Stikkordarkiv: nyfødt

Noen vanlige ting foreldre lurer på de første dagene med babyen

Hvordan de første dagene med en nyfødt baby arter seg vil selvsagt være veldig ulikt fra familie til familie.
– Det er avhengig av hvordan fødselen gikk.
– Det er avhengig av om baby og mamma er friske.
– Det er avhengig av babyens temperament og personlighet.
– Det er avhengig av hvordan ammingen forløper.
Og mye mer…

De første dagene dukker det ofte opp mange spørsmål om babyen… Denne artikkelen tar for seg noen vanlige temaer foreldre ofte har spørsmål om de første dagene etter fødsel. Noe vil kanskje være relevant på sykehuset, og noe vil kanskje bli mer relevant etter at man har reist hjem.

Spising og vekt

Selvsagt, mange av spørsmålene i starten vil ofte dreie seg om å få i babyen mat. Dette finner du mer informasjon om i våre artikler om Amming (medlemsartikkel) og Flaskemating (medlemsartikkel). Ikke minst finner du enormt mye god informasjon om amming på Ammehjelpen.no (artiklene under «ammestart» er fine å lese seg opp på før fødsel).

Det er også nyttig å vite om denne sjekklisten utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for amming. Her finner du konkrete tegn som indikerer om babyen får i seg nok mat, blant annet sier det noe om:

  • Hvor mange måltider barnet minimum bør ha per døgn
  • Hvor våte bleier barnet bør ha i løpet av den første uka (dette utvikler seg underveis i starten)
  • Hvordan bæsjen bør se ut og utvikle seg de ulike dagene
  • Hva som er tegn på at amming går bra
  • Hva som er grunn for å kontakte helsestasjonen

Det er verdt å vite at Helsedirektoratets retningslinjer for barselomsorg gir klare retningslinjer for hvordan babyens vekt skal følges opp etter fødsel. Dette skal ivaretas av sykehuset og helsestasjonen. Alle babyer skal veies:

  • Ved fødsel
  • Ved 2.-4. levedøgn
  • Ved 7-10 dager

Det er vanlig at babyer går ned +/- 10 prosent av fødselsvekten rett etter fødsel. Dette tåler friske barn helt fint. Vektens skal følges svært nøye av helsepersonell til man er sikker på at barnet har begynt å gå opp i vekt. Hvor lang tid det tar før babyen når igjen fødselsvekten vil variere noe. Men mange terminfødte, friske barn vil nå igjen fødselsvekten i løpet av 4-7 dager. Noen bruker imidlertid noe lengre tid av ulike årsaker. Disse babyene skal selvsagt følges ekstra nøye.

Illustrasjon: helsedirektoratet.no

Viktig: Ikke nøl med å ta kontakt med helsestasjonen din om du har bekymringer om din lille!

Hodet klarer ikke alltid å ta inn all informasjon om amming…

Alle gravide og fødende i Norge skal få god informasjon om amming og sugetak. Men det er ikke alltid at «hodet er påkoblet» akkurat når man sitter der med fagpersonene… En video derimot – den kan man se flere ganger! Denne youtube-videoen om å få til et godt sugetak av Tonje Gurrik er gull verdt å se flere ganger. (Se den gjerne sammen som par! Partner har en viktig rolle når ammingen er i startgropen!) Videoen gir en viktig innføring i noen grunnprinsipper som er verdt å vite om før man begynner å amme. Merk deg begrepet «Hamburgergrepet»!

Det er også viktig å vite om det som kalles «tilbakelent amming». Dette kan hindre ammeproblemer som ømme, såre brystvorter, da det gjør det lettere for babyen å få et godt sugetak. Be om å få guiding i dette allerede på sykehuset! Og les og se videoer om tilbakelent amming på Ammehjelpen.no

Se gjerne:

For noen vil ammingen gå seg nokså raskt til, for andre tar det litt tid før både baby og mammaen får dreisen på ammingen, noen ender opp med delamming (både bryst og flaske) en kortere eller lengre periode, og for noen blir flaskemating det beste alternativet. HUSK: Alle disse alternativene er ok! Du gjør ditt beste! Babyen gjør sitt beste. Her er det veldig ulikt hva man ender opp med! Og det er ok!

Noen ammetips og lenker til artikler og videoer for de første dagene etter hjemreise:

Mange vil oppleve brystspreng rundt dag 2-4 etter fødsel. Da er gjerne brystene ømme og harde som murstein og det kan være skikkelig vanskelig for babyen å få til å suge! Da er det veldig viktig å vite om at det finnes «førstehjelp» for brystspreng! Noen stikkord her er:

  • «Cottermans grep». Her finner du Ammehjelpens gode artikkel om Cottermans grep, den inneholder også en veldig fin video av Tonje Gurrik som viser hvordan man myker opp brystet med Cottermans grep.
  • Håndmelking (Merk: Ikke pumping! Det kan gjøre vondt verre akkurat i denne fasen). Å håndmelke ut litt melk så det blir litt lettere for babyen å få tak kan hjelpe noen etter å ha benyttet Cottermans grep. Håndmelking er det veldig lurt å få litt opplæring i på sykehuset. Hvis ikke du rakk det: Her finner du ammehjelpens artikkel om håndmelking. Den inneholder også en video som viser hvordan man håndmelker.
  • Her finner du Ammehjelpens artikkel om brystspreng (hva det skyldes og hva du kan gjøre).

Om det går litt tregt med ammingen i starten- og babyen trenger mat fra noe annet enn brystet noen døgn:

I noen tilfeller tar det litt lenger tid før mammaen får melk (for eksempel ved keisersnitt eller om man har mistet mye blod ved fødsel). Det kan også være forhold ved babyen som gjør at babyen er sugesvak. Da kan det være nødvendig at babyen får melk fra noe annet enn brystet noen døgn (i tilegg til å få suge flere ganger daglig på brystet). Her vil det være nyttig å benytte koppmating, i stedet for å introdusere flaske. Dette handler om å redusere faren for sugeforvirring – en baby som kjapt blir introdusert for flaske vil kunne ha vanskelig for å suge fra brystet etterpå, dette fordi dette krever to helt ulike sugekenikker. Da vil det være gunstig å heller tilby babyen melk (utpumpet morsmelk eller morsmelkserstatning) fra en kopp! Dette høres kanskje rart ut, men babyer er helt og fullt i stand av å drikke fra en liten kopp, bare man benytter riktig teknikk. Du kan lese mer om dette hos Ammehjelpen i denne artikkelen, og her(youtube) og her(youtube) kan du se videoer av koppmating. Kopper til mating av babyer fås på barselavdelinger og fås kjøpt på apotek.

Foto: www.medela.com

Noen tips når dere trenger ammehjelp:

  • Det er en stor fordel at både mamma og pappa/medmor deltar under ammeveiledning av helsepersonell! To hjerner husker bedre enn en! Pappa/medmor får ofte med seg andre tips og annen info enn mammaen gjør – og motsatt.
  • Spør om pappa/medmor kan filme deler av ammeveiledning om dere tror det kan være nyttig!
  • Ikke vær redd for å spørre. Spør ofte nok! Ingen spørsmål er dumme! Og ofte må man kanskje spørre om det samme flere ganger, fordi hodet er litt i ørska disse dagene. (ofte både hos mamma og pappa/medmor)
  • Ikke gi dere med å stille spørsmål og etterspørre veiledning før dere føler dere har lært nok! Både mens dere er på sykehuset og etter hjemreise.
  • Ofte vil helsepersonell gi litt ulike svar og ulik veiledning. Prøv å legg merke til om det er en eller to dere føler dere har mer tiltro til. Velg noen få dere hører på – og gå for de tiltakene som dere tenker høres mest fornuftig ut!
  • Om man virkelig opplever ammingen vanskelig, og man ikke kommer i mål med de «vanlige» rådene man får fra helsepersonell kan det være nyttig å be jordmor eller helsesøster om å foreta en grundig ammeobservasjon. Dette kan være svært nyttig for å forsøke å finne årsakene til at man strever. Nasjonalt kompetansesenter for amming har utarbeidet et ammeobservasjonsskjema til bruk ved ammeveiledning. Her må det settes av god tid.
  • Mange kan trenge ammehjelp gjentatte ganger. Dette er veldig naturlig, for ammesituasjonen endrer seg veldig raskt den første tiden. Nye problemer kan liksom oppstå fra dag til dag. Trenger du ammehjelp kan du kontakte:
    • Sykehuset der du fødte. Flere sykehus har en amme poliklinikk hvor man kan få hjelp på dagtid. Du får kontaktinfo til barselavdelingen og evt amme poliklinikk når du reiser fra sykehuset!
    • Helsestasjonen. Etter at du har kommet hjem kan du kontakte din lokale helsestasjon. Er du i tvil om hvilken helsestasjon du tilhører? Google: «helsestasjon» og navnet på din kommune. Ring til en helsestasjon, og du vil bli satt over til riktig helsestasjon!
    • Ammehjelpen. Ammehjelpen er en stor frivillig humanitær organisasjon som gir gratis veiledning og støtte til ammende mødre. Ammehjelpere er ikke helsepersonell (noen har helsefaglig utdanning). Men har ammeerfaring og gjennomgår et pensum og en prøve for å bli ammehjelpere. De fleste ammehjelpere er tilgjengelige utenom helsestasjoners åpningstider, og er et supplement til det offentlige tilbudet på helsestasjoner og ammepoliklinikker. På ammehjelpen.no kan du lese mer om hvordan du kan kontakte Ammehjelpen.

Om dere gir flaske til babyen:

Benytt «langsom flaskemating» så måltidet blir så likt som mulig et måltid fra brystet. Hovedprinsippene i langsom flaskemating er:

  • Bruk få huller i smokken
  • Ta pauser i måltidet (I starten bør måltidet ta ca 20 minutter minst, det bør ikke gå for fort.)
  • Legg smokken på leppene til barnet slik at det kan suge inn smokken selv
  • Det hjelper masse å la flasken ha en vinkel på mindre enn 45 grader, det betyr at flasken skal være på skrå, nesten vannrett under måltidet og ikke minst har barnet det best i foreldres armkrok/fang i en slik avstand at man kan småprate litt underveis i måltidet. Barnet kan gjerne sitte litt oppreist, vi tror dette kan hjelpe til å forebygge ørebetennelse og kariesutvikling (hull i tennene)
  • Et annet tips er å skifte side halvveis i måltidet slik at barnet får strekt nakken sin på begge sider for å forebygge favorittside.

Se Helsedirektoratets video om langsom flaskemating her:

Mer om flaskemating finner du i denne artikkelen (medlemsartikkel).

Husk: Mange babyer har en tendens til å svelge en del luft under måltider – særlig ved flaskemating. Men også ved urolige amminger vil babyen supe inn luft i magesekken. Dette kan gi ubehag. Denne (Baby Centre) og denne (Youtube) gir deg gode tips til rapetenikker og informasjon om luft og raping hos babyer. Finn din favoritt! Medlemsartikkelen Luftplager hos babyen – hva kan vi gjøre? gir mer informasjon og konkrete tips om luftplager.

Husk – Om du strever med ammingen: DET ER IKKE DIN FEIL!

Ofte er det sammensatte grunner til at ammingen ikke går «knirkefritt»! Det handler ikke sjelden både om forhold ved mammaens kropp og fasong på brystene, mammaens totale helsesituasjon, babyens sugeevne, babyens helsetilstand, babyens tungebånd, babyens personlighet, temperament og evne til å tilpasse seg den totalt nye situasjonen, og ikke minst: Hvor god hjelp og støtte mammaen får fra helsepersonell underveis.

Ammeveiledning er ofte ikke gjort i en fei! Det krever tid, og timingen må være riktig i forhold til babyens våkenhetstilstand. Her (medlemsartikkel) kan du lese mer om babyens ulike våkenhetstilstander.

Når kan vi gi smokk?

Sugeforvirring og smokk finnes det mange meninger om. Man vil kunne få veldig mange ulike svar om akkurat NÅR det er fornuftig å innføre smokk til en nyfødt baby. Men de fleste er enige om at det er klokt å vente til ammingen er veletablert. Noen tegn på at ammingen er veletablert er:

  • Du begynner å kjenne deg trygg på at babyen stort sett får riktig sugetak når du legger babyen til brystet.
  • Babyen har begynt å gå opp i vekt

Du finner mer informasjon om smokk i denne artikkelen (medlemsartikkel).

TIPS:

I tiden før du introduserer smokk kan du trygt gi babyen din rene finger å suge på! Da legger du en finger med neglsiden ned, og fører den inn i babyens munn. En bonus: Dette kan også pappa/medmor også gjøre! Dette er en fin måte å roe ned babyen på – for eksempel om mammaen er i dusjen og babyen våkner og er urolig og sulten. Du kan også hjelpe babyen å føre hånden sin opp til munnen og la babyen suge på knokene på hånden sin.

Navlestumpen

Denne ekle, rare greia på babyens mage… Hva gjør vi med den? Svaret er egentlig minst mulig. Mange foreldre synes den er nokså ekkel, man er gjerne litt redd for å ta og bevege for mye på den, man lurer kanskje på når den skal falle av. Noen opplever etter noen dager at den kan lukte litt ekkelt etterhvert og mange blir litt stressa hvis det begynner å blø eller sive litt væske fra den.

Navlestumpen er lys og geleaktig de første dagene, etter hvert skrumper den inn og blir mørkere og tørrere. Noen navlestumper faller av etter 3-4 dager. Det er helt greit. Det er uansett ingen åpning inn til babyens mage gjennom navlen, det trenger man ikke bekymre seg for. Faller den tidlig av, ja så var den klar for å falle tidlig av. Noen navlestumper sitter imidlertid på i opptil 2 uker. Jo lenger den sitter på, jo mer lukt vil det ofte komme fra den. Denne lukten kan være litt ekkel (og skyldes ofte bakterievekst, da det kan bli varmt, fuktig og klamt under stumpen), derfor litt om hvordan du kan vaske rundt navlestumpen her:

  • Generell regel: Hold den tørr. Vask med væske kun hvis det er mye blod eller blank væske rundt navlestumpen. All væske/fukt gir grobunn for bakterier og vil generere lukt. Man kan benytte vanlig springvann (så lenge man har vanlig kommunalt springvann og ikke har egen brønn;-), og så lenge helsepersonell ikke har gitt andre beskjeder)). Bruk en vanlig ren kompress, altså en myk engangsklut (f.eks 10 x 10 cm, ulike typer av disse fås kjøpt på matbutikker og apotek, står i “babyhylla”).
  • Vask godt med passe varmt vann, bøy gjerne bort selve navlestumpen slik at du kommer til under – det er ikke farlig å bøye litt på den! Det gjør heller ikke noe at det begynner å blø litt, det er helt normalt (det kan også skje ved bleieskift).
  • Etter lett vask: Tørk huden rundt navlestumpen ved å klappe forsiktig med en tørr kompress. La den gjerne lufttørke litt etterpå.
  • Dersom navlestumpen har lett for å blø av gnissing fra bleien: Legg en kompress mellom bleien og navlestumpen som en beskyttelse. Kompressen vil også trekke til seg eventuell væske.
  • Noen ganger er det littegrann rødt i huden der hvor navlestumpen har ligget og irritert/gnisset mot huden; Smør da gjerne på litt sinksalve, det virker reparerende på sår hud. Sink er forresten også topp i rumpa om den er litt rød (det finnes ulike produsenter av sinksalve, finn din favoritt). Les flere tips om ulike salver/kremer til babystell her (medlemsartikkel).

Det er sjelden at det oppstår infeksjoner i navlen hos nyfødte. Men ved infeksjonstegn skal man ta kontakt med lege straks. Da vil man kunne se et økende rødt område rundt navlen og gult sekret fra navlen.

Etter at navlestumpen har falt av vil noen navler væske litt i noen dager. Dette er normalt. Det kan komme både blank væske og litt blod. Vask da som beskrevet ovenfor. Hvis det imidlertid væsker svært mye, eller navlen ikke tørker inn etter 10-14 dager kan det være nødvendig å behandle navlen for at den skal tørke inn. Dette kalles navlegranulom (det kan du lese mer om her). Ta kontakt med helsestasjonen om du har spørsmål om babyens navle, så vil dere kunne komme innom så noen får se på den!

Noen vanlige spørsmål om babyens hud i starten

TØRR HUD:

Mange babyer har svært tørr hud de første dagene og ukene etter fødsel – det ser nesten ut som de gjennomgår et “hamskifte”. Denne flassete huden er typisk særlig synlig rundt håndledd og på føttene, det kan også være på mage og overkropp. Dette er ikke et tegn på tidlig eksem eller hudproblemer! Dette skal heller ikke behandles med kremer – dette vil normalisere seg av seg selv. Det man imidlertid kan gjøre er å ha noen dråper babyolje eller olivenolje i badevannet til babyen. Ikke benytt noe såpe når du vasker babyen – det trengs ikke, babyer er ikke skitne. Også i rumpa kan du kun benytte vann – evt benytte olje og vann og du trenger å fjerne «fastlimte» rester av bæsj. Se her (medlemsvideo) hvordan du lager hjemmelagde våtservietter helt uten såpe og kjemikalier.

RØD HUD I BLEIEOMRÅDET:

Rød hud i bleieområdet er vanlig hos nyfødte. Det er mye bek som skal ut i løpet av kort tid, og etterhvert kommer den sennepsgule avføringen hyppig (ofte etter hver amming i starten) og tærer på huden i rumpa. Det er lurt å unngå såpe og kjemikalier. Vask med kompresser som du bløtgjør med passe varmt vann. Om det er mye seig bek eller avføring som har tørket litt inn: Ikke gni for hardt på huden, benytt heller litt babyolje på kluten sammen med vann – da løsner det meste lettere.

Pass på å tørke godt i alle folder og sprekkker; klapp tørt istedet for å gni tørt. Smør et tynt lag med sinksalve der hvor det er litt rødt. Dersom det i perioder blir svært rødt og sårt i babyens rumpe er det en mulighet å bruke salven Inotyol (denne skal kun benyttes kortere perioder av gangen, men er svært effektiv mot veldig sår stump!). Les om Inotyol hos RELIS her og her

BABYENS BRYSTKJERTLER ER HOVNE – ER DET NORMALT?
Brystkjertlene kan ofte være litt forstørret og hovne helt i starten – både hos jenter og gutter. Dette er helt vanlig og skyldes hormonpåvirkning fra mamma. Dersom en eller to brystkjertler blir svært røde og virker øm – ta kontakt med helsepersonell (barselavdeling, helsestasjon eller fastlege).

BLODIGE/ROSA SPOR I BLEIEN – ER DET NORMALT?

Litt rød/rosa spor i bleien de første 1-2 dagene etter fødsel er ikke uvanlig. Dette skyldes i de aller fleste tilfellene urinsyre som kommer i babyens tiss. Hvis det fortsetter etter dag 2 bør helsepersonell kontaktes, da det kan være tegn på at babyen får i seg for lite melk.

GULT PUSS I ØYNENE:

Det er ikke uvanlig at nyfødte har litt gult puss i øyet, da mange små fødes med en eller to trange tårekanaler. Puss bør vaskes vekk nokså hyppig, slik at det ikke gir grobunn for fler bakterier. Det man skal være oppmerksom på er om det er kun puss eller om også barnets øye er rødt (på den hvite delen av øyet) . Dersom det hvite området på øyet er rødt/misfarget skal du kontakte lege for å få en vurdering på om dette skal behandles. Det er også fornuftig å få en legevurdering dersom mengden puss i øyet er stor.

Når du vasker vekk puss fra øyet kan du benytte saltvann (man kan bruke det samme saltvannet – 0,9% NaCl – som man bruker som nesedråper). Ofte er det nyttig å fukte en kompress med saltvann og tørke øyet. Da tørker du fra den ytterste delen av øyet og inn mot neseroten.

Verdt å vite: Noen nyfødte har sprengte blodkar i øynene etter fødsel. Dette er ikke tegn på øyebetennelse, men det kan se litt ekkelt ut og kan skape bekymring hos foreldre. Det sees ofte som en rød ring rundt iris (den fargede delen av babyens øyne) De sprengte blodkarene vil normalisere seg noen uker etter fødsel. Spør helsepersonell dersom du er usikker på noe vedrørende din babys øyne!

Gulsott – hva er det egentlig?

Ca. 60 % av terminfødte babyer utvikler hyperbilirubinemi, også kalt gulsott i dagene etter fødsel. Gulsott opptrer vanligvis 2-4 dager etter fødselen og forsvinner i løpet av de første 1-2 ukene. Det trenger vanligvis ikke behandling, men noen ganger kan behandling være nødvendig.

Hva er egentlig gulsott? Gulsott opptrer på grunn av opphopning av bilirubin i huden og på slimhinnene. Den skyldes at kroppen produserer økte mengder bilirubin, samtidig som den har nedsatt kapasitet til å skille ut bilirubin. Nyfødte babyer har svært høy blodprosent (mange røde blodceller), og disse blodcellene har kortere levetid enn de vi har senere i livet. I forbindelse med nedbrytningen av de røde blodcellene dannes «avfallsproduktet» bilirubin.

Dere foreldre vil kunne se gulsott som en gul/brun farge i babyens hud og på det hvite området på babyens øyne (barnet kan se ut som det har vært på påskefjellet;-)). Mange babyer vil få målt bilirubinverdiene på sykehuset før man reiser hjem. Dersom disse verdiene er høye vil man få beskjed om å komme tilbake for nye målinger. Med andre ord: Helsepersonell vil ta hånd om barnet ditt dersom det er nødvendig! Det er likevel noe du bør være oppmerksom på om barnet ditt er gult etter at dere kommer hjem:

  • Er babyen svært trøtt og vanskelig å vekke til måltider gjentatte ganger?
  • Sovner babyen med en gang han blir lagt til brystet? (tar kun noen få effektive sugetak, blir deretter liggende med brystet i munnen og sover)
  • Er det lite våte bleier i løpet av døgnet? (Fra barnet er ca. fem dager gammelt bør det ha 5-6 våte bleier hver dag)
  • Om babyen var litt gul ved utreise: Har gulfargen økt?

Helsepersonell har klare retningslinjer for hvordan man skal følge nyfødte med hensyn til gulsott. Blant annet skal man være spesielt obs på babyer som skrives ut før det har gått 72 timer etter fødsel.

VIKTIG: Er du bekymret for babyen din med hensyn til gulsott skal du ta kontakt med avdelingen du ble skrevet ut fra på sykehuset. Alle skal få beskjed om å komme RETT til sykehuset for vurdering av gulsott. Det skal ikke utsettes til neste dag og man skal ikke gis råd/forslag som forsinker. Ingen skal henvises til helsestasjonen eller fastlegen. 

Har du andre spørsmål eller bekymringer om barnet ditt de første dagene etter hjemreise; ikke nøl med å kontakte avdelingen du ble skrevet ut fra eller din lokale helsestasjon! Det er så belastende å gå og bekymre seg for babyen sin!

Referanser:

Ammesjekkliste fra Nasjonalt kompetansesenter for amming

Ammeobservasjonsskjema fra Nasjonalt kompetansesenter for amming

Helsedirektoratets retningslinjer for barselomsorg

NHI – om gulsott

Helsebiblioteket om gulsott

NHI – om væskende navler hos nyfødte

Ammehjelpen om smokk

Ammehjelpen om koppmating

Legevaktshåndboken om konjunktivitt

NHI om sykdommer i tårekjertler/tårekanaler

Helsebiblioteket om puss i øyet hos småbarn

Barnelegen, Ola Didrik Saugstad, 2017

Klinisk pediatri, Trond Markestad, 2009

Hva er «Det fjerde trimester»?

søvn barn baby sleep

«Folk snakker om «Det fjerde trimester»… Hva betyr det egentlig?…»

Litt om hva begrepet «Det fjerde trimester» innebærer

Det fjerde trimester er et begrep som ofte brukes for å beskrive de 3 første månedene av babyen sitt liv ETTER at babyen har kommet ut av mammaen sin mage. Da har jo babyen (eller, de fleste i allefall) tilbragt første, andre og tredje trimester inni mammaens mage og blitt vant til livet inni der. Men så er det på tide å møte den store verden.

Dette er en periode som vil være preget av enorme endringer for babyen. Vi kan vel si at dette er den aller største endringen i ethvert menneskes liv! Endringene vil foregå både:

  • Inni babyens kropp
  • I babyens omgivelser

Disse endringene skjer veldig brått og plutselig for babyen. Vi foreldre har jo visst om termindatoen en stund og går og forbereder oss. Men babyen ligger der inne trygt og godt og aner fred og ingen fare. Fødselen kommer like overraskende på babyen om han kommer ut før eller etter termindatoen.

Endringene som foregår hos babyen i det babyen blir født er altså nokså voldsomme og kommer brått på. Her er det ingen gradvis tilvenning, slik som når et barn skal begynne i barnehagen. Det går ikke an å komme ut i verden «på besøk» en time eller to for så å krype inn igjen. Niks. Her er det ingen vei tilbake til livmoren.

Hva innebærer denne brå overgangen for babyen?

Babyen må plutselig forlate den trygge og innmari stabile tilværelsen inni livmoren. For noen babyer ser dette ut til å gå nokså greit! Dette gjelder særlig de babyene som helt fra starten av ser ut til å ta det meste veeeldig med ro. De er liksom litt «chill» av personlighet. Dette handler blant annet om babyens personlighet, temperament og om alt det fysiske går smooth og knirkefritt (du vet, fordøyelse og sånt). Mens for andre babyer blir denne overgangen mer overveldende rett og slett. Her er babyer veldig forskjellige.

Hva kjennetegner den nyfødte babyen?

Det som  kjennetegner oss mennesker som art er at vi har en helt fantastisk stor og kompleks hjerne – allerede i det vi blir født! Det nyfødte barnet har allerede helt fantastiske egenskaper og evner til læring og kontakt. Dette kan vi observere helt fra starten av –  bare vi vet hva vi skal se etter! Du kan lese mer om den fantastiske babyhjernen i denne artikkelen! Motorikken vår er imidlertid litt mer umoden i dèt vi blir født. Eller – vi kan i allefall si at den nyfødte menneskebabyen er i allefall nokså avhengig av hjelp til det meste. Vi har et veldig svært hode i forhold til kroppen – og musklene våre er ikke i stand til å holde oss oppreist – så her er vi nokså hjelpeløse i starten.  Det nyfødte barnet er ganske så avhengig av hjelp og støtte fra sine foreldre på ulike måter:

  • Babyens kropp: Babyen trenger mye støtte og hjelp for å klare å ta til seg næring, og mange babyer kan trenge en del støtte rundt kroppen for å finne roen, for eksempel i stellsituasjon (å ligge helt naken på stellebordet kan være vanskelig å takle for mange nyfødte) eller når de skal sove.
  • Kroppslige prosesser er «under opplæring»: Babyen må plutselig begynne å puste,  koordinere pusting og svelging,  regulere temperatur, fordøye melk osv. Babyen har behov for at melken kommer passe fort, babyen trenger at vi avpasser påkledning, og babyen har kanskje litt behov for litt hjelp når luft har funnet veien ned i fordøyelsessystemet.
  • Regulering av følelser: Nyfødte går ofte raskt i «krisemodus» om de opplever et eller annet ubehag. Da trenger de hjelp av foreldre for å klare å finne roen igjen.

Alt dette innebærer at vi trenger mye hjelp og støtte fra foreldrene våre helt i starten. Sammenlignet med endel andre pattedyr er vi i grunnen nokså hjelpeløse. Ta for eksempel en kalv som fødes: Bare en knapp time etter at kua har født stavrer den seg på beina helt selv og finner frem til juret. Ikke lenge etter kan kalven løpe rundt på egen hånd. Vi mennesker trenger ganske så mye mer hjelp rett og slett.

søvn barn baby sleep

Det som imidlertid er helt unikt med oss mennesker er jo det at den store, flotte hjernen vi er født med – den gjør at det nyfødte mennesket allerede har masse evner og egenskaper – allerede ved fødsel. Og de første 3  årene av livet utvikler hjernen seg i en forrykende fart! Dette er innmari fascinerende å følge med på – helt fra dag 1!

Så hvordan er det for babyen å komme ut i den store verden?

Vel, vi kan jo egentlig aldri helt vite hva en baby opplever og tenker. Men ved at vi reflekterer litt over hvordan tilværelsen til babyen kan ha vært inni magen, kan det kanskje bli litt enklere å forstå hva overgangen til livet utenfor magen innebærer:

  • I magen var temperaturen dønn stabil. 37 grader. Kun med maks en halv grad variasjon fra morgen til kveld. Dette ble radikalt forandret idet babyen kom til verden. Plutselig måtte hjernens eget tempeaturreguleringssystem begynne å jobbe for fullt for å skape balanse…
  • I magen fikk babyen mat kontinuerlig! Via navlestrengen fikk babyen alt han trengte – hvert eneste sekund! Etter fødsel måtte babyen plutselig begynne å spise, svelge, fordøye og bæsje… En svær jobb altså…
  • I magen slapp babyen å puste for å få oksygen. Oksygentilsførselen ble sikret gjennom navlestrengen. Dette måtte jo også brått endres idet navlestrengen ble kuttet. Plutselig måtte babyens lunger og hjernens pustesenter ta seg av dette med å sikre nok oksygen til kroppen.
  • I magen var det innmari bråkete. Der var det en jevn dur av tarmlyder og blodgjennomstrømminger, mens skarpe, brå lyder ble litt dempet av fostervann. Mens idet babyen ble født ble han plutselig utsatt for skarpere lyder, og kontrasten mellom stillhet og lyd ble med ett veldig mye større.
  • Lyset var litt dempet i mammas mage. Mammas mage fungerte som et fint filter mot skarpt dagslys. Lyset ble plutselig mye mer intenst idet babyen ble født.
  • Livet i magen var en gyngende tilværelse. Hver gang mamma bevegde på seg ble babyen bysset og gynget så deilig. Da babyen ble født ble han kanskje plassert i en helt stillestående seng. Det er ikke alltid så lett for en nyfødt baby som er vant til timesvis med gynging.
  • I magen var det innmari trangt, i allefall de siste ukene. Livmoren gav ikke babyen noe plass til å turne eller strekke på kroppen. Babyen ble holdt samlet som en ball, eller samlet i det vi kaller «fosterstilling»: Hender og bein samlet tett inntil kroppen. Om babyen skvatt til av en skarp lyd slik at mororefleksen kicket inn, ble hendene likevel holdt tett inntil kroppen. Dette ble totalt forandret da babyen ble født inn i en stor og grenseløs verden… Plutselig måtte babyen begynne å kontrollere både armer, bein og et stort, tungt hode.

Vi kan også tenke oss at den nyfødte babyen på en måte er litt «filterløs». Babyen tar liksom inn alle inntrykk uten å klare å sortere. Lys, lyd, berøring, lukt… alt blir lett et salig kaos for den lille som er vant til en veldig skjermet tilværelse i mammas mage.

Så hva kan dere foreldre så gjøre for å hjelpe babyen så hun får en litt smooth overgang til livet utenfor magen?

Ok, så dere kan ikke putte babyen tilbake i livmoren. Men dere kan forsøke å lage en litt «livmoraktig» tilværelse ved å ta litt ulike grep. Dere kan:

  • Støtte og «samle» babyen både under stell og bad om han blir oppkavet og stresset (for eksempel kan en av foreldrene holde babyens armer litt samlet inntil kroppen og la babyen få suge på en finger, mens den andre jobber med å rengjøre rumpa)
  • Ha babyen mye inntil dere den første tiden, aller helst hud mot hud de første dagene (også kalt kenguruomsorg)
  • Svøpe babyens armer/skuldre dersom dere ser at hun blir stresset, har veldig hakkete, kaotiske armbevegelser og strever å roe ned og sove (se artikler og videoer om svøping). NB: Når babyen er våken og tilfreds er det viktig at han får ha armene fri! Da trenger babyen å kunne øve seg på å koordinere armer og bein!
  • Lage soveplassen litt tett, trygg og trang for babyens kropp, men luftig og oksygensrikt for ansikt og luftveier
  • Skjerme babyen for skarpt lys dersom dette virker forstyrrende for babyens søvn
  • Benytte stemmen, musikk eller white noise for å gi babyen en jevn dur av lyd når babyen strever med å roe seg ned eller skal sove. Dette blir litt slik vi kan tenke at det var i mammas mage. Les om white noise her (medlemsartikkel i appen).
  • Gi babyen noe å suge på – også utenom måltider. Dette hjelper babyen å finne roen. Helt i starten kan dette gjerne være en finger. Etter hvert begynner en god del babyer med smokk (medlemsartikkel i appen).

Men husk: Babyer i det fjerde trimester er like ulike som vi voksne er ulike! De liker ulike ting. De roer seg av ulike tiltak. Så like viktig som å forsøke tips fra en liste over hva som kan hjelpe en baby i det fjerde trimester er det å bli kjent med akkurat DIN baby. Og finne ut hva akkurat HUN liker og finner ro og trøst i.

Du kan høre Maria Bakkeid snakke om «Det fjerde trimester» i denne podcastepisoden hos Foreldrerådet.