«Folk snakker om «Det fjerde trimester»… Hva betyr det egentlig?…»

Litt om hva begrepet «Det fjerde trimester» innebærer

Det fjerde trimester er et begrep som ofte brukes for å beskrive de 3 første månedene av babyen sitt liv ETTER at babyen har kommet ut av mammaen sin mage. Da har jo babyen (eller, de fleste i allefall) tilbragt første, andre og tredje trimester inni mammaens mage og blitt vant til livet inni der. Men så er det på tide å møte den store verden.

Dette er en periode som vil være preget av enorme endringer for babyen. Vi kan vel si at dette er den aller største endringen i ethvert menneskes liv..! Endringene vil foregå både:

• Inni babyens kropp
• I babyens omgivelser

Disse endringene skjer veldig brått og plutselig for babyen. Vi foreldre har jo visst om termindatoen en stund og går og forbereder oss. Men babyen ligger der inne trygt og godt og aner fred og ingen fare. Fødselen kommer like overraskende på babyen om han kommer ut før eller etter termindatoen..!

Endringene som foregår hos babyen i det babyen blir født er altså nokså voldsomme og kommer brått på. Her er det ingen gradvis tilvenning, slik som når et barn skal begynne i barnehagen. Det går ikke an å komme ut i verden «på besøk» en time eller to for så å krype inn igjen. Niks. Her er det ingen vei tilbake til livmoren…

Hva innebærer denne brå overgangen for babyen?

Babyen må plutselig forlate den trygge og innmari stabile tilværelsen inni livmoren. For noen babyer ser dette ut til å gå nokså greit! Dette gjelder særlig de babyene som helt fra starten av ser ut til å ta det meste veeeldig med ro. De er liksom litt «chill» av personlighet… Dette handler blant annet om babyens personlighet, temperament og om alt det fysiske går smooth og knirkefritt (du vet, fordøyelse og sånt). Mens for andre babyer blir denne overgangen mer overveldende rett og slett. Her er babyer veldig forskjellige…

Hva kjennetegner den nyfødte babyen?

Det som  kjennetegner oss mennesker som art er at vi har en helt fantastisk stor og kompleks hjerne – allerede i det vi blir født! Det nyfødte barnet har allerede helt fantastiske egenskaper og evner til læring og kontakt. Dette kan vi observere helt fra starten av –  bare vi vet hva vi skal se etter! Du kan lese mer om den fantastiske babyhjernen i denne artikkelen! Motorikken vår er imidlertid litt mer umoden i dèt vi blir født. Eller – vi kan i allefall si at den nyfødte menneskebabyen er i allefall nokså avhengig av hjelp til det meste. Vi har et veldig svært hode i forhold til kroppen – og musklene våre er ikke i stand til å holde oss oppreist – så her er vi nokså hjelpeløse i starten.  Det nyfødte barnet er ganske så avhengig av hjelp og støtte fra sine foreldre på ulike måter:

• Babyens kropp: Babyen trenger mye støtte og hjelp for å klare å ta til seg næring, og mange babyer kan trenge en del støtte rundt kroppen for å finne roen, for eksempel i stellsituasjon (å ligge helt naken på stellebordet kan være vanskelig å takle for mange nyfødte) eller når de skal sove.

• Kroppslige prosesser er «under opplæring»: Babyen må plutselig begynne å puste,  koordinere pusting og svelging,  regulere temperatur, fordøye melk osv. Babyen har behov for at melken kommer passe fort, babyen trenger at vi avpasser påkledning, og babyen har kanskje litt behov for litt hjelp når luft har funnet veien ned i fordøyelsessystemet…
• Regulering av følelser: Nyfødte går ofte raskt i «krisemodus» om de opplever et eller annet ubehag. Da trenger de hjelp av foreldre for å klare å finne roen igjen…

Alt dette innebærer at vi trenger mye hjelp og støtte fra foreldrene våre helt i starten. Sammenlignet med endel andre pattedyr er vi i grunnen nokså hjelpeløse. Ta for eksempel en kalv som fødes: Bare en knapp time etter at kua har født stavrer den seg på beina helt selv og finner frem til juret. Ikke lenge etter kan kalven løpe rundt på egen hånd. Vi mennesker trenger ganske så mye mer hjelp rett og slett…

Det som imidlertid er helt unikt med oss mennesker er jo det at den store, flotte hjernen vi er født med – den gjør at det nyfødte mennesket allerede har masse evner og egenskaper – allerede ved fødsel. Og de første 3  årene av livet utvikler hjernen seg i en forrykende fart! Dette er innmari fascinerende å følge med på – helt fra dag 1!

Så hvordan er det for babyen å komme ut i den store verden?

Vel, vi kan jo egentlig aldri helt vite hva en baby opplever og tenker. Men ved at vi reflekterer litt over hvordan tilværelsen til babyen kan ha vært inni magen, kan det kanskje bli litt enklere å forstå hva overgangen til livet utenfor magen innebærer:

• I magen var temperaturen dønn stabil. 37 grader. Kun med maks en halv grad variasjon fra morgen til kveld. Dette ble radikalt forandret idet babyen kom til verden. Plutselig måtte hjernens eget tempeaturreguleringssystem begynne å jobbe for fullt for å skape balanse…
• I magen fikk babyen mat kontinuerlig! Via navlestrengen fikk babyen alt han trengte – hvert eneste sekund! Etter fødsel måtte babyen plutselig begynne å spise, svelge, fordøye og bæsje… En svær jobb altså…
• I magen slapp babyen å puste for å få oksygen. Oksygentilsførselen ble sikret gjennom navlestrengen. Dette måtte jo også brått endres idet navlestrengen ble kuttet. Plutselig måtte babyens lunger og hjernens pustesenter ta seg av dette med å sikre nok oksygen til kroppen.
• I magen var det innmari bråkete. Der var det en jevn dur av tarmlyder og blodgjennomstrømminger, mens skarpe, brå lyder ble litt dempet av fostervann. Mens idet babyen ble født ble han plutselig utsatt for skarpere lyder, og kontrasten mellom stillhet og lyd ble med ett veldig mye større.
• Lyset var litt dempet i mammas mage. Mammas mage fungerte som et fint filter mot skarpt dagslys. Lyset ble plutselig mye mer intenst idet babyen ble født.
• Livet i magen var en gyngende tilværelse. Hver gang mamma bevegde på seg ble babyen bysset og gynget så deilig. Da babyen ble født ble han kanskje plassert i en helt stillestående seng. Det er ikke alltid så lett for en nyfødt baby som er vant til timesvis med gynging…
• I magen var det innmari trangt, i allefall de siste ukene. Livmoren gav ikke babyen noe plass til å turne eller strekke på kroppen. Babyen ble holdt samlet som en ball, eller samlet i det vi kaller «fosterstilling»: Hender og bein samlet tett inntil kroppen. Om babyen skvatt til av en skarp lyd slik at mororefleksen kicket inn, ble hendene likevel holdt tett inntil kroppen. Dette ble totalt forandret da babyen ble født inn i en stor og grenseløs verden… Plutselig måtte babyen begynne å kontrollere både armer, bein og et stort, tungt hode…

Vi kan også tenke oss at den nyfødte babyen på en måte er litt «filterløs». Babyen tar liksom inn alle inntrykk uten å klare å sortere… Lys, lyd, berøring, lukt… alt blir lett et salig kaos for den lille som er vant til en veldig skjermet tilværelse i mammas mage…

Så hva kan dere foreldre så gjøre for å hjelpe babyen så hun får en litt smooth overgang til livet utenfor magen…?

Ok, så dere kan ikke putte babyen tilbake i livmoren… Men dere kan forsøke å lage en litt «livmoraktig» tilværelse ved å ta litt ulike grep… Dere kan:

• Støtte og «samle» babyen både under stell og bad om han blir oppkavet og stresset (for eksempel kan en av foreldrene holde babyens armer litt samlet inntil kroppen og la babyen få suge på en finger, mens den andre jobber med å rengjøre rumpa)
• Ha babyen mye inntil dere den første tiden, aller helst hud mot hud de første dagene (også kalt kenguruomsorg)

• Bære babyen i bæretøy (sevideoer og artikler om babybæring)

• Svøpe babyens armer/skuldre dersom dere ser at hun blir stresset, har veldig hakkete, kaotiske armbevegelser og strever å roe ned og sove (se artikler og videoer om svøping). NB: Når babyen er våken og tilfreds er det viktig at han får ha armene fri! Da trenger babyen å kunne øve seg på å koordinere armer og bein!

• Lage soveplassen litt tett, trygg og trang for babyens kropp, men luftig og oksygensrikt for ansikt og luftveier
• Skjerme babyen for skarpt lys dersom dette virker forstyrrende for babyens søvn
• Benytte stemmen, musikk eller white noise for å gi babyen en jevn dur av lyd når babyen strever med å roe seg ned eller skal sove. Dette blir litt slik vi kan tenke at det var i mammas mage (les om white noise her).
• Gi babyen noe å suge på – også utenom måltider. Dette hjelper babyen å finne roen. Helt i starten kan dette gjerne være en finger. Etter hvert begynner en god del babyer med smokk.

Men husk: Babyer i det fjerde trimester er like ulike som vi voksne er ulike! De liker ulike ting. De roer seg av ulike tiltak. Så like viktig som å forsøke tips fra en liste over hva som kan hjelpe en baby i det fjerde trimester er det å bli kjent med akkurat DIN baby. Og finne ut hva akkurat HUN liker og finner ro og trøst i.

Du kan høre Maria Bakkeid snakke om «Det fjerde trimester» i denne podcastepisoden hos Foreldrerådet.