Stikkordarkiv: plager

Barnelege Laila Hovind Aaserud svarer på spørsmål om babyer og allergier

Laila Hovind Aaserud er spesialist i Barnesykdommer (fra 1990). Og har i tilegg godkjent kompetanse allergologi (allergi, astma/lungesykdommer og eksem) fra Den norske Legeforening. Hun har tidligere jobbet ved Barneavdelingene på Ullevål og Aker Sykehus, Barneallergiseksjonen Ullevål Sykehus og 3 år i fordypningsstilling ved Voksentoppen Institutt for astma, allergi, eksem og lungesykdommer/Rikshospitalet. Hun jobber nå ved Barneallergiklinikken (Smestadbarnelegene). Laila har svart på noen spørsmål om allergier hos babyer.

Stemmer det at kumelkproteinallergi er den vanligste allergien hos babyer? Hvilke andre allergier er vanlig?

Kumelkproteinallergi er den vanligste årsaken til fødemiddelallergi hos barn under ett år. Noen reagerer også på: egg, fisk, hvete, soya, nøtter.

Hva er de viktigste tegnene på kumelkproteinallergi?

Vi skiller mellom:

1. Straksallergiske reaksjoner hvor det typisk kan være:

  • umiddelbar elveblest
  • opphovning på lepper eller i ansiktet
  • umiddelbart oppkast
  • pustebesvær

2. Senreaksjoner hvor symptomene kan være:

  • mye gråt
  • mistrivsel
  • dårlig vektoppgang
  • uro
  • uttalte søvnproblemer
  • inntrykk av magesmerter
  • kolikk
  • uttalt gulping
  • sprutoppkast
  • refluks
  • endret avføringsmønster – diare/slim/blod eller forstoppelse
  • eksem som ikke er lett å holde i sjakk
  • stadige øvre og nedre luftveisinfeksjoner

Er det vanlig at en baby har diffuse symptomer?

Det kan det være, det spørs på «øynene som ser»…

Hva er forskjellen på allergi og intoleranse?

Per i dag bruker vi betegnelsen allergi på både straksallergisk reaksjon og det vi kaller senreaksjon når det gjelder fødemidler. Disse reaksjonene involverer immunapparatet.

Intoleranse involverer per definisjon ikke immunapparatet. For eksempel ved laktoseintoleranse der enzymet laktase som skal spalte laktose ikke skilles ut i tilstrekkelig grad fra slimhinnen på 12-fingertarmnivå. 70% av verdens befolkning mister gradvis evnen til å spalte laktose på slikt grunnlag en gang, gjerne mellom 3-12-års alder (=primær laktoseintoleranse). Mens de fleste som er nordiske beholder laktosespaltende evne gjennom hele livet.

Merk: Morsmelk har laktose som en av sine hovedbestanddeler så det er sjeldent at babyer ikke tåler laktose.

De som blir syke av cøliaki (rammer 12-fingertarmens slimhinne) kan miste evnen til å spalte laktose (= sekundær laktoseintoleranse), og så tåle laktose igjen senere når tarmen er frisk med glutenfri diett.

Hvor raskt etter fødselen kommer vanligvis symptomene på allergi hos en baby?

Noen av de mest følsomme får symptomer selv på fulllamming med morsmelk der mor inntar melkeproteinholdig mat, mens andre får det først når det introduseres morsmelktillegg (f.eks NAN/HIPP) eller som grøt med melkepulver.

Merk: De fleste industrifremstilte grøter har melkepulver tilsatt, det er de som lages kun på vann).

De som reagerer på egg viser symptomer oftest når de selv spiser egg i mat, det er færre som opplever symptomer om mor som ammer spiser egg, men det er også mulig.

Bør foreldre selv begynne å kutte kumelk (eller andre matverer) i kostholdet? Eller bør det skje i samråd med lege eller barnelege?

Det er alltid lurt å gjøre det i samråd med helsepersonell med kunnskap om barn; mange får sine første råd hos helsesøster gjerne da med henvisning til barnelege fortløpende for videre oppfølgning.

Hvor mange uker bør man kutte kumelk? (Fra mors kosthold eller benytte kumelkfri mormelkserstatning?)

Minimum 6 uker.

Bør man kutte soya når man først kutter kumelk (I tilfelle: Hvorfor?)

Det er oftest kumelkprotein som er årsak, men det kan for noen også være soyaprotein, hvete/korn mm.

Er det mulig å teste et spedbarn for allergi? Hvis ja: I hvilke tilfeller gjøres dette?

Det er erfaringsmessig mere usikkert med allergitester hos de aller minste, men noen slår absolutt ut i tester uansett om det er helt tidlig. Spesielt straksallergiske reaksjoner viser seg i tester, mens de såkalte senallergiske (=cellemedierte) reaksjonene ikke vises direkte i blodprøvetestene eller i prikktester. Noen ganger vil barn med mye magesmerter/refluks ha utslag ved Hemofectest av avføring – som tester på mikroskopisk blod.

Hva bør være førstevalget av kumelkfri mormelkserstatning? Og hvorfor?

Førstvalg er det vi kaller hydrolysater: (eks. Nutramigen, Althera, Pepticate). Der er kumelkproteinet varmebehandlet og hydrolysert slik at proteinstrukturen endres og immunapparatet ikke kjenner det igjen som allergent. De barna som kan klare seg med slik erstatningsprodukt vil oftest være de som tåler morsmelk tross at mor inntar noe melkeprotein i sitt kosthold.

De sykeste barna med mye symptomer fra magen med blod og slim i avføring, tåler heller ikke hydrolysater, men må over på det som kalles aminosyrebassert erstatning. (eks. Neocate, Alfamino, Puramino). Der må mor også være 100 % uten kumelkprotein i sitt kosthold.

Merk: Det er viktig at riktig erstatningsprodukt blir valgt, ikke minst av hensyn til pris/utgifter for våre felles velferdskroner: Aminosyrebasert tillegg koster 3 ganger så mye som hydrolysat! Blå resept gjelder etter søknad til HELFO, men i siste instans er det velferdskronene våre som går med, så det er viktig å velge riktig.

Er det vanlig at barn med kumelkallergi har refluks? I tilfelle: Hvordan kan denne sammenhengen forklares?

Allergi for kumelkprotein kan påvirke tarmens bevegelse (også kalt peristaltikk – tarmen er som en ringmuskulatur som masserer maten gradvis nedover i tarmsystemet) og kan gi økt trykk tilbake mot mage/spiserør. Noen av de sykeste barna kan også få allergiske forandringer i selve spiserøret og det gir svelgproblemer og økt oppgulp/refluks.

Bør alle barn med allergi følges av barnelege?

Ideelt sett ja. På landsbasis er det nok kanskje vanskeligere grunnet for få barneleger og stor pågang til den enkelte barnelege.

Hvor viktig er det å få råd/oppfølging av ernæringsfysiolog?

Ernæringsfysiologer er stort sett KUN tilgjengelig gjennom sykehusavdelingene, de jobber sjeldent privat, men mange får god hjelp av å ringe til produsenten for det erstatningsproduktet de bruker. Produsenten har oftest ernæringsfysiologer ansatt og de veileder gjerne vet jeg.

Vi anbefaler tran 5ml (kan røres ut i grøt evt.) til alle barn som utelater melk i kosten og det er viktig med hvit fisk som kilde til jod når man ikke drikker melk. Det er også viktig med ekstra fett i kosten for de som utelater melk, for eksempel melkefri margarin eller andre matoljer (kan tilsettes i grøt).

Hvordan bør provokasjon med kumelk foregå om man har fått påvist allergi? Bør man ha oppfølging underveis?

For de fleste er det svært god prognose for å utvikle toleranse i løpet av 1-2 leveår. De med straksallergisk reaksjon har en tendens til å vare lengre enn de med cellemediert reaksjon som generell regel (med unntak).

Om det er alvorlige allergireaksjoner (vil helst være de som har reagert straksallergisk) skal provokasjon foregå i nært samarbeid med legen, og evt. veiledet av nye prikktester/blodprøver.

Om det er såkalt senreaksjoner (cellemediert kumelkproteinallergi) der man har erfart magesymptomer kan det gjerne forsøkes små mengder varmebehandlet melk – som litt smør, en liten bit ost elller en liten teskje grøt med melkepulver hjemme.

Merk: Noen barn får rødme rundt munnen (noen ganger og ikke andre ganger) om de spiser mat som inneholder mye histamin og lignende aktive stoffer. For eksempel citrus, tomat/ketchup, friske jordbær, kaviar, mat med sterke farger i rødt, oransje, gult. Dette er ikke spesifikk allergi, kun uttrykk for mere reaktiv og følsom hud hos de minste.