Stikkordarkiv: søvnvansker

Litt informasjon om stramt tungebånd

«Man lærer ikke om dette på doktorskolen»

– sitat Dr. Stein Helge Glad Nordahl –

I november 2016 hadde NRK et nyhetssak om et såkalt “ukjent inngrep” som gjorde at en liten baby sluttet å gråte. Det ukjente inngrepet var klipping av et stramt tungebånd. Mange, både fagfolk og foreldre, vil hevde at dette slettes ikke er noe ukjent inngrep, stramt tungebånd har mange fått behandlet, også for mange år siden. Vi må imidlertid vite at tungebåndet kan være stramt både foran på tungen og lenger bak. Det er her det begynner å bli vanskelig… Man snakker gjerne om at barnet har et fremre og et bakre tungebånd. Dette betyr det ikke at vi har to tungebånd – disse begrepene sier bare noe om hvor på tungen det er redusert bevegelighet.

Tradisjonelt sett har stramt tungebånd vært en vurdering av det fremre,  (på fagspråket: anterior) og synlige tungebåndet. Da vil man ofte se en tydelig streng (som et seil, enten nokså tynt eller mer tykt og «kjøttfylt») under tungen når babyen gråter eller beveger tungen. Man kan også se den typiske “hjerteformen” på tungen når barnet forsøker å løfte den eller når babyen gråter. Dette har vært vanlig å behandle på barselavdelinger, poliklinikker, og før i tiden var det også mer vanlig å klippe tungebånd på helsestasjoner.

Når man snakker om det bakre (på fagspråket: posterior) tungebåndet, er det snakk om det samme båndet som det fremre, bare at det befinner seg lengre bak på tungen. Dette har fagfolk de senere årene begynt å vie større oppmerksomhet. Det er ikke mange år siden man fikk kunnskap om hvordan babyens tunge faktisk beveger seg under amming. Dette har man de senere årene kunnet se på ultralyd. Man ser at et stramt bånd bak på tungen kan forhindre tungens bevegelighet. Hos spedbarn med en normalt bevegelig tunge ser man at tungen kommer utenfor barnets gummer, former seg som en kopp rundt brystet og lager en bølgebevegelse som sørger for effektiv utmelking av brystet. Denne bevegelsen gjør imidlertid ikke en tunge med redusert bevegelighet.

Studier viser at så mange som opptil 11% av alle spedbarn som blir født kan ha stramt tungebånd, dette vil i Norge si opptil ca 6000 barn årlig i Norge. Det vi ikke vet nok om foreløpig, er hvem av disse som trenger å få behandlet tungebåndet. Hvordan et stramt tungebånd gir seg utslag er nemlig svært individuelt fra baby til baby… Det er dette som gjør dette fagfeltet så utrolig vanskelig…

Du kan lese en artikkel fra Dagens Medisin (fra 2016) om stramt tungebånd her.

Det er mye som gjør denne diagnosen vanskelig å stille:

  • For det første: Leger må faktisk lære om dette komplekse fagfeltet for å kunne diagnostisere det. Det er derfor viktig å vite at det ikke er uvilje fra leger som gjør at de overser dette problemet. Her er det mye på gang i flere ulike fagmiljøer i Norge. Både Norsk Kompetansesenter for Amming, Øre- nese- hals-leger, barneleger, samt ulike avdelinger ved flere sykehus har begynt et arbeid for å kunne diagnostisere og hjelpe disse barna og foreldrene deres. Norsk Barnelegeforening har dette som tema på sitt vårmøte i juni 2019. Selvsagt er det også like viktig at helsesøstre og jordmødre har kompetanse på dette, da de ofte har den tetteste oppfølgingen av barna, og det er de som veileder i amming. Her trenger vi økt forskning, økt kunnskap, og kunnskapen må spres i riktige fora. Dette tar tid, men mye er på gang (mer om dette lenger ned i artikkelen).
  • Det er ulike grader av stramt tungebånd. Dette gjelder både de fremre og mer synlige tungebåndene, men også de bakre, såkalt “skjulte” tungebåndene. Å kunne diagnostisere og vurdere hvem som faktisk bør klippes krever erfaring og kunnskap både om tungens anatomi og fysiologi, dens bevegelighet, samt om amming og hva som kreves for en vellykket amming.
  • Ikke alle som har stramt tungebånd får symptomer. Dette kan nok skyldes mange ulike faktorer. Mors perfekte “Medela-formede” brystknopp, mors evne til å produsere melk, mors utdrivingsrefleks, samt barnets evne til å kompensere kan spille inn… I tillegg vil symptombildet variere veldig fra barn til barn og fra mor til mor…
  • Da kunnskap om bakre tungebånd er såpass nytt, mangler fagmiljøene store oversiktsstudier som sier noe om effekt av klipping/behandling. Enkeltstudier er ikke nok til å endre medisinsk praksis: Man må se på mange studier av mange nok barn for å kunne lage nasjonale retningslinjer innenfor et fagfelt. Det betyr ikke at klipping ikke har effekt! Det betyr bare at det tar tid å få endringer som også innbefatter det offentlige helsevesenet.

Tegn på at et barn kan ha kort tungebånd

Tegnene på at et barn kan ha kort tungebånd varierer som sagt veldig. Men her er noen av de vanligste tegnene (Husk: selv om barnet har et eller flere av disse tegnene trenger ikke årsaken være stramt tungebånd…):

  • Mor har vedvarende smerter ved amming og får såre brystvorter på tross av at fagfolk som hjelper henne med ammingen vurderer ammeteknikk som tilfredsstillende. Brystvorten er ofte skjev rett etter amming.
  • Barnet har vansker med å holde sugetaket, det glipper og mister taket på brystet ofte. Ofte kan man høre “klikkelyder” ved amming. De svelger ofte mye luft.
  • Barnet kan være urolig ved brystet eller virke slapt og ha lange, hyppige måltider (evt. drikker bare den første melken som kommer ved den første, kraftige utdrivingen).
  • Barnet kan bli urolig, få symptomer på refluks, de blir gjerne betegnet som “kolikkbarn” (dvs. barnet preges av mye gråt, uro, og strever med søvn).
  • Mor kan få sopp og brystbetennelse, barnet kan også få sopp.
  • Barnet kan få dårlig vektoppgang (NB: Ikke nødvendigvis i starten! Og noen barn har god vektoppgang på tross av stramt tungebånd!).
  • Barnets lepper bretter seg ikke utover ved amming, barnet har vansker med å gape høyt.
  • Man kan oppleve lignende symptombilde som når mor har såkalt overproduksjon av melk.
  • Barn som flaskemates kan ha svært urolige måltider og kan svelge mye luft.
  • Barnet kan streve med overgangen fra melk til fast føde.

Så hva gjør man hvis man opplever at man kan hake av for flere av disse symptomene, og man mistenker at barnet har kort tungebånd? For det første er det viktig å få god ammeveiledning. Virkelig god ammeveiledning.

Man kan få ammeveiledning:

  • På barsel etter fødsel (Viktig: Spør, spør, spør! Mas på folka som jobber der om du strever! Det er så viktig å få nok hjelp i starten!)
  • På helsestasjonen (Om du strever veldig: Spør om noen på helsestasjonen har videreutdanning i amming!)
  • Hos Ammehjelpen
  • Noen steder kan man oppsøke private ammeveiledere

Norsk kompetansesenter for amming har laget et skjema som skal hjelpe helsepersonell til å gjøre en systematisk kartlegging av en ammesituasjon; en ammeobservasjon. Dette krever at man tar seg god tid, minimum en time! Dette skjemaet finner man her.

Det er viktig å huske at de fleste barn ikke har stramt tungebånd! Mange som strever med smertefull amming strever altså på grunn av andre årsaker enn barnets tungebånd. Her handler det blant annet om å få god og kyndig ammeveiledning. Noen får dette på barsel, andre får det på helsestasjonen, andre får det via ammehjelpen eller via private ammeveiledere.

Dersom man på tross av god ammeveiledning ikke opplever bedring i ammesituasjonen, eller at man opplever noen av overnevnte problemer, kan man be om å få en vurdering av barnets tungebånd. Da kan fagfolk benytte denne prosedyren.

Du kan se video av undersøkelse av tungebånd her og her.

Der det er forsket på tungebånd brukes et skåringsverktøy som kalles Hazelbaker, les mer om dette her. Dette er altså et verktøy som en lege, helsesøster eller jordmor kan benytte seg av i undersøkelsen av tungen.

Et annet scoringsverktøy er The British Tongue Assessment Tool, dette kan du lese mer om her og her. 

Husk: Det er bare helsepersonell med oppdatert kunnskap om stramt tungebånd som kan diagnostisere stramt tungebånd hos din baby og gi råd og veiledning om DITT barns helse. Dette er et komplekst og sammensatt fagfelt.

Hva er et god nok klipp…?

Hva som er et godt nok klipp er nok noe mange både foreldre og helsepersonell gjerne skulle hatt svaret på. Noen erfarer at ammeproblemer forsvinner ved å få klippet kun det fremre tungebåndet. Andre erfarer at det fremre ble klippet to ganger, for deretter å måtte klippe det bakre med såkalt “diamantklipp”, da løsnes tungens feste mot munngulvet også ut på siden og tungen løsnes dermed mer fra tungebunnen. Ulike barn og mødre opplever ulike problemstillinger. Dette er ikke noe enkelt fagfelt… Det vil derfor være vanskelig, også for de dyktigste fagpersonene, å gi noe prognose for det enkelte barn.

Den danske ergoterapeuten Ulla Lebahn laget i 2018 en spørreundersøkelse blant 43 foreldre til barn som hadde fått diagnostisert og behandlet stramt bakre tungebånd. Du kan lese resultatene av spørreundersøkelsen her. (NB. Det presiseres at dette er en smal undersøkelse basert  på foreldres egne vurderinger, og at resultatene ikke nødvendigvis kan sees som et uttrykk for en generell tendens).

Mange foreldre opplever at det er vanskelig å få hjelp hos fagfolk om de opplever at babyen kan ha stramt tungebånd. Er dette noe som vil bli lettere?..

For en tid tilbake begynte en gruppe bestående av flere ulike fagfolk å jobbe med å lage en nasjonal fagprosedyre for hvordan man skal behandle stramt tungebånd i Norge. Som tidligere nevnt krever dette masse gjennomgang av forskning, dette er arbeid som tar tid. Her er en foreløpig anbefaling for barneleger om stramt tungebånd hos nyfødte.

Lege ved kompetansesenter for Amming, Solveig Thorp Holmsen er i gang med forskning på Stramt tungebånd.

Referanser:

Ann Magrit Lona, helsesøster og ammeveileder, Trondheim kommune

Ola Didrik Saugstad, “Barnelegen”, 2017, Spartacus forlag

http://www.drghaheri.com

http://www.kiddsteeth.com/articles.php

http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/11/15/-leger-har-lite-kunnskap-om-utbredt-problem/

http://pediatrics.aappublications.org/content/110/5/e63/T1

https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/Nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming/Documents/Skjema-Ammeobservasjonsskjema.pdf

http://www.fanamedisinske.no/behandlinger/ore-nese-hals/stramt-tungeband

https://drghaheri.squarespace.com/downloads?fbclid=IwAR02zb28qXD1tisMceUYELb_-wz5_yF-pfTCw1JtmztJxI28CWLAVsGAm_Q

https://www.youtube.com/watch?time_continue=16&v=Y3Y_tofd3_U

https://www.youtube.com/watch?v=5opSbXvL7yQ

https://www.youtube.com/watch?v=AXiB8ODw45s

Øvelser etter tungebåndsklipp (av Dr. Kotlow):

https://www.youtube.com/watch?time_continue=439&v=xk-hXwCk6Gc

Etterbehandling etter klipp (av Dr. Ghaheri):

https://drghaheri.squarespace.com/aftercare

Om nasjonal fagprosedyre:

https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/pabegynte/stramt-tungeband-diagnostisering-og-behandling-hos-spedbarn-og-barn?fbclid=IwAR2qw_D0Vu2Y66pOj477-z-MNkbh4RtmX4Jhq7wi4JjYaczi3EQZFqrzWes

Verktøy for vurdering av tungefunksjon:

https://baynav.bopdhb.govt.nz/media/2345/20170816-bristol-tongue-assessment-tool-btat.pdf

Podcaster om tungebåndsproblematikk:

Foreldrerådet, «Tungebånd med barnelege Annette Resch»:

https://www.acast.com/foreldreradet/tungebandmedbarnelegeannetteresch

The Easy Baby Podcast, «Tongue and Lip Ties with Lactation Specialist Samantha Crompton»:

https://marinuschiropractic.co.za/2016/10/12/the-easy-baby-podcast-ep12-tongue-and-lip-ties-with-sr-samantha-crompton/

Bli medlem i Lillemini Les 99,-/mnd