Stikkordarkiv: gulping

Barnelege Bente Krane Kvenshagen svarer på spørsmål om refluks hos babyer.

Bente Krane Kvenshagen er spesialist i barnesykdommer, allergolog, og jobber ved Best Helse. Hun jobber til daglig med blant annet refluksproblematikk hos barn og babyer. Målet med denne artikkelen er å gi økt kunnskap om refluks, både om hva det er og om utredning og behandling av refluks. Artikkelen er en oppsummering av en lengre samtale med Bente, hvor hun svarer på en rekke spørsmål om babyer og refluks.

www.bestnordstrand.no

Refluks hos babyer er et sammensatt og komplisert fagfelt. Mange foreldre opplever at det er både manglende og sprikende informasjon om refluks hos babyer både hos fagfolk og om de søker på nett… Nettopp derfor har Lillemini oppsøkt ulike kilder til kunnskap om denne problemstillingen. Det er vesentlig å belyse at dette temaet ikke har ett fasitsvar som kan gjelde alle babyer… Lillemini har snakket med barnelege Bente Krane Kvenshagen som jobber med blant annet denne problematikken til daglig.

Lillemini spør:

Hvor mange babyer har reflukssykdom? Finnes det noe statistikk?

Bente svarer:

Vi har ikke gode anslag på dette – det er fortsatt uavklart. Jeg har selv sittet i en forskningsgruppe hvor vi har sett på dette, men det er jo en vanskelig studie å gjøre, for vi har ingen gode verktøy for å diagnostisere refluks. Det finnes ikke et ja- eller nei-svar på om en baby har refluks eller ikke. Og dette er en av grunnene til at ingen egentlig vet hvor mange som rammes av dette.

Lillemini spør:

Mange foreldre opplever å få ulike svar av ulike leger når de spør om utredning og behandling av refluks. Kan du si noe om hvorfor leger anbefaler ulik behandling og utredning av refluks? Finnes det noen felles retningslinjer eller noe forum hvor leger drøfter dette og utveksler erfaringer?

Bente svarer:

Så vidt jeg kjenner til finnes det ikke noe formalisert forum eller diskusjonsgrupper blant leger hvor man drøfter eller utveksler erfaringer om refluks. Jeg forholder meg til internasjonale retningslinjer, og benytter en symptom-score for å vurdere refluks/ikke refluks. I min egen praksis forholder jeg meg i hovedsak til europeiske retningslinjer når det gjelder behandling eller ikke behandling. Her har man blitt strengere på at det skal være såkalte “alarmsymptomer” for å starte med refluksmedisiner.

Den Amerikanske legen Susan R. Orenstein, som er en av de fremste i verden på refluks, har laget kriterier for reflukssykdom. Dette er et spørreskjema som gir en score som indikerer om barnet har reflukssykdom: The Infant Gastroesophageal Reflux Questionaire Revised (I-GERQ-R). Dette innebærer blant annet symptomer som:

  • Gulping (jo mer og hyppigere gulping, jo høyere score)
  • Spisevegring (selv om barnet er sultent kan det ha spisevegring)
  • Pustestopper
  • Fargeforandringer i ansiktet (uten at barnet gråter)
  • At barnet ikke legger godt på seg
  • At barnet spenner seg bakover i “bananstilling” (strekker ryggen og hodet bakover)
  • Vedvarende hoste og hikking er også noen av tegnene som er med.

De symptomene som er nevnt først er de viktigste. Alarmsymtomene er massiv gulping kombinert med dårlig vektoppgang, samt pustestopper og pustebesvær.

Et urolig barn som gråter mye har ikke nødvendigvis refluks.
De babyene som har de mer vage, diffuse symptomene, men som tydelig er plaget kan med fordel starte med ikke-medikamentell behandling i første omgang. Dette er for eksempel:

  • Å ta bort kumelk fra kostholdet. Hvis mor ammer må hun spise 100% kumelkfritt, om hun delammer må hun spise 100% kumelkfritt, og barnet må få kumelkproteinfri morsmelkerstatning, og hvis fast føde skal denne også være melkefri. Å ha prøvd det i minimum 3-4 uker vil uansett være nyttig før man oppsøker lege. (Husk: Det hjelper ikke å spise laktosefri produkter. Det er kumelkproteinet man må unngå).

TIPS:
Her finner du et faktaark fra LHL om kumelk i ulike matvarer. Her finner du et faktaark fra Naaf om kumelkallergi og kumelk i ulike matvarer.

  • Å vurdere om problemene kan skyldes en for dårlig tarmtømming – mye luft kan for eksempel være tegn på en dårlig tarmtømming. Da må man tenke på: Hvor ofte og hvor mye bæsjer babyen? Er bæsjen myk? Er det skikkelig strevsomt for babyen å bæsje (selv om den er myk)? Om man opplever at barnet strever kan man gjøre tiltak her før man oppsøker lege: De aller yngste kan få malt eller Lactulose, men obs: Begge disse kan gi økt gassdannelse (altså: vondt i magen). Babyer som har begynt med fast føde kan få sviskemos og annen fiberrik mos. Avføringsmidler som inneholder Macrogol (Movicol) bør doseres av lege til spedbarn. (Du kan lese mer om tiltak mot hard bæsj/forstoppelse her)
  • Hevet hodeende under søvn kan være nyttig. En reflukskøye kan være nyttig om man ikke kommer i mål med å heve hodeenden på barnesengen. En reflukskøye kan også være nyttig om babyen trenger litt bevegelse.
  • Passe på størrelsen på måltider: Babyen må få nok mat per måltid til å kjenne seg mett, men det er en fordel å unngå overspising, dette fører til økt trykk på lukkemuskelen mellom magesekk og spiserør.

Lillemini spør:

Hva er din holdning til å bruke Gaviscon i utforsking/utredning av spedbarn?

Bente svarer:

Noen sykehus anbefaler det aktivt, men jeg bruker det sjelden selv. Man må gjerne forsøke det, å teste det kortvarig for å se om det har effekt kan være lurt.

Lillemini spør:

Hva med å bruke fortykningsmidler?

Bente svarer:

Det er ikke så mye brukt lenger. Noen opplever også at en refluks forverres når man begynner med fast føde. Så det er ikke nødvendigvis slik at tykt mageinnhold hindrer refluks.

Lillemini spør:

Noen opplever forverring av refluks når de starter med fast føde, hva kan dette handle om?…

Bente svarer:

I en tarm med dårlig eller forsinket bevegelighet kan man tenke at det er enda vanskeligere å flytte på fast føde enn å flytte på flytende føde, dermed forverres refluksen på grunn av økt tilbakestrømming. Men dette vet man ikke, da det ikke er forsket på det.

Lillemini spør:

Hva tenker du om ph-måling i utredningen av refluks hos babyer?

Bente svarer:

Det er svært upålitelige målinger, så i utgangspunktet bruker jeg de kliniske kriteriene som jeg tidligere har nevnt. Ph-måling kan for eksempel være nyttig om et barn har svært alvorlig refluks, for å undersøke om det er så alvorlig at man bør gjøre gastroskopi, for å undersøke spiserøret med tanke på skade eller annen sykdom. Eller i tilfellene hvor det er snakk om langvarig behandling men liten effekt av medisinene. Men jeg gjør veldig sjelden en ph-måling før jeg starter behandling.

Lillemini spør:

Hva er din erfaring med syrehemmende medikamenter? Kan fastleger skrive ut syrehemmende medikamenter til babyer?

Bente svarer:

Hvis en fastlege prøver syrehemmende medikamenter bør han eller hun være sikker på at dette er et barn som trenger det. Om det først er utelukket at det er kumelkallergi (med melkefri diett), og barnet er henvist til barnelege og venter på time, ser jeg ikke noe i veien for at en fastlege kan starte med medisiner i påvente av barnelegetimen. Men da dette er et så komplisert fagfelt tenker jeg at barnet alltid skal henvises til spesialist.

Ofte begynner jeg med Nexium. Jeg pleier å teste i 3 uker. Så tar foreldrene medisinen bort og kommer til meg etter 4 uker. Andre leger tester i 6-8 uker, så her er det litt ulik praksis.

Lillemini spør:

Får mange bivirkninger av syrehemmende medikamenter?

Bente svarer:

Nexium kan gi forstoppelse, noe som i seg selv forverrer refluksproblematikken, da de får en enda tregere tarm. Noen får direkte magesmerter. Det står også i litteraturen at medisinene kan gi økt tendens til matallergi. Her er muligens mekanismen at ved å hemme magesyreproduksjonen, så vil proteinene i maten spaltes i mindre grad og dermed kunne føre til allergi. Men min erfaring er at dette ikke stemmer, jeg har aldri sett noen som har fått matallergi i kjølvannet av syrehemmende midler. Det hevdes også at refluksmedisin kan øke tendensen til infeksjoner. Min erfaring er tvert imot det motsatte: At refluks som står ubehandlet lenge (dette sees for eksempel hos 2-3-4-åringer) kan gi gjentatte luftveisinfeksjoner. Når de behandles for refluks blir de friske også i luftveiene. Her er en mulig forklaring at de får syreskadde slimhinner av refluks, og dette gjør dem mer mottakelige for infeksjoner. Men igjen: Her snakker vi om klinisk erfaring, ikke studier.

Lillemini spør:

Kan du si noe om sammenhengen mellom refluks og kumelkallergi?

Bente svarer:

Det er en klar sammenheng. Det finnes studier som tilsier at 50% av barna med refluks blir bedre av å kutte kumelk, men her er det mye vi ikke har gode tall på og nok kunnskap om enda. Men det er ingen tvil om at det er en sammenheng her, og at det første man bør gjøre om man mistenker refluks er å kutte kumelk i babyens kosthold i minst 3-4 uker. Refluks kan være sekundært til kumelkallergi, altså kroppen forsøker å kvitte seg med noe den ikke tåler, og dermed kommer kumelken opp som gulp.

Man vet ikke helt hva som er mekanismen her. Men vi vet at nedre lukkemuskelen mellom magesekk og spiserør er umoden hos babyer. Hvorfor det hos noen fører til sykdom vet vi enda ikke. Diskusjonene har gått på:

  • Om det for eksempel produseres mer syre i magen til refluksbarna – det tror man egentlig ikke.
  • Er det noe med beskyttelsesmekanismene i spiserøret som gjør at noen tåler disse oppstøtene bedre enn andre?
  • Er det noe annerledes med spyttet hos disse barna?
  • Er det noe med slimhinnene i spiserøret til disse barna?

Dette er per i dag uklart.

Lillemini spør:

Hva er sammenhengen mellom refluks og forstoppelse (obstipasjon)?

Her er det en klar sammenheng. Refluks innebærer det vi kaller en “dysmotilitet”, altså et bevegelsesproblem i mage-tarm-systemet, som kan begynne helt øverst, som en refluks, men som også involverer den nedre del av tarmen. Mange av barna som har reflukssymptomer har en for dårlig tømming av tykktarmen, og får dermed en “sekundær refluks” på grunn av for høyt trykk i tarmsystemet.

Man vet ikke helt hva disse problemene i tarmsystemet skyldes, men personlig tror jeg på de som mener at dette er en del av et problem i tarmfloraen, at dette handler om et tarmbakterie-problem. Når det er en feil i tarmfloraen kan det ramme hele mage-tarm-systemet og gi et dårlig bevegelsesmønster i hele systemet.

Lillemini spør:

Er det vanlig å utrede motilitetsforstyrrelser hos babyer?

Bente svarer:

Bortsett fra med bruk av ultralyd, som har begrenset nytteverdi, er det ganske sjelden, det skyldes at det er vanskelig, tidkrevende, og ikke lett tilgjengelige undersøkelser, som blant annet innebærer røntgen/strålebelastning.
Boken
“Vondt i magen?” som jeg har skrevet, handler mye om bevegelighet i tarm og om refluks, samt om årsaker til redusert tarmbevegelighet og magesmerter.

Det er veldig viktig når man snakker om forstoppelse å kartlegge grundig. Det at et barn bæsjer hver dag er ikke godt nok. Når det er forsinket eller for dårlig tarmtømming befinner det seg bæsj i tarmen hele tiden, på tidspunkter da tarmen skal være tom. Dette er uheldig og fører ofte til smerter og ubehag i magen.

Det er mulig at dette som kalles “irritabel tarm” kan starte allerede i spedbarnsalderen. Husk også at “forstoppelsesdiare” kan forekomme, altså at et barn har løs avføring, men det bunner egentlig i en forstoppelse.

Det er viktig å få god behandling når et barn er forstoppet, også til spedbarn vil Movicol være et avføringsmiddel som ofte må brukes, gjerne over tid. Lactulose kan også velges, men erfaringsmessig kan dette gi en del luftsmerter.

Det er også verdt å vite at de som har effekt av glutenfritt kosthold ikke nødvendigvis har effekt fordi de unngår gluten, men fordi de unngår hvetemel. Hvetemel gir hos mange luft i tarmen, og økte smerter. Det å ta bort gluten fra kosten blandes ofte med å ta bort hvete, man oppfatter effekt, og tror det er fordi man ikke tåler gluten.

Det er også verdt å vite at magesmerter svært skyldes sjelden allergi.

Generelt bør man alltid forsøke noen uker uten kumelkprotein om et barn er forstoppet. Dette er alltid et bra tiltak – nesten i alle aldre (Merk: Da hjelper det ikke å bytte til laktosefri melk, det er kumelkproteinet man må ta bort.

Lillemini spør:

Hva tenker du om at foreldre bruker begrepet “stille refluks”? Er dette vanlig blant leger?

Bente svarer:

Dette begrepet finnes ikke i litteraturen (bortsett fra en artikkel om eldre menn med pustebesvær). Så det bør ikke brukes, for enten har en baby refluks – eller så har ikke babyen refluks.

Lillemini spør:

Men hva med disse babyene som ikke gulper, men som kanskje ligger og hoster, svelger, hikker, har tendens til pustebesvær og tydelig plages?

Bente svarer:

Det er noe som kalles ekstraøsofagale symtpomer: Andre symptomer enn de vanlige med gulping. Det finnes de som har refluks som ikke kommer helt ut av munnen, men det kan komme opp i øre-nese-hals- og svelg-rommet. Men her er det desto viktigere at en spesialist med god kunnskap om refluks undersøker og kartlegger om dette barnet kan ha reflukssykdom. Disse barna bør ikke behandles av en fastlege, men av noen som kan refluks.

Lillemini spør:

Er refluksproblemer arvelig?

Bente svarer:

Her er det også lite litteratur. Men klinisk erfaring viser at det ofte er mye problemer som har gått i generasjoner. Både irritabel tarm, refluks og forsinkede tarmbevegelser ser vi gå igjen i familier.

Studier/referanser:

https://www.cghjournal.org/article/S1542-3565(06)00177-7/fulltext

https://www.cghjournal.org/article/S1542-3565(06)00177-7/pdf

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20857238

https://www.researchgate.net/publication/7103115_The_Infant_Gastroesophageal_Reflux_Questionnaire_Revised_Development_and_Validation_as_an_Evaluative_Instrument

https://www.nature.com/articles/pr1988379

https://sml.snl.no/motilitetsforstyrrelser

https://tidsskriftet.no/2001/03/tema-pediatri/gastrointestinal-dysmotilitet-hos-barn

https://www.aafp.org/afp/2008/0815/p483.html

Infant Gastroesophageal Reflux Questionnaire (I-GERQ-R):

How often did baby spit up?
How much did baby spit up?
How often was spitting up uncomfortable for the baby?
How often did the baby refuse a feeding when hungry?
How often did the baby stop eating soon after eating even when hungry?
Did the baby cry a lot during or within 1 hour after feedings?
Did the baby cry or fuss more than usual?
On average how long did the baby cry or fuss during a 24-hour period?
How often did the baby have hiccups?
How often did the baby have episodes of arching back?
Has the baby stopped breathing while awake or struggled to breathe? Has the baby turned blue or purple?

Barnelege Frøydis Olafsen svarer på spørsmål om refluks hos babyer

Frøydis Olafsen er spesialist i barnesykdommer med spesialkompetanse innen allergologi. Hun er tidligere seksjonsoverlege ved Oslo Universitetssykehus og er Avtalespesialist Helse Sør-Øst fra 2010. Hun jobber ved Moloklinikken.
Frøydis har svart på noen spørsmål om det komplekse temaet: Refluks hos babyer.

Moloklinikkens nettside

Lillemini spør:

Hva er refluks hos babyer? Og når er refluks tegn på sykdom og ikke en normaltilstand?…)

Frøydis svarer:

Refluks er tilbakestrømming av mageinnhold til spiserøret. Det er normalt å ha refluks, spesielt i første leveår, og må ikke alltid behandles.

60-70% av alle spedbarn gulper. Hvis det gir plagsomme symptomer og/eller komplikasjoner, kan det være indikasjon for behandling. Disse symptomene kan være:

  • uttalt gulping
  • oppkast
  • smerter
  • spisevegring
  • dårlig vektøkning
  • irritabilitet
  • urolig søvn
  • luftveissymptomer

Lillemini spør:

Vet man noe om forekomst av reflukssykdom blant spedbarn?

Frøydis svarer:

Forekomsten av reflukssykdom er usikker, men er estimert til cirka 6 % i alderen 0-18 mndr.

Lillemini spør:

Mange foreldre lurer på om babyen har refluks. Men så lurer de på hva som er innenfor “normalen” og hva som er tegn på sykdom… Hva er de aller vanligste symptomene på reflukssykdom? Og hva er symptomene som krever at man tar kontakt med lege?

Frøydis svarer:

Hvis et barn gulper mye, men viser generelt god trivsel, går fint opp i vekt, sover godt osv, er det ikke nødvendig med tiltak.

Hvis det derimot er mye gulping og samtidig symptomer på reflukssykdom, kan man i første omgang prøve vanlige råd som:

  • hevet hodeende
  • hyppige, små måltider
  • fortykningsmidler i melk/mat

Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelige og barnet fremdeles har plager, bør helsestasjon og eventuelt lege kontaktes.

Lillemini spør:

Mange foreldre opplever at det tar tid å få en refluksdiagnose. Kan refluks være vanskelig å oppdage? Hvorfor?…

Frøydis svarer:

Fordi gulping er normalt hos spedbarn, kan det være vanskelig å diagnostisere dette som sykdom. I tillegg kan det være andre symptomer som dominerer, men som ikke er lokalisert til spiserør. Eksempler på dette er:

  • dårlig nattesøvn
  • manglende vektøkning
  • irritabilitet
  • smerter

Lillemini spør:

Hva er “stille refluks”/”silent refluks”? Er dette like vanlig som refluks med gulping? Er dette et vanlig begrep blant leger?

Frøydis svarer:

” Stille refluks” betyr at det ikke er synlig oppgulp. ”Stille refluks” forekommer oftere hos større barn og voksne. Det foreligger ikke studier som konkluderer med forekomst blant spedbarn, men det er et kjent begrep blant leger.

Lillemini spør:

Er det farlig om refluks ikke blir behandlet?

Frøydis svarer:

Refluks hos et ellers friskt barn, behøver ikke å behandles. Reflukssykdom som gir større plager til tross for vanlige tiltak, kan i sjeldne tilfeller føre til betennelsesforandringer i spiserøret.

Lillemini spør:

Hva er sammenhengen mellom refluks og kumelkallergi?

Frøydis svarer:

Reaksjon på kumelk kan blant annet føre til refluks. Inntak av kumelkprotein fører til at kroppen ønsker å kvitte seg med det, og dermed blir det oppkast/refluks. Andre symptomer som kan være symptomer på reaksjon på kumelk er:

  • dårlig vektoppgang
  • irritabilitet
  • magesmerter
  • hyppig avføring
  • blod i avføringen

Lillemini spør:

Hva er sammenhengen mellom refluks og obstipasjon (forstoppelse)?

Frøydis svarer:

Noen barn som har refluks har også forstoppelse fordi de har en dysmotilitet i tarmsystemet . Det vil si at det er ukoordinerte bevegelser i spiserør som fører til refluks, og det samme i nedre del av tarmsystemet som fører til forstoppelse.

Lillemini spør:

Er det skadelig for en baby å bruke refluksmedisiner? (på kort eller lang sikt?) Hva er eventuelle bivirkninger?

Frøydis svarer:

Hvis mulig, bør refluksmedisiner unngås. Hos barn som har symptomer på reflukssykdom vurderes dette likevel. Det anbefales en behandlingsperiode på 2-4 uker for å evaluere om det har en effekt. Hvis det blir en forverring etter seponering (avslutning), anbefales en behandlingsperiode på 2-3 måneder før ny seponering (avslutning). De vanligste bivirkningene ved bruk av protonpumpehemmer (medikamenter som reduserer syreproduksjon) er:

  • magesmerter
  • diaré
  • forstoppelse
  • oppkast

Bivirkningene kan være forbigående. Ved seponering (avslutning) er det noen som får økt produksjon av syre. Noen kan også få jern – og B12-mangel.

Lillemini spør:

Hvilke medikamenter er førstevalget ved refluks hos babyer – og hvor langt tid tar det før man oppnår effekt?

Frøydis svarer:

Protonpumpehemmere (f.eks Nexium, Omeprazol) er førstevalget ved behandling av reflukssykdom. Mange opplever bedring allerede etter et par dager. De fleste innen 2 uker.

Lillemini spør:

Er gaviscon trygt og lurt å gi til spedbarn/småbarn? (foreldre opplever at leger sier mye forskjellig her – noen sier at det er skadelig pga at det inneholder aluminium, andre sier at det er trygt)

Frøydis svarer:

Gaviscon inneholder alginsyre, natriumkarbonat og aluminiumhydroksid. I Storbritannia inneholder Gaviscon for spedbarn bare alginsyre. Flere publikasjoner har vist at aluminium kan bli absorbert systemisk hos små barn. Derfor anbefales Gaviscon bare til større barn og voksne.

Lillemini spør:

Er det vanlig å anbefale fortykningsmidler til babyer med refluks? Evt hvorfor/hvorfor ikke? Hvilke produkter er ok?

Frøydis svarer:

Fortykningsmidler til barn som ernæres med erstatning på flaske kan være et behandlingsalternativ når det foreligger reflukssykdom. Det kan også tilsettes maten. Noen får imidlertid diaré av fortykningsmiddelet, som også har mer kalorier enn vanlig mat, noe som gjør at det kan være tilbakeholdenhet med anbefaling.

Lillemini spør:

Har medikamenter ofte effekt eller ikke?..

Frøydis svarer:

Det er noen studier som viser at protonpumpehemmere ikke har bedre effekt enn placebo. Av denne grunn er det også viktig å vurdere om det faktisk er indikasjon for å prøve behandling. Det er også viktig å evaluere behandlingseffekt underveis.

Lillemini spør:

Er det viktig å foreta undersøkelser for å bekrefte diagnosen? Er ph-måling pålitelig? Hva med impedansmåling? (Er sistnevne vanlig?)

Frøydis svarer:

PH-registrering hos spedbarn er sjelden indisert. Det er ikke alltid sammenheng mellom resultatet på pH-registreringen, symptomene og behov for tiltak. Det kan være indikasjon for å gjøre pH-registrering hvis barnet har uttalte, men ikke typiske symptomer som kan skyldes reflukssykdom. Impedansemåling kan utføres i tillegg, og spesielt hvis ikke det er utslag på pH-registrering. Den måler refluksepisoder uavhengig av pH.

Lillemini spør:

Er noen spedbarn i større risiko for å utvikle refluks?

Frøydis svarer:

Barn som er premature, har anatomiske forhold, eventuelt sykdommer eksempelvis i mage – tarmkanalen, nervesystemet eller luftveiene kan utvikle refluks.

Lillemini spør:

Er det sammenheng mellom stramt tungebånd og refluks?

Frøydis svarer:

Stramt tungebånd kan redusere tungens bevegelighet og gi nedsatt evne til å strekke den ut og løfte den mot ganen. Løft av tungen er den viktigste bevegelsen for at barnet skal suge og svelge uten problemer. Som en følge av stramt tungebånd kan det utvikles symptomer som ved refluks.

Lillemini spør:

Tenker du denne nettsiden gir pålitelig/korrekt informasjon om refluks? (Hva er evt ukorrekt/mangefullt?)

Frøydis svarer:

Nettsiden ser bra ut. Det med at barn som er født med keisersnitt har større risiko for refluks, er omdiskutert. Det samme i forhold til antibiotikabehandling. Stress – det er vel heller ikke dokumentert hos nyfødte selv om man kan tenke seg en slik sammenheng. Passiv røyking…Det er ikke bra uansett, men har ikke sett studier som bekrefter en sammenheng her. Det samme med koffein.