Stikkordarkiv: baby

Startfasen med baby

Noen vanlige ting foreldre lurer på de første dagene med babyen

Hvordan de første dagene med en nyfødt baby arter seg vil selvsagt være veldig ulikt fra familie til familie.
– Det er avhengig av hvordan fødselen gikk.
– Det er avhengig av om baby og mamma er friske.
– Det er avhengig av babyens temperament og personlighet.
– Det er avhengig av hvordan ammingen forløper.
Og mye mer…

De første dagene dukker det ofte opp mange spørsmål om babyen… Denne artikkelen tar for seg noen vanlige temaer foreldre ofte har spørsmål om de første dagene etter fødsel. Noe vil kanskje være relevant på sykehuset, og noe vil kanskje bli mer relevant etter at man har reist hjem.

Spising og vekt

Selvsagt, mange av spørsmålene i starten vil ofte dreie seg om å få i babyen mat. Dette finner du mer informasjon om i våre artikler om Amming (medlemsartikkel) og Flaskemating (medlemsartikkel). Ikke minst finner du enormt mye god informasjon om amming på Ammehjelpen.no (artiklene under «ammestart» er fine å lese seg opp på før fødsel).

Det er også nyttig å vite om denne sjekklisten utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for amming. Her finner du konkrete tegn som indikerer om babyen får i seg nok mat, blant annet sier det noe om:

  • Hvor mange måltider barnet minimum bør ha per døgn
  • Hvor våte bleier barnet bør ha i løpet av den første uka (dette utvikler seg underveis i starten)
  • Hvordan bæsjen bør se ut og utvikle seg de ulike dagene
  • Hva som er tegn på at amming går bra
  • Hva som er grunn for å kontakte helsestasjonen

Det er verdt å vite at Helsedirektoratets retningslinjer for barselomsorg gir klare retningslinjer for hvordan babyens vekt skal følges opp etter fødsel. Dette skal ivaretas av sykehuset og helsestasjonen. Alle babyer skal veies:

  • Ved fødsel
  • Ved 2.-4. levedøgn
  • Ved 7-10 dager

Det er vanlig at babyer går ned +/- 10 prosent av fødselsvekten rett etter fødsel. Dette tåler friske barn helt fint. Vektens skal følges svært nøye av helsepersonell til man er sikker på at barnet har begynt å gå opp i vekt. Hvor lang tid det tar før babyen når igjen fødselsvekten vil variere noe. Men mange terminfødte, friske barn vil nå igjen fødselsvekten i løpet av 4-7 dager. Noen bruker imidlertid noe lengre tid av ulike årsaker. Disse babyene skal selvsagt følges ekstra nøye.

Illustrasjon: helsedirektoratet.no

Viktig: Ikke nøl med å ta kontakt med helsestasjonen din om du har bekymringer om din lille!

Hodet klarer ikke alltid å ta inn all informasjon om amming…

Alle gravide og fødende i Norge skal få god informasjon om amming og sugetak. Men det er ikke alltid at «hodet er påkoblet» akkurat når man sitter der med fagpersonene… En video derimot – den kan man se flere ganger! Denne youtube-videoen om å få til et godt sugetak av Tonje Gurrik er gull verdt å se flere ganger. (Se den gjerne sammen som par! Partner har en viktig rolle når ammingen er i startgropen!) Videoen gir en viktig innføring i noen grunnprinsipper som er verdt å vite om før man begynner å amme. Merk deg begrepet «Hamburgergrepet»!

Det er også viktig å vite om det som kalles «tilbakelent amming». Dette kan hindre ammeproblemer som ømme, såre brystvorter, da det gjør det lettere for babyen å få et godt sugetak. Be om å få guiding i dette allerede på sykehuset! Og les og se videoer om tilbakelent amming på Ammehjelpen.no

Se gjerne:

For noen vil ammingen gå seg nokså raskt til, for andre tar det litt tid før både baby og mammaen får dreisen på ammingen, noen ender opp med delamming (både bryst og flaske) en kortere eller lengre periode, og for noen blir flaskemating det beste alternativet. HUSK: Alle disse alternativene er ok! Du gjør ditt beste! Babyen gjør sitt beste. Her er det veldig ulikt hva man ender opp med! Og det er ok!

Noen ammetips og lenker til artikler og videoer for de første dagene etter hjemreise:

Mange vil oppleve brystspreng rundt dag 2-4 etter fødsel. Da er gjerne brystene ømme og harde som murstein og det kan være skikkelig vanskelig for babyen å få til å suge! Da er det veldig viktig å vite om at det finnes «førstehjelp» for brystspreng! Noen stikkord her er:

  • «Cottermans grep». Her finner du Ammehjelpens gode artikkel om Cottermans grep, den inneholder også en veldig fin video av Tonje Gurrik som viser hvordan man myker opp brystet med Cottermans grep.
  • Håndmelking (Merk: Ikke pumping! Det kan gjøre vondt verre akkurat i denne fasen). Å håndmelke ut litt melk så det blir litt lettere for babyen å få tak kan hjelpe noen etter å ha benyttet Cottermans grep. Håndmelking er det veldig lurt å få litt opplæring i på sykehuset. Hvis ikke du rakk det: Her finner du ammehjelpens artikkel om håndmelking. Den inneholder også en video som viser hvordan man håndmelker.
  • Her finner du Ammehjelpens artikkel om brystspreng (hva det skyldes og hva du kan gjøre).

Om det går litt tregt med ammingen i starten- og babyen trenger mat fra noe annet enn brystet noen døgn:

I noen tilfeller tar det litt lenger tid før mammaen får melk (for eksempel ved keisersnitt eller om man har mistet mye blod ved fødsel). Det kan også være forhold ved babyen som gjør at babyen er sugesvak. Da kan det være nødvendig at babyen får melk fra noe annet enn brystet noen døgn (i tilegg til å få suge flere ganger daglig på brystet). Her vil det være nyttig å benytte koppmating, i stedet for å introdusere flaske. Dette handler om å redusere faren for sugeforvirring – en baby som kjapt blir introdusert for flaske vil kunne ha vanskelig for å suge fra brystet etterpå, dette fordi dette krever to helt ulike sugekenikker. Da vil det være gunstig å heller tilby babyen melk (utpumpet morsmelk eller morsmelkserstatning) fra en kopp! Dette høres kanskje rart ut, men babyer er helt og fullt i stand av å drikke fra en liten kopp, bare man benytter riktig teknikk. Du kan lese mer om dette hos Ammehjelpen i denne artikkelen, og her(youtube) og her(youtube) kan du se videoer av koppmating. Kopper til mating av babyer fås på barselavdelinger og fås kjøpt på apotek.

Foto: www.medela.com

Noen tips når dere trenger ammehjelp:

  • Det er en stor fordel at både mamma og pappa/medmor deltar under ammeveiledning av helsepersonell! To hjerner husker bedre enn en! Pappa/medmor får ofte med seg andre tips og annen info enn mammaen gjør – og motsatt.
  • Spør om pappa/medmor kan filme deler av ammeveiledning om dere tror det kan være nyttig!
  • Ikke vær redd for å spørre. Spør ofte nok! Ingen spørsmål er dumme! Og ofte må man kanskje spørre om det samme flere ganger, fordi hodet er litt i ørska disse dagene. (ofte både hos mamma og pappa/medmor)
  • Ikke gi dere med å stille spørsmål og etterspørre veiledning før dere føler dere har lært nok! Både mens dere er på sykehuset og etter hjemreise.
  • Ofte vil helsepersonell gi litt ulike svar og ulik veiledning. Prøv å legg merke til om det er en eller to dere føler dere har mer tiltro til. Velg noen få dere hører på – og gå for de tiltakene som dere tenker høres mest fornuftig ut!
  • Om man virkelig opplever ammingen vanskelig, og man ikke kommer i mål med de «vanlige» rådene man får fra helsepersonell kan det være nyttig å be jordmor eller helsesøster om å foreta en grundig ammeobservasjon. Dette kan være svært nyttig for å forsøke å finne årsakene til at man strever. Nasjonalt kompetansesenter for amming har utarbeidet et ammeobservasjonsskjema til bruk ved ammeveiledning. Her må det settes av god tid.
  • Mange kan trenge ammehjelp gjentatte ganger. Dette er veldig naturlig, for ammesituasjonen endrer seg veldig raskt den første tiden. Nye problemer kan liksom oppstå fra dag til dag. Trenger du ammehjelp kan du kontakte:
    • Sykehuset der du fødte. Flere sykehus har en amme poliklinikk hvor man kan få hjelp på dagtid. Du får kontaktinfo til barselavdelingen og evt amme poliklinikk når du reiser fra sykehuset!
    • Helsestasjonen. Etter at du har kommet hjem kan du kontakte din lokale helsestasjon. Er du i tvil om hvilken helsestasjon du tilhører? Google: «helsestasjon» og navnet på din kommune. Ring til en helsestasjon, og du vil bli satt over til riktig helsestasjon!
    • Ammehjelpen. Ammehjelpen er en stor frivillig humanitær organisasjon som gir gratis veiledning og støtte til ammende mødre. Ammehjelpere er ikke helsepersonell (noen har helsefaglig utdanning). Men har ammeerfaring og gjennomgår et pensum og en prøve for å bli ammehjelpere. De fleste ammehjelpere er tilgjengelige utenom helsestasjoners åpningstider, og er et supplement til det offentlige tilbudet på helsestasjoner og ammepoliklinikker. På ammehjelpen.no kan du lese mer om hvordan du kan kontakte Ammehjelpen.

Om dere gir flaske til babyen:

Benytt «langsom flaskemating» så måltidet blir så likt som mulig et måltid fra brystet. Hovedprinsippene i langsom flaskemating er:

  • Bruk få huller i smokken
  • Ta pauser i måltidet (I starten bør måltidet ta ca 20 minutter minst, det bør ikke gå for fort.)
  • Legg smokken på leppene til barnet slik at det kan suge inn smokken selv
  • Det hjelper masse å la flasken ha en vinkel på mindre enn 45 grader, det betyr at flasken skal være på skrå, nesten vannrett under måltidet og ikke minst har barnet det best i foreldres armkrok/fang i en slik avstand at man kan småprate litt underveis i måltidet. Barnet kan gjerne sitte litt oppreist, vi tror dette kan hjelpe til å forebygge ørebetennelse og kariesutvikling (hull i tennene)
  • Et annet tips er å skifte side halvveis i måltidet slik at barnet får strekt nakken sin på begge sider for å forebygge favorittside.

Se Helsedirektoratets video om langsom flaskemating her:

Mer om flaskemating finner du i denne artikkelen (medlemsartikkel).

Husk: Mange babyer har en tendens til å svelge en del luft under måltider – særlig ved flaskemating. Men også ved urolige amminger vil babyen supe inn luft i magesekken. Dette kan gi ubehag. Denne (Baby Centre) og denne (Youtube) gir deg gode tips til rapetenikker og informasjon om luft og raping hos babyer. Finn din favoritt! Medlemsartikkelen Luftplager hos babyen – hva kan vi gjøre? gir mer informasjon og konkrete tips om luftplager.

Husk – Om du strever med ammingen: DET ER IKKE DIN FEIL!

Ofte er det sammensatte grunner til at ammingen ikke går «knirkefritt»! Det handler ikke sjelden både om forhold ved mammaens kropp og fasong på brystene, mammaens totale helsesituasjon, babyens sugeevne, babyens helsetilstand, babyens tungebånd, babyens personlighet, temperament og evne til å tilpasse seg den totalt nye situasjonen, og ikke minst: Hvor god hjelp og støtte mammaen får fra helsepersonell underveis.

Ammeveiledning er ofte ikke gjort i en fei! Det krever tid, og timingen må være riktig i forhold til babyens våkenhetstilstand. Her (medlemsartikkel) kan du lese mer om babyens ulike våkenhetstilstander.

Når kan vi gi smokk?

Sugeforvirring og smokk finnes det mange meninger om. Man vil kunne få veldig mange ulike svar om akkurat NÅR det er fornuftig å innføre smokk til en nyfødt baby. Men de fleste er enige om at det er klokt å vente til ammingen er veletablert. Noen tegn på at ammingen er veletablert er:

  • Du begynner å kjenne deg trygg på at babyen stort sett får riktig sugetak når du legger babyen til brystet.
  • Babyen har begynt å gå opp i vekt

Du finner mer informasjon om smokk i denne artikkelen (medlemsartikkel).

TIPS:

I tiden før du introduserer smokk kan du trygt gi babyen din rene finger å suge på! Da legger du en finger med neglsiden ned, og fører den inn i babyens munn. En bonus: Dette kan også pappa/medmor også gjøre! Dette er en fin måte å roe ned babyen på – for eksempel om mammaen er i dusjen og babyen våkner og er urolig og sulten. Du kan også hjelpe babyen å føre hånden sin opp til munnen og la babyen suge på knokene på hånden sin.

Navlestumpen

Denne ekle, rare greia på babyens mage… Hva gjør vi med den? Svaret er egentlig minst mulig. Mange foreldre synes den er nokså ekkel, man er gjerne litt redd for å ta og bevege for mye på den, man lurer kanskje på når den skal falle av. Noen opplever etter noen dager at den kan lukte litt ekkelt etterhvert og mange blir litt stressa hvis det begynner å blø eller sive litt væske fra den.

Navlestumpen er lys og geleaktig de første dagene, etter hvert skrumper den inn og blir mørkere og tørrere. Noen navlestumper faller av etter 3-4 dager. Det er helt greit. Det er uansett ingen åpning inn til babyens mage gjennom navlen, det trenger man ikke bekymre seg for. Faller den tidlig av, ja så var den klar for å falle tidlig av. Noen navlestumper sitter imidlertid på i opptil 2 uker. Jo lenger den sitter på, jo mer lukt vil det ofte komme fra den. Denne lukten kan være litt ekkel (og skyldes ofte bakterievekst, da det kan bli varmt, fuktig og klamt under stumpen), derfor litt om hvordan du kan vaske rundt navlestumpen her:

  • Generell regel: Hold den tørr. Vask med væske kun hvis det er mye blod eller blank væske rundt navlestumpen. All væske/fukt gir grobunn for bakterier og vil generere lukt. Man kan benytte vanlig springvann (så lenge man har vanlig kommunalt springvann og ikke har egen brønn;-), og så lenge helsepersonell ikke har gitt andre beskjeder)). Bruk en vanlig ren kompress, altså en myk engangsklut (f.eks 10 x 10 cm, ulike typer av disse fås kjøpt på matbutikker og apotek, står i “babyhylla”).
  • Vask godt med passe varmt vann, bøy gjerne bort selve navlestumpen slik at du kommer til under – det er ikke farlig å bøye litt på den! Det gjør heller ikke noe at det begynner å blø litt, det er helt normalt (det kan også skje ved bleieskift).
  • Etter lett vask: Tørk huden rundt navlestumpen ved å klappe forsiktig med en tørr kompress. La den gjerne lufttørke litt etterpå.
  • Dersom navlestumpen har lett for å blø av gnissing fra bleien: Legg en kompress mellom bleien og navlestumpen som en beskyttelse. Kompressen vil også trekke til seg eventuell væske.
  • Noen ganger er det littegrann rødt i huden der hvor navlestumpen har ligget og irritert/gnisset mot huden; Smør da gjerne på litt sinksalve, det virker reparerende på sår hud. Sink er forresten også topp i rumpa om den er litt rød (det finnes ulike produsenter av sinksalve, finn din favoritt). Les flere tips om ulike salver/kremer til babystell her (medlemsartikkel).

Det er sjelden at det oppstår infeksjoner i navlen hos nyfødte. Men ved infeksjonstegn skal man ta kontakt med lege straks. Da vil man kunne se et økende rødt område rundt navlen og gult sekret fra navlen.

Etter at navlestumpen har falt av vil noen navler væske litt i noen dager. Dette er normalt. Det kan komme både blank væske og litt blod. Vask da som beskrevet ovenfor. Hvis det imidlertid væsker svært mye, eller navlen ikke tørker inn etter 10-14 dager kan det være nødvendig å behandle navlen for at den skal tørke inn. Dette kalles navlegranulom (det kan du lese mer om her). Ta kontakt med helsestasjonen om du har spørsmål om babyens navle, så vil dere kunne komme innom så noen får se på den!

Noen vanlige spørsmål om babyens hud i starten

TØRR HUD:

Mange babyer har svært tørr hud de første dagene og ukene etter fødsel – det ser nesten ut som de gjennomgår et “hamskifte”. Denne flassete huden er typisk særlig synlig rundt håndledd og på føttene, det kan også være på mage og overkropp. Dette er ikke et tegn på tidlig eksem eller hudproblemer! Dette skal heller ikke behandles med kremer – dette vil normalisere seg av seg selv. Det man imidlertid kan gjøre er å ha noen dråper babyolje eller olivenolje i badevannet til babyen. Ikke benytt noe såpe når du vasker babyen – det trengs ikke, babyer er ikke skitne. Også i rumpa kan du kun benytte vann – evt benytte olje og vann og du trenger å fjerne «fastlimte» rester av bæsj. Se her (medlemsvideo) hvordan du lager hjemmelagde våtservietter helt uten såpe og kjemikalier.

RØD HUD I BLEIEOMRÅDET:

Rød hud i bleieområdet er vanlig hos nyfødte. Det er mye bek som skal ut i løpet av kort tid, og etterhvert kommer den sennepsgule avføringen hyppig (ofte etter hver amming i starten) og tærer på huden i rumpa. Det er lurt å unngå såpe og kjemikalier. Vask med kompresser som du bløtgjør med passe varmt vann. Om det er mye seig bek eller avføring som har tørket litt inn: Ikke gni for hardt på huden, benytt heller litt babyolje på kluten sammen med vann – da løsner det meste lettere.

Pass på å tørke godt i alle folder og sprekkker; klapp tørt istedet for å gni tørt. Smør et tynt lag med sinksalve der hvor det er litt rødt. Dersom det i perioder blir svært rødt og sårt i babyens rumpe er det en mulighet å bruke salven Inotyol (denne skal kun benyttes kortere perioder av gangen, men er svært effektiv mot veldig sår stump!). Les om Inotyol hos RELIS her og her

BABYENS BRYSTKJERTLER ER HOVNE – ER DET NORMALT?
Brystkjertlene kan ofte være litt forstørret og hovne helt i starten – både hos jenter og gutter. Dette er helt vanlig og skyldes hormonpåvirkning fra mamma. Dersom en eller to brystkjertler blir svært røde og virker øm – ta kontakt med helsepersonell (barselavdeling, helsestasjon eller fastlege).

BLODIGE/ROSA SPOR I BLEIEN – ER DET NORMALT?

Litt rød/rosa spor i bleien de første 1-2 dagene etter fødsel er ikke uvanlig. Dette skyldes i de aller fleste tilfellene urinsyre som kommer i babyens tiss. Hvis det fortsetter etter dag 2 bør helsepersonell kontaktes, da det kan være tegn på at babyen får i seg for lite melk.

GULT PUSS I ØYNENE:

Det er ikke uvanlig at nyfødte har litt gult puss i øyet, da mange små fødes med en eller to trange tårekanaler. Puss bør vaskes vekk nokså hyppig, slik at det ikke gir grobunn for fler bakterier. Det man skal være oppmerksom på er om det er kun puss eller om også barnets øye er rødt (på den hvite delen av øyet) . Dersom det hvite området på øyet er rødt/misfarget skal du kontakte lege for å få en vurdering på om dette skal behandles. Det er også fornuftig å få en legevurdering dersom mengden puss i øyet er stor.

Når du vasker vekk puss fra øyet kan du benytte saltvann (man kan bruke det samme saltvannet – 0,9% NaCl – som man bruker som nesedråper). Ofte er det nyttig å fukte en kompress med saltvann og tørke øyet. Da tørker du fra den ytterste delen av øyet og inn mot neseroten.

Verdt å vite: Noen nyfødte har sprengte blodkar i øynene etter fødsel. Dette er ikke tegn på øyebetennelse, men det kan se litt ekkelt ut og kan skape bekymring hos foreldre. Det sees ofte som en rød ring rundt iris (den fargede delen av babyens øyne) De sprengte blodkarene vil normalisere seg noen uker etter fødsel. Spør helsepersonell dersom du er usikker på noe vedrørende din babys øyne!

Gulsott – hva er det egentlig?

Ca. 60 % av terminfødte babyer utvikler hyperbilirubinemi, også kalt gulsott i dagene etter fødsel. Gulsott opptrer vanligvis 2-4 dager etter fødselen og forsvinner i løpet av de første 1-2 ukene. Det trenger vanligvis ikke behandling, men noen ganger kan behandling være nødvendig.

Hva er egentlig gulsott? Gulsott opptrer på grunn av opphopning av bilirubin i huden og på slimhinnene. Den skyldes at kroppen produserer økte mengder bilirubin, samtidig som den har nedsatt kapasitet til å skille ut bilirubin. Nyfødte babyer har svært høy blodprosent (mange røde blodceller), og disse blodcellene har kortere levetid enn de vi har senere i livet. I forbindelse med nedbrytningen av de røde blodcellene dannes «avfallsproduktet» bilirubin.

Dere foreldre vil kunne se gulsott som en gul/brun farge i babyens hud og på det hvite området på babyens øyne (barnet kan se ut som det har vært på påskefjellet;-)). Mange babyer vil få målt bilirubinverdiene på sykehuset før man reiser hjem. Dersom disse verdiene er høye vil man få beskjed om å komme tilbake for nye målinger. Med andre ord: Helsepersonell vil ta hånd om barnet ditt dersom det er nødvendig! Det er likevel noe du bør være oppmerksom på om barnet ditt er gult etter at dere kommer hjem:

  • Er babyen svært trøtt og vanskelig å vekke til måltider gjentatte ganger?
  • Sovner babyen med en gang han blir lagt til brystet? (tar kun noen få effektive sugetak, blir deretter liggende med brystet i munnen og sover)
  • Er det lite våte bleier i løpet av døgnet? (Fra barnet er ca. fem dager gammelt bør det ha 5-6 våte bleier hver dag)
  • Om babyen var litt gul ved utreise: Har gulfargen økt?

Helsepersonell har klare retningslinjer for hvordan man skal følge nyfødte med hensyn til gulsott. Blant annet skal man være spesielt obs på babyer som skrives ut før det har gått 72 timer etter fødsel.

VIKTIG: Er du bekymret for babyen din med hensyn til gulsott skal du ta kontakt med avdelingen du ble skrevet ut fra på sykehuset. Alle skal få beskjed om å komme RETT til sykehuset for vurdering av gulsott. Det skal ikke utsettes til neste dag og man skal ikke gis råd/forslag som forsinker. Ingen skal henvises til helsestasjonen eller fastlegen. 

Har du andre spørsmål eller bekymringer om barnet ditt de første dagene etter hjemreise; ikke nøl med å kontakte avdelingen du ble skrevet ut fra eller din lokale helsestasjon! Det er så belastende å gå og bekymre seg for babyen sin!

Referanser:

Ammesjekkliste fra Nasjonalt kompetansesenter for amming

Ammeobservasjonsskjema fra Nasjonalt kompetansesenter for amming

Helsedirektoratets retningslinjer for barselomsorg

NHI – om gulsott

Helsebiblioteket om gulsott

NHI – om væskende navler hos nyfødte

Ammehjelpen om smokk

Ammehjelpen om koppmating

Legevaktshåndboken om konjunktivitt

NHI om sykdommer i tårekjertler/tårekanaler

Helsebiblioteket om puss i øyet hos småbarn

Barnelegen, Ola Didrik Saugstad, 2017

Klinisk pediatri, Trond Markestad, 2009

Startfasen med baby

Hva er «Det fjerde trimester»?

søvn barn baby sleep

«Folk snakker om «Det fjerde trimester»… Hva betyr det egentlig?…»

Litt om hva begrepet «Det fjerde trimester» innebærer

Det fjerde trimester er et begrep som ofte brukes for å beskrive de 3 første månedene av babyen sitt liv ETTER at babyen har kommet ut av mammaen sin mage. Da har jo babyen (eller, de fleste i allefall) tilbragt første, andre og tredje trimester inni mammaens mage og blitt vant til livet inni der. Men så er det på tide å møte den store verden.

Dette er en periode som vil være preget av enorme endringer for babyen. Vi kan vel si at dette er den aller største endringen i ethvert menneskes liv! Endringene vil foregå både:

  • Inni babyens kropp
  • I babyens omgivelser

Disse endringene skjer veldig brått og plutselig for babyen. Vi foreldre har jo visst om termindatoen en stund og går og forbereder oss. Men babyen ligger der inne trygt og godt og aner fred og ingen fare. Fødselen kommer like overraskende på babyen om han kommer ut før eller etter termindatoen.

Endringene som foregår hos babyen i det babyen blir født er altså nokså voldsomme og kommer brått på. Her er det ingen gradvis tilvenning, slik som når et barn skal begynne i barnehagen. Det går ikke an å komme ut i verden «på besøk» en time eller to for så å krype inn igjen. Niks. Her er det ingen vei tilbake til livmoren.

Hva innebærer denne brå overgangen for babyen?

Babyen må plutselig forlate den trygge og innmari stabile tilværelsen inni livmoren. For noen babyer ser dette ut til å gå nokså greit! Dette gjelder særlig de babyene som helt fra starten av ser ut til å ta det meste veeeldig med ro. De er liksom litt «chill» av personlighet. Dette handler blant annet om babyens personlighet, temperament og om alt det fysiske går smooth og knirkefritt (du vet, fordøyelse og sånt). Mens for andre babyer blir denne overgangen mer overveldende rett og slett. Her er babyer veldig forskjellige.

Hva kjennetegner den nyfødte babyen?

Det som  kjennetegner oss mennesker som art er at vi har en helt fantastisk stor og kompleks hjerne – allerede i det vi blir født! Det nyfødte barnet har allerede helt fantastiske egenskaper og evner til læring og kontakt. Dette kan vi observere helt fra starten av –  bare vi vet hva vi skal se etter! Du kan lese mer om den fantastiske babyhjernen i denne artikkelen! Motorikken vår er imidlertid litt mer umoden i dèt vi blir født. Eller – vi kan i allefall si at den nyfødte menneskebabyen er i allefall nokså avhengig av hjelp til det meste. Vi har et veldig svært hode i forhold til kroppen – og musklene våre er ikke i stand til å holde oss oppreist – så her er vi nokså hjelpeløse i starten.  Det nyfødte barnet er ganske så avhengig av hjelp og støtte fra sine foreldre på ulike måter:

  • Babyens kropp: Babyen trenger mye støtte og hjelp for å klare å ta til seg næring, og mange babyer kan trenge en del støtte rundt kroppen for å finne roen, for eksempel i stellsituasjon (å ligge helt naken på stellebordet kan være vanskelig å takle for mange nyfødte) eller når de skal sove.
  • Kroppslige prosesser er «under opplæring»: Babyen må plutselig begynne å puste,  koordinere pusting og svelging,  regulere temperatur, fordøye melk osv. Babyen har behov for at melken kommer passe fort, babyen trenger at vi avpasser påkledning, og babyen har kanskje litt behov for litt hjelp når luft har funnet veien ned i fordøyelsessystemet.
  • Regulering av følelser: Nyfødte går ofte raskt i «krisemodus» om de opplever et eller annet ubehag. Da trenger de hjelp av foreldre for å klare å finne roen igjen.

Alt dette innebærer at vi trenger mye hjelp og støtte fra foreldrene våre helt i starten. Sammenlignet med endel andre pattedyr er vi i grunnen nokså hjelpeløse. Ta for eksempel en kalv som fødes: Bare en knapp time etter at kua har født stavrer den seg på beina helt selv og finner frem til juret. Ikke lenge etter kan kalven løpe rundt på egen hånd. Vi mennesker trenger ganske så mye mer hjelp rett og slett.

søvn barn baby sleep

Det som imidlertid er helt unikt med oss mennesker er jo det at den store, flotte hjernen vi er født med – den gjør at det nyfødte mennesket allerede har masse evner og egenskaper – allerede ved fødsel. Og de første 3  årene av livet utvikler hjernen seg i en forrykende fart! Dette er innmari fascinerende å følge med på – helt fra dag 1!

Så hvordan er det for babyen å komme ut i den store verden?

Vel, vi kan jo egentlig aldri helt vite hva en baby opplever og tenker. Men ved at vi reflekterer litt over hvordan tilværelsen til babyen kan ha vært inni magen, kan det kanskje bli litt enklere å forstå hva overgangen til livet utenfor magen innebærer:

  • I magen var temperaturen dønn stabil. 37 grader. Kun med maks en halv grad variasjon fra morgen til kveld. Dette ble radikalt forandret idet babyen kom til verden. Plutselig måtte hjernens eget tempeaturreguleringssystem begynne å jobbe for fullt for å skape balanse…
  • I magen fikk babyen mat kontinuerlig! Via navlestrengen fikk babyen alt han trengte – hvert eneste sekund! Etter fødsel måtte babyen plutselig begynne å spise, svelge, fordøye og bæsje… En svær jobb altså…
  • I magen slapp babyen å puste for å få oksygen. Oksygentilsførselen ble sikret gjennom navlestrengen. Dette måtte jo også brått endres idet navlestrengen ble kuttet. Plutselig måtte babyens lunger og hjernens pustesenter ta seg av dette med å sikre nok oksygen til kroppen.
  • I magen var det innmari bråkete. Der var det en jevn dur av tarmlyder og blodgjennomstrømminger, mens skarpe, brå lyder ble litt dempet av fostervann. Mens idet babyen ble født ble han plutselig utsatt for skarpere lyder, og kontrasten mellom stillhet og lyd ble med ett veldig mye større.
  • Lyset var litt dempet i mammas mage. Mammas mage fungerte som et fint filter mot skarpt dagslys. Lyset ble plutselig mye mer intenst idet babyen ble født.
  • Livet i magen var en gyngende tilværelse. Hver gang mamma bevegde på seg ble babyen bysset og gynget så deilig. Da babyen ble født ble han kanskje plassert i en helt stillestående seng. Det er ikke alltid så lett for en nyfødt baby som er vant til timesvis med gynging.
  • I magen var det innmari trangt, i allefall de siste ukene. Livmoren gav ikke babyen noe plass til å turne eller strekke på kroppen. Babyen ble holdt samlet som en ball, eller samlet i det vi kaller «fosterstilling»: Hender og bein samlet tett inntil kroppen. Om babyen skvatt til av en skarp lyd slik at mororefleksen kicket inn, ble hendene likevel holdt tett inntil kroppen. Dette ble totalt forandret da babyen ble født inn i en stor og grenseløs verden… Plutselig måtte babyen begynne å kontrollere både armer, bein og et stort, tungt hode.

Vi kan også tenke oss at den nyfødte babyen på en måte er litt «filterløs». Babyen tar liksom inn alle inntrykk uten å klare å sortere. Lys, lyd, berøring, lukt… alt blir lett et salig kaos for den lille som er vant til en veldig skjermet tilværelse i mammas mage.

Så hva kan dere foreldre så gjøre for å hjelpe babyen så hun får en litt smooth overgang til livet utenfor magen?

Ok, så dere kan ikke putte babyen tilbake i livmoren. Men dere kan forsøke å lage en litt «livmoraktig» tilværelse ved å ta litt ulike grep. Dere kan:

  • Støtte og «samle» babyen både under stell og bad om han blir oppkavet og stresset (for eksempel kan en av foreldrene holde babyens armer litt samlet inntil kroppen og la babyen få suge på en finger, mens den andre jobber med å rengjøre rumpa)
  • Ha babyen mye inntil dere den første tiden, aller helst hud mot hud de første dagene (også kalt kenguruomsorg)
  • Svøpe babyens armer/skuldre dersom dere ser at hun blir stresset, har veldig hakkete, kaotiske armbevegelser og strever å roe ned og sove (se artikler og videoer om svøping). NB: Når babyen er våken og tilfreds er det viktig at han får ha armene fri! Da trenger babyen å kunne øve seg på å koordinere armer og bein!
  • Lage soveplassen litt tett, trygg og trang for babyens kropp, men luftig og oksygensrikt for ansikt og luftveier
  • Skjerme babyen for skarpt lys dersom dette virker forstyrrende for babyens søvn
  • Benytte stemmen, musikk eller white noise for å gi babyen en jevn dur av lyd når babyen strever med å roe seg ned eller skal sove. Dette blir litt slik vi kan tenke at det var i mammas mage. Les om white noise her (medlemsartikkel i appen).
  • Gi babyen noe å suge på – også utenom måltider. Dette hjelper babyen å finne roen. Helt i starten kan dette gjerne være en finger. Etter hvert begynner en god del babyer med smokk (medlemsartikkel i appen).

Men husk: Babyer i det fjerde trimester er like ulike som vi voksne er ulike! De liker ulike ting. De roer seg av ulike tiltak. Så like viktig som å forsøke tips fra en liste over hva som kan hjelpe en baby i det fjerde trimester er det å bli kjent med akkurat DIN baby. Og finne ut hva akkurat HUN liker og finner ro og trøst i.

Du kan høre Maria Bakkeid snakke om «Det fjerde trimester» i denne podcastepisoden hos Foreldrerådet.

Trygg babysøvn

Samsoving

«Babyen min sovner bare inntil meg om natten. Dette fungerer helt fint for meg, men er det trygt?»

Samsoving i en eller annen form har sannsynligvis blitt praktisert så lenge det har vært mennesker på jorden. Uforklarlig barnedød har også eksistert til enhver tid, men forskning på krybbedød er imidlertid et nokså nytt fenomen. Vi vet mer nå enn vi gjorde før, men vi vet enda ikke nok, så det trengs stadig mer forskning omkring dette.

Hva sier www.lub.no om samsoving med babyer?

Lub (Landsforeningen Uventet Barnedød) gir norske foreldre anbefalinger om samsoving ut fra eksisterende forskning. Lub sier følgende om samsoving (et utdrag):

Samsoving med babyen er ansett som trygt dersom:

  • foreldrene ikke røyker eller snuser, og mor ikke har røyket i svangerskapet
  • foreldrene ikke er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter
  • foreldresengen er bred nok slik at barnet får god plass, ikke kan dette ut eller falle ned i en sprekk (NB: Samsoving på sofa eller i lenestol er ikke ansett som trygt!)
  • barnet har egen liten og lett barnedyne (evt en baby-sovepose)
  • madrassen er fast
  • foreldrene og barnet er friske
  • det er luftig og passe varmt (ca 17-19 grader) der barnet sover
  • barnet alltid legges til å sove på ryggen

Les mer på www.lub.no 

Hva sier www.lub.no om samsoving med babyer under 8 uker?

Det har tidligere blitt diskutert om det er forsvarlig å samsove med spedbarn under 8 uker. På www.lub.no kan du lese mer om dette. Her er et utdrag:

“Nyere studier fra England (Blair et al 2014) viser at det er mulig å sikre soveforholdene slik at foreldre trygt kan sove sammen med sitt barn både over og under 8 uker gammelt. Dette forutsetter at foreldrene ikke har drukket alkohol, ikke røyker eller snuser, unngår bruk av rusmidler/sløvende medikamenter og at barnet ikke er for tidlig født. Disse studiene understreker også at å sove på smale senger, i sofa og lenestoler er forbundet med høy risiko for krybbedød.”

Barnelegen svarer

Barnelege Laila Hovind Aaserud svarer på spørsmål om babyer og allergier

Laila Hovind Aaserud er spesialist i Barnesykdommer (fra 1990). Og har i tilegg godkjent kompetanse allergologi (allergi, astma/lungesykdommer og eksem) fra Den norske Legeforening. Hun har tidligere jobbet ved Barneavdelingene på Ullevål og Aker Sykehus, Barneallergiseksjonen Ullevål Sykehus og 3 år i fordypningsstilling ved Voksentoppen Institutt for astma, allergi, eksem og lungesykdommer/Rikshospitalet. Laila har svart på noen spørsmål om allergier hos babyer.

Laila jobber nå ved Barneallergiklinikken (Smestadbarnelegene).

Lillemini spør:

Stemmer det at kumelkproteinallergi er den vanligste allergien hos babyer? Hvilke andre allergier er vanlig?

Laila svarer:

Kumelkproteinallergi er den vanligste årsaken til fødemiddelallergi hos barn under ett år. Noen reagerer også på: egg, fisk, hvete, soya, nøtter.

Lillemini spør:

Hva er de viktigste tegnene på kumelkproteinallergi?

Laila svarer:

Vi skiller mellom:

1. Straksallergiske reaksjoner hvor det typisk kan være:

  • umiddelbar elveblest
  • opphovning på lepper eller i ansiktet
  • umiddelbart oppkast
  • pustebesvær

2. Senreaksjoner hvor symptomene kan være:

  • mye gråt
  • mistrivsel
  • dårlig vektoppgang
  • uro
  • uttalte søvnproblemer
  • inntrykk av magesmerter
  • kolikk
  • uttalt gulping
  • sprutoppkast
  • refluks
  • endret avføringsmønster – diare/slim/blod eller forstoppelse
  • eksem som ikke er lett å holde i sjakk
  • stadige øvre og nedre luftveisinfeksjoner

Lillemini spør:

Er det vanlig at en baby har diffuse symptomer?

Laila svarer:

Det kan det være, det spørs på «øynene som ser»…

Lillemini spør:

Hva er forskjellen på allergi og intoleranse?

Laila svarer:

Per i dag bruker vi betegnelsen allergi på både straksallergisk reaksjon og det vi kaller senreaksjon når det gjelder fødemidler. Disse reaksjonene involverer immunapparatet.

Intoleranse involverer per definisjon ikke immunapparatet. For eksempel ved laktoseintoleranse der enzymet laktase som skal spalte laktose ikke skilles ut i tilstrekkelig grad fra slimhinnen på 12-fingertarmnivå. 70% av verdens befolkning mister gradvis evnen til å spalte laktose på slikt grunnlag en gang, gjerne mellom 3-12-års alder (=primær laktoseintoleranse). Mens de fleste som er nordiske beholder laktosespaltende evne gjennom hele livet.

Merk: Morsmelk har laktose som en av sine hovedbestanddeler så det er sjeldent at babyer ikke tåler laktose.

De som blir syke av cøliaki (rammer 12-fingertarmens slimhinne) kan miste evnen til å spalte laktose (= sekundær laktoseintoleranse), og så tåle laktose igjen senere når tarmen er frisk med glutenfri diett.

Lillemini spør:

Hvor raskt etter fødselen kommer vanligvis symptomene på allergi hos en baby?

Laila svarer:

Noen av de mest følsomme får symptomer selv på fulllamming med morsmelk der mor inntar melkeproteinholdig mat, mens andre får det først når det introduseres morsmelktillegg (f.eks NAN/HIPP) eller som grøt med melkepulver.

Merk: De fleste industrifremstilte grøter har melkepulver tilsatt.

De som reagerer på egg viser symptomer oftest når de selv spiser egg i mat, det er færre som opplever symptomer om mor som ammer spiser egg, men det er også mulig.

Lillemini spør:

Bør foreldre selv begynne å kutte kumelk (eller andre matverer) i kostholdet? Eller bør det skje i samråd med lege eller barnelege?

Laila svarer:

Det er alltid lurt å gjøre det i samråd med helsepersonell med kunnskap om barn; mange får sine første råd hos helsesøster gjerne da med henvisning til barnelege fortløpende for videre oppfølgning.

Lillemini spør:

Hvor mange uker bør man kutte kumelk(fra mors kosthold eller benytte kumelkfri mormelkserstatning) ?

Laila svarer:

Minimum 6 uker.

Lillemini spør:

Bør man kutte soya når man først kutter kumelk (I tilfelle: Hvorfor?)

Laila svarer:

Det er oftest kumelkprotein som er årsak, men det kan for noen også være soyaprotein, hvete/korn mm.

Lillemini spør:

Er det mulig å teste et spedbarn for allergi? Hvis ja: I hvilke tilfeller gjøres dette?

Laila svarer:

Det er erfaringsmessig mer usikkert med allergitester hos de aller minste, men noen slår absolutt ut i tester uansett om det er helt tidlig. Spesielt straksallergiske reaksjoner viser seg i tester, mens de såkalte senallergiske (=cellemedierte) reaksjonene ikke vises direkte i blodprøvetestene eller i prikktester. Noen ganger vil barn med mye magesmerter/refluks ha utslag ved Hemofectest av avføring – som tester på mikroskopisk blod.

Lillemini spør:

Hva bør være førstevalget av kumelkfri mormelkserstatning? Og hvorfor?

Laila svarer:

Førstvalg er det vi kaller hydrolysater: (eks. Nutramigen, Althera, Pepticate). Der er kumelkproteinet varmebehandlet og hydrolysert slik at proteinstrukturen endres og immunapparatet ikke kjenner det igjen som allergent. De barna som kan klare seg med slik erstatningsprodukt vil oftest være de som tåler morsmelk tross at mor inntar noe melkeprotein i sitt kosthold.

De sykeste barna med mye symptomer fra magen med blod og slim i avføring, tåler heller ikke hydrolysater, men må over på det som kalles aminosyrebassert erstatning. (eks. Neocate, Alfamino, Puramino). Der må mor også være 100 % uten kumelkprotein i sitt kosthold.

Merk: Det er viktig at riktig erstatningsprodukt blir valgt, ikke minst av hensyn til pris/utgifter for våre felles velferdskroner: Aminosyrebasert tillegg koster 3 ganger så mye som hydrolysat! Blå resept gjelder etter søknad til HELFO, men i siste instans er det velferdskronene våre som går med, så det er viktig å velge riktig.

Lillemini spør:

Er det vanlig at barn med kumelkallergi har refluks? I tilfelle: Hvordan kan denne sammenhengen forklares?

Laila svarer:

Allergi for kumelkprotein kan påvirke tarmens bevegelse (også kalt peristaltikk – tarmen er som en ringmuskulatur som masserer maten gradvis nedover i tarmsystemet) og kan gi økt trykk tilbake mot mage/spiserør. Noen av de sykeste barna kan også få allergiske forandringer i selve spiserøret og det gir svelgproblemer og økt oppgulp/refluks.

Lillemini spør:

Bør alle barn med allergi følges av barnelege?

Laila svarer:

Ideelt sett ja. På landsbasis er det nok kanskje vanskeligere grunnet for få barneleger og stor pågang til den enkelte barnelege.

Lillemini spør:

Hvor viktig er det å få råd/oppfølging av ernæringsfysiolog?

Laila svarer:

Ernæringsfysiologer er stort sett KUN tilgjengelig gjennom sykehusavdelingene, de jobber sjeldent privat, men mange får god hjelp av å ringe til produsenten for det erstatningsproduktet de bruker. Produsenten har oftest ernæringsfysiologer ansatt og de veileder gjerne vet jeg.

Vi anbefaler tran 5ml (kan røres ut i grøt evt.) til alle barn som utelater melk i kosten og det er viktig med hvit fisk som kilde til jod når man ikke drikker melk. Det er også viktig med ekstra fett i kosten for de som utelater melk, for eksempel melkefri margarin eller andre matoljer (kan tilsettes i grøt).

Lillemini spør:

Hvordan bør provokasjon med kumelk foregå om man har fått påvist allergi? Bør man ha oppfølging underveis?

Laila svarer:

For de fleste er det svært god prognose for å utvikle toleranse i løpet av 1-2 leveår. De med straksallergisk reaksjon har en tendens til å vare lengre enn de med cellemediert reaksjon som generell regel (med unntak).

Om det er alvorlige allergireaksjoner (vil helst være de som har reagert straksallergisk) skal provokasjon foregå i nært samarbeid med legen, og evt. veiledet av nye prikktester/blodprøver.

Om det er såkalt senreaksjoner (cellemediert kumelkproteinallergi) der man har erfart magesymptomer kan det gjerne forsøkes små mengder varmebehandlet melk – som litt smør, en liten bit ost elller en liten teskje grøt med melkepulver hjemme.

Merk: Noen barn får rødme rundt munnen (noen ganger og ikke andre ganger) om de spiser mat som inneholder mye histamin og lignende aktive stoffer. For eksempel citrus, tomat/ketchup, friske jordbær, kaviar, mat med sterke farger i rødt, oransje, gult. Dette er ikke spesifikk allergi, kun uttrykk for mere reaktiv og følsom hud hos de minste.

TIPS:

  • Du kan lese mer om kumelkprotein-allergi hos naaf.no.
Barnelegen svarer

Barnelege Vibeke Fossum informerer om refluks hos babyer

Vibeke Fossum jobber ved Oslo Barne- og Lungelegesenter. Hun er spesialist i pediatri og har erfaring fra Vestre Viken, OUS Ullevål, og AHUS. Artikkelen er en oppsummering av en lengre samtale med Vibeke Fossum.  

http://www.oslobarnelegepraksis.no/ansatte/

Mange foreldre lurer på om babyen deres kan ha refluks. Dette er et tema som det kan være vanskelig å finne god kunnskap om, både om man spør på helsestasjonen og når man googler… Lillemini har snakket med barnelege Vibeke Fossum som jobber med blant annet denne problematikken til daglig. Målet med denne artikkelen er å gi økt kunnskap om refluks, både om hva det er og om utredning og behandling av refluks.

Hva er refluks?

Med refluks mener vi at mageinnhold kommer opp i spiserøret.

Vi har alle en lukkemuskel mellom magesekken og spiserøret. Denne er ikke ferdig utviklet når en baby blir født, så alle babyer vil ha litt refluks! De aller fleste babyer gulper en del i starten. Dette er helt normalt. Vi kan si at babyer kan ha forskjellige grader av defekt lukkemuskel: Noen har så mye refluks at de gulper, noen gulper så mye at de kaster opp, og noen kaster opp så mye at de ikke legger på seg.

Ganske mange babyer gulper masse – men så smiler de og leker videre og legger fint på seg. Disse blir gjerne kalt “happy spitters”. Disse babyene har det bra, og skal heller ikke behandles. Vi kan si det litt enkelt:

“De spiser det de får, og så gulper de opp det det ikke er plass til. Så har de løst den saken.”

Dette er en fysiologisk mekanisme – hvis det er et høyt press fra magesekken, så gulper babyen litt, og så blir det mindre press.

I løpet av det første leveåret blir babyens umodne lukkemuskelen bedre og bedre, og til slutt blir maten holdt nede i magesekken.

Når babyer er veldig små og legges flatt kommer det gjerne mageinnhold opp i spiserøret og for noen kan dette være plagsomt. Babyen kan bli liggende og hoste og harke og svelge mye. Dette er sjelden farlig, men det kan oppleves ubehagelig for babyen.

Tips:

Et enkelt grep her kan være å heve hodeenden i babyens seng. Da vil spiserøret komme litt høyere enn magesekken, og man bruker tyngdekraften for å hode maten nede i magesekken og hindre tilbakestrømming. Man trenger ofte ikke å heve hodeenden så mye for å oppnå effekt. Bruk av puter er ikke anbefalt, man bør heve selve sengen (evt under madrassen), og selvsagt ikke så mye at babyen triller nedover i sengen. Generelt vil alle grep vi gjør som innebærer bruk av tyngdekraften ofte være gunstig. Vi oppnår den samme effekten når vi bærer babyen oppreist, enten i armene eller i bæretøy. Særlig rett etter måltider vil dette ofte være gunstig.

Hva er forskjellen på “vanlig” refluks og og reflukssykdom?

Refluks er fysiologisk – det vil si en normaltilstand – hos babyer, men hos noen barn blir refluks så uttalt at den blir patologisk, altså en sykdom.

Refluks sykdom kan arte seg på ulike måter:

  1. En baby kan få stadige oppstøt i spiserøret som gjør at babyen får vondt eller ubehag i spiserøret.
  2. Om en baby har en uttalt refluks kan surt mageinnholdet komme opp i munnen og ut som gulp. Da kan babyen gulpe opp så mye at han ikke legger på seg.

Denne animasjonsfilmen fra NHI viser mekanismene ved reflukssykdom.

Noen mulige kjennetegn ved babyer med reflukssykdom er:

  • De vil ofte ønske mat ofte. De spiser gjerne “hele tiden”. Dette skyldes at melken bufrer (utligner) syren, så det lindrer ubehaget eller smerten babyen har i spiserøret
  • Vi kan ofte se at de ligger og svelger mye, særlig når de ligger helt flatt. Mye svelging kan være et tegn på at de får mageinnhold opp i spiserøret. (NB: Ikke alle babyer virker noe særlig plaget av dette og da gjør vi ingenting)
  • De virker veldig plaget om natten, strekker seg bakover i “bananform” (ryggen bøyd og hodet strukket bakover)
  • De lukter surt av munnen
  • De kan ha vedvarende hoste og harking uten at de er forkjølet (tydelig irritasjon bak i svelget)
  • De kan gispe og få en kort pustepause på noen sekunder (dette virker ofte veldig skremmende og ekkelt, men er sjelden farlig)
  • De sover godt i bæretøy, evt også i bilstol, men våkner med en gang når man legger dem helt flatt. De kan ofte ha vansker med å trives i bag-vognen, og vil kanskje finne roen i barnevogn først når man begynner med den litt skrå sportsvognen
  • De kan mislike å like i mageleie
  • Noen legger ikke godt på seg
  • Noen kan ha blodig oppspytt

Noen av babyene med reflukssykdom vil være så plaget at de trenger behandling. Å skille hvem som har “vanlig” refluks og reflukssykdom er vanskelig å vite! Ved manglende vektøkning og blodig oppspytt vil det alltid være grunn til å kontakte lege. De andre symptomene vil kunne variere veldig fra baby til baby. “En modell” for symptomer passer ikke for alle… Men hvis foreldre er veldig bekymret og de opplever at barnet har mange symptomer må de ta dette opp med helsepersonell.

Svært hyppig nattamming

Merk: Svært hyppig amming om natten – kanskje hver time – kan virke som det eneste som hjelper en baby med refluks å sove. Det eneste som virker logisk er å gi babyen melk, for det er det eneste som roer babyen. Men samtidig er jo melken veldig tyntflytende, og mer flytende føde i magesekken gir babyen mer refluks, så den lindrende effekten kan være nokså kortvarig, og kan forverre refluksen. En baby som er gammel nok til å kunne spise en god del fast føde (kanskje 7-8 måneders alder) vil kunne oppleve effekt av å ha fast føde som det aller siste han inntar før natten. Noen vil ha nytte av å redusere eller slutte å nattamme. Det er ikke alltid lett… Men det kan være verdt å vite om den effekten mye flytende melk i magesekken kan ha på babyens refluks. Merk: Om man ikke kommer i mål med verken hevet hodeende eller fast føde om kvelden og babyen virker plaget må man heller vurdere om man skal forsøke medisiner (Mer om dette lenger ned).

Fortykningsmidler

Tidligere fantes det flere fortykningsmidler på markedet. Fortykningsmidler vil kunne bidra til at babyer som får flaskemelk gir melk som er tykkere på konsistens og dermed vil ikke melken så lett komme tilbake fra magesekken. Et alternativ til fortykningsmidler er Sinlac (kumelkfri grøt) eller Neocate Spoon (næringstilskudd uten kumelkproein). Dette er kumelkfrie grøttyper som vil kunne fortykke melken (fra 4 mnd) slik at den blir som velling. (Husk: Også allmennleger kan nå skrive ut kumelkfrie produkter på blåresept! Da søker man dekning av utgifter hos Helfo).

Behandling av reflukssykdom

1.Å ta bort kumelkprotein fra babyens kosthold vil nesten alltid være det første tiltaket om man mistenker reflukssykdom. Dette skyldes at kumelkprotein kan irritere mageslimhinnen og gi refluks. Dette kan også forekomme om babyen får morsmelkserstatning basert på kumelkprotein, som NAN og HIPP og Collett, eller om en baby ammes og mammaen spiser eller drikker produkter som inneholder kumelkprotein, for eksempel en kaffe latte, hvitost eller andre matvarer (Merk: Veldig mange matvarer inneholder litt kumelk!)… Her kan du finne mye nyttig info om kostråd ved kumelkproteinallergi.

Når vi kutter kumelk fra babyens kosthold vil 50% av babyene blir kvitt refluksen (uten medisiner). Dette er et viktig første tiltak, for det beste er om vi klarer å unngå å gi medisiner. Husk: Det er viktig å unngå kumelkprotein, ikke laktose! Laktoseintoleranse er ikke en babysykdom. Laktosefri melk hjelper ikke mot reflux. Mer om dete her.

Den andre halvparten vil kunne stå på melkefri diett i mange uker, men de blir bare ikke kvitt reflukssymptomene. Da forsøker vi refluksmedisin.

2. Gaviscon (les mer om dette legemiddelet her) kan brukes i små doser over kort tid som en utprøving. Om det viser seg at Gaviscon har effekt, da øker sannsynligheten for at det er en refluks.

Gaviscon virker slik at det dannes en slags skummende gel som legger seg øverst i magesekken og hindrer tilbakestrømming av refluks i spiserøret.

Gaviscon inneholder aluminium, og er ikke et legemiddel man skal bruke i store doser og over tid til babyer. (Du kan lese Relis sin artikkel om Gaviscon her) Men i små doser og i en kort periode er det greit. Gaviscon brukes altså dels for å utforske om det dreier seg om en refluks, og kan også brukes om barnet kun er plaget innimellom, da dette er et medikament som har tilnærmet ingen bivirkninger.

Viktig: Ved bruk at Gaviscon skal du alltid følge legens anbefalinger for bruk, ikke det som står på flasken. Dette skal gis rett før babyen legger seg, etter amming eller flaskemating. Man gir gjerne 5-10 ml. Om Gaviscon har effekt vil effekten komme umiddelbart.

3. Om Gaviscon har effekt kan man vurdere om man skal prøve refluksmedisiner. Det vanligste da er det man kaller en H2-blokker eller en protonpumpehemmer (PPI proton-pumpe inhibitor). Dette er legemidler som reduserer produksjonen av magesyre. Eksempler på H2-blokker er Zantac, Ranitidin. Eksempler på protonpumpehemme er Nexium, Omeprazol, Lozec (Det vil variere hva ulike leger velger å skrive ut resept på).

Doseringen er 1 mg per kg barn, og man bruker generelt større doser jo mindre barnet er (mye blir gulpet opp). 10 mg er ofte en grei startdose. Noen merker effekten av medisinene samme natten, for andre merkes det ikke noe særlig bedring før det har gått en uke eller to. Disse medisinene reduserer produksjonen av syre i magesekken (den stopper ikke all syreproduksjon, noe syre må det være der for å fordøye mat og drepe bakterier). Men medisinene klarer ikke å styrke lukkemuskelen, så det vil fortsatt komme refluks opp i spiserøret, men det vil være mindre surt. (Her fungerer Gaviscon annerledes – den legger seg oppå mageinnholdet som et lokk og hindrer refluks).

Kan bare barnelege skrive ut refluksmedisin?

Nei, dette kan også en fastlege gjøre. Noen fastleger kan mye om refluks og starter med utprøving av kumelkproteinfri diett og evt medisiner. Andre kjenner seg usikre på dette fagområdet og henviser til barnelege. Men husk, syrehemmende medisiner er ikke “sukkertøy”, medikamentene har noen bivirkninger:

En av bivirkningene er når du tar vekk noe av magesyreproduksjonen i magesekken, så vil maten være mer basisk (mindre sur), og dette gjør noe med bakteriefloraen i magen. Det er litt som når du tar antibiotika, det forandrer mage-tarmfloraen noe, slik at det blir mindre av de “snille” bakteriene. Dette kan gi babyen vondt i magen. Derfor er det lurt å starte med Semperdråper (som gir påfyll av de “snille” magebakteriene). Noen opplever også at babyen får diare eller forstoppelse av de syrehemmende medisinene.

Man skal derfor være nokså trygg på at babyen faktisk har refluksplager før man starter med medisiner.

Erfaringsbasert kunnskap: Det kan se ut til at jo mer plaget babyene er av refluksen sin, jo mindre bivirkninger får de…

Refluks og forstoppelse

Refluks kan øke når babyen er veldig forstoppet. Hvis tarmene er fylt med mye bæsj får du økt press mot magesekken og økt strømming oppover i spiserøret. Det er derfor viktig for refluksbarn å ha mest mulig myk og jevnlig avføring. Mange babyer med refluks bruker avføringsmidler som for eksempel Movicol. Movicol er heller ikke helt uproblematisk for alle. Noen kan bli veldig “stinne” i magen og miste matlyst. Les mer om babybæsj og forstoppelse her.

Hva erfarer foreldre etter at barnet har startet med refluksmedisiner?

Her er det store forskjeller. Noen erfarer at det er som natt og dag – de får et “nytt barn” etter oppstart med medisiner. Andre vil si at de merker noe bedring, men de har fortsatt vanskelige netter og mye gråting. Så vil man alltid ha noen tilfeller hvor det er vanskelig å vurdere effekten. Da kan man ta bort medisinen en stund, vurdere effekten av det, og vurdere oppstart igjen senere.

Medisin eller ikke medisin?… Finnes det noen fasit?…

For noen år siden brukte man større doser medisiner, mens nå er man mer restriktive, da man ser at medisiner har en del bivirkninger. Det er også ulik tradisjon for behandling på ulike sykehus. Det er mange meninger og ulike erfaringer om refluksmedikamenter. Det er også ulik praksis fra sykehus til sykehus for hvor mye man benytter ph-målinger, og hvordan man tolker svarene fra en ph-måling. Dette gir selvsagt mye forvirring og frustrasjon blant foreldre, og dette er også vanskelig for fastleger og barneleger å forholde seg til. Det eneste man er enig om er at man ikke har noe fasitsvar på dette, og at behandlingen forandrer seg over tid…

Om man skal prøve ut en syrehemmende medisin (H2-blokker eller protonpumpehemmer), hvor lenge skal man da forsøke før man tar en evaluering, og eventuelt stopper behandlingen?

Om man opplever ingen effekt etter 8-10 dager stopper man. Grunnen til det er at om du har brukt disse medisinene mer enn 2 uker må du trappe ned (halvere den daglige dosen en uke, deretter gi halve dose annenhver dag en uke, og deretter stoppe). Grunnen til dette er at dersom man ikke trapper ned risikere man en “reboundeffekt”, som er en midlertidig kraftig økning av magesyreproduksjonen. Da kan man misforstå dette og tenke at det var en refluks, på grunn av denne forverringen man opplevde like etter man stoppet med medisinen. Derfor kan 8-10 dager være fornuftig når man prøver ut medisinen, da slipper man nedtrapping.

Erfaringsbasert kunnskap: Om en baby har brukt medisinen i 8-10 dager og ikke merket effekt vil man sjelden erfare en voldsom bedring om man fortsetter.

En ting av gangen..!

For å kunne evaluere effekten av tiltak man gjør mot reflukssykdom vil det være viktig å forsøke å gjøre tiltak på en ryddig måte. Dessuten vil det være vanskelig å erfare effekten av medisiner om man fra før av vet at barnet er i en periode med tannfrembrudd… Hva er hva?… Så å gjøre en endring av gangen er viktig, ellers er det vanskelig å tolke. Dette er krevende, da man gjerne er veldig sliten og lettere desperat etter en bedring…

Begrepet “stille refluks”

Dette begrepet er ikke vanlig å bruke blant leger. Gulp er gulp. Oppkast er oppkast. Refluks er refluks. Refluks, eller reflukssykdom, er når mageinnhold kommer opp i spiserøret, man ser at babyen strever med for eksempel mye uro, svelging og har sur lukt fra munnen. Noen ganger er refluksen så kraftig at mageinnholdet kommer ut av munnen.

Er ubehandlet reflukssykdom farlig?

Hos eldre barn og voksne kan det bli sår i spiserøret ved reflux over lang tid.

Hos spedbarn som legger greit på seg er ikke refluks farlig, men ubehagelig.

Hva med ph-måling og impedansmåling? Er det lurt å gjøre?…

Ph-måling er en undersøkelse som viser om babyen har sur refluks (sure oppstøt fra magesekk til spiserør). Da får babyen en tynn sonde gjennom nesen som blir liggende i babyens spiserør i 24 timer.

Impedansmåling (foregår som ved ph-måling) viser om babyen har refluks generelt – altså den viser alle oppstøt fra magesekk til spiserør, ikke bare de sure (Babyer som ammes veldig ofte om natten vil ha basisk refluks).

Merk: Målinger fra ph-måling vil tolkes på ulik måte av ulike leger, og ulike sykehus har ulik praksis for hva som gir en refluksdiagnose, og hva som indikerer oppstart av medisiner. Vi vet også at refluks hos babyer kan variere fra døgn til døgn, og kan være verre eller bedre i perioder. Målingene kan altså foregå på et ikke-representativt døgn.

Uansett ph-registrering eller ikke vil man måtte ta et valg: Skal man forsøke medisiner eller ikke? På noen sykehus vil man gjøre ph-målinger, mens i privat praksis eller på andre sykehus er det mindre vanlig. En avgjørelse av utprøving av medisiner vil ofte uansett foregå uavhengig av resultatene/tolkningene av målingene.

Hos større barn vil målinger og undersøkelser kunne gi mer pålitelige svar.

Er noen barn utsatt for å få refluks?

Barn med psykisk utviklingshemming, ulike syndromer eller med nedsatt muskelspenning i kroppen er særlig utsatt for å få refluks. Også premature babyer er mer i risiko for å få refluks.

Medisinsk informasjon om refluks:

Helsebiblioteket.no om refluks

Uptodate.com om refluks

Barnelegen svarer

Barnelege Bente Krane Kvenshagen svarer på spørsmål om refluks hos babyer.

Bente Krane Kvenshagen er spesialist i barnesykdommer, allergolog, og jobber ved Best Helse. Hun jobber til daglig med blant annet refluksproblematikk hos barn og babyer. Målet med denne artikkelen er å gi økt kunnskap om refluks, både om hva det er og om utredning og behandling av refluks. Artikkelen er en oppsummering av en lengre samtale med Bente, hvor hun svarer på en rekke spørsmål om babyer og refluks.

www.bestnordstrand.no

Refluks hos babyer er et sammensatt og komplisert fagfelt. Mange foreldre opplever at det er både manglende og sprikende informasjon om refluks hos babyer både hos fagfolk og om de søker på nett… Nettopp derfor har Lillemini oppsøkt ulike kilder til kunnskap om denne problemstillingen. Det er vesentlig å belyse at dette temaet ikke har ett fasitsvar som kan gjelde alle babyer… Lillemini har snakket med barnelege Bente Krane Kvenshagen som jobber med blant annet denne problematikken til daglig.

Lillemini spør:

Hvor mange babyer har reflukssykdom? Finnes det noe statistikk?

Bente svarer:

Vi har ikke gode anslag på dette – det er fortsatt uavklart. Jeg har selv sittet i en forskningsgruppe hvor vi har sett på dette, men det er jo en vanskelig studie å gjøre, for vi har ingen gode verktøy for å diagnostisere refluks. Det finnes ikke et ja- eller nei-svar på om en baby har refluks eller ikke. Og dette er en av grunnene til at ingen egentlig vet hvor mange som rammes av dette.

Lillemini spør:

Mange foreldre opplever å få ulike svar av ulike leger når de spør om utredning og behandling av refluks. Kan du si noe om hvorfor leger anbefaler ulik behandling og utredning av refluks? Finnes det noen felles retningslinjer eller noe forum hvor leger drøfter dette og utveksler erfaringer?

Bente svarer:

Så vidt jeg kjenner til finnes det ikke noe formalisert forum eller diskusjonsgrupper blant leger hvor man drøfter eller utveksler erfaringer om refluks. Jeg forholder meg til internasjonale retningslinjer, og benytter en symptom-score for å vurdere refluks/ikke refluks. I min egen praksis forholder jeg meg i hovedsak til europeiske retningslinjer når det gjelder behandling eller ikke behandling. Her har man blitt strengere på at det skal være såkalte “alarmsymptomer” for å starte med refluksmedisiner.

Den Amerikanske legen Susan R. Orenstein, som er en av de fremste i verden på refluks, har laget kriterier for reflukssykdom. Dette er et spørreskjema som gir en score som indikerer om barnet har reflukssykdom: The Infant Gastroesophageal Reflux Questionaire Revised (I-GERQ-R). Dette innebærer blant annet symptomer som:

  • Gulping (jo mer og hyppigere gulping, jo høyere score)
  • Spisevegring (selv om barnet er sultent kan det ha spisevegring)
  • Pustestopper
  • Fargeforandringer i ansiktet (uten at barnet gråter)
  • At barnet ikke legger godt på seg
  • At barnet spenner seg bakover i “bananstilling” (strekker ryggen og hodet bakover)
  • Vedvarende hoste og hikking er også noen av tegnene som er med.

De symptomene som er nevnt først er de viktigste. Alarmsymtomene er massiv gulping kombinert med dårlig vektoppgang, samt pustestopper og pustebesvær.

Et urolig barn som gråter mye har ikke nødvendigvis refluks.
De babyene som har de mer vage, diffuse symptomene, men som tydelig er plaget kan med fordel starte med ikke-medikamentell behandling i første omgang. Dette er for eksempel:

  • Å ta bort kumelk fra kostholdet. Hvis mor ammer må hun spise 100% kumelkfritt, om hun delammer må hun spise 100% kumelkfritt, og barnet må få kumelkproteinfri morsmelkerstatning, og hvis fast føde skal denne også være melkefri. Å ha prøvd det i minimum 3-4 uker vil uansett være nyttig før man oppsøker lege. (Husk: Det hjelper ikke å spise laktosefri produkter. Det er kumelkproteinet man må unngå).

TIPS:
Her finner du et faktaark fra LHL om kumelk i ulike matvarer. Her finner du et faktaark fra Naaf om kumelkallergi og kumelk i ulike matvarer.

  • Å vurdere om problemene kan skyldes en for dårlig tarmtømming – mye luft kan for eksempel være tegn på en dårlig tarmtømming. Da må man tenke på: Hvor ofte og hvor mye bæsjer babyen? Er bæsjen myk? Er det skikkelig strevsomt for babyen å bæsje (selv om den er myk)? Om man opplever at barnet strever kan man gjøre tiltak her før man oppsøker lege: De aller yngste kan få malt eller Lactulose, men obs: Begge disse kan gi økt gassdannelse (altså: vondt i magen). Babyer som har begynt med fast føde kan få sviskemos og annen fiberrik mos. Avføringsmidler som inneholder Macrogol (Movicol) bør doseres av lege til spedbarn. (Du kan lese mer om tiltak mot hard bæsj/forstoppelse her)
  • Hevet hodeende under søvn kan være nyttig. En reflukskøye kan være nyttig om man ikke kommer i mål med å heve hodeenden på barnesengen. En reflukskøye kan også være nyttig om babyen trenger litt bevegelse.
  • Passe på størrelsen på måltider: Babyen må få nok mat per måltid til å kjenne seg mett, men det er en fordel å unngå overspising, dette fører til økt trykk på lukkemuskelen mellom magesekk og spiserør.

Lillemini spør:

Hva er din holdning til å bruke Gaviscon i utforsking/utredning av spedbarn?

Bente svarer:

Noen sykehus anbefaler det aktivt, men jeg bruker det sjelden selv. Man må gjerne forsøke det, å teste det kortvarig for å se om det har effekt kan være lurt.

Lillemini spør:

Hva med å bruke fortykningsmidler?

Bente svarer:

Det er ikke så mye brukt lenger. Noen opplever også at en refluks forverres når man begynner med fast føde. Så det er ikke nødvendigvis slik at tykt mageinnhold hindrer refluks.

Lillemini spør:

Noen opplever forverring av refluks når de starter med fast føde, hva kan dette handle om?…

Bente svarer:

I en tarm med dårlig eller forsinket bevegelighet kan man tenke at det er enda vanskeligere å flytte på fast føde enn å flytte på flytende føde, dermed forverres refluksen på grunn av økt tilbakestrømming. Men dette vet man ikke, da det ikke er forsket på det.

Lillemini spør:

Hva tenker du om ph-måling i utredningen av refluks hos babyer?

Bente svarer:

Det er svært upålitelige målinger, så i utgangspunktet bruker jeg de kliniske kriteriene som jeg tidligere har nevnt. Ph-måling kan for eksempel være nyttig om et barn har svært alvorlig refluks, for å undersøke om det er så alvorlig at man bør gjøre gastroskopi, for å undersøke spiserøret med tanke på skade eller annen sykdom. Eller i tilfellene hvor det er snakk om langvarig behandling men liten effekt av medisinene. Men jeg gjør veldig sjelden en ph-måling før jeg starter behandling.

Lillemini spør:

Hva er din erfaring med syrehemmende medikamenter? Kan fastleger skrive ut syrehemmende medikamenter til babyer?

Bente svarer:

Hvis en fastlege prøver syrehemmende medikamenter bør han eller hun være sikker på at dette er et barn som trenger det. Om det først er utelukket at det er kumelkallergi (med melkefri diett), og barnet er henvist til barnelege og venter på time, ser jeg ikke noe i veien for at en fastlege kan starte med medisiner i påvente av barnelegetimen. Men da dette er et så komplisert fagfelt tenker jeg at barnet alltid skal henvises til spesialist.

Ofte begynner jeg med Nexium. Jeg pleier å teste i 3 uker. Så tar foreldrene medisinen bort og kommer til meg etter 4 uker. Andre leger tester i 6-8 uker, så her er det litt ulik praksis.

Lillemini spør:

Får mange bivirkninger av syrehemmende medikamenter?

Bente svarer:

Nexium kan gi forstoppelse, noe som i seg selv forverrer refluksproblematikken, da de får en enda tregere tarm. Noen får direkte magesmerter. Det står også i litteraturen at medisinene kan gi økt tendens til matallergi. Her er muligens mekanismen at ved å hemme magesyreproduksjonen, så vil proteinene i maten spaltes i mindre grad og dermed kunne føre til allergi. Men min erfaring er at dette ikke stemmer, jeg har aldri sett noen som har fått matallergi i kjølvannet av syrehemmende midler. Det hevdes også at refluksmedisin kan øke tendensen til infeksjoner. Min erfaring er tvert imot det motsatte: At refluks som står ubehandlet lenge (dette sees for eksempel hos 2-3-4-åringer) kan gi gjentatte luftveisinfeksjoner. Når de behandles for refluks blir de friske også i luftveiene. Her er en mulig forklaring at de får syreskadde slimhinner av refluks, og dette gjør dem mer mottakelige for infeksjoner. Men igjen: Her snakker vi om klinisk erfaring, ikke studier.

Lillemini spør:

Kan du si noe om sammenhengen mellom refluks og kumelkallergi?

Bente svarer:

Det er en klar sammenheng. Det finnes studier som tilsier at 50% av barna med refluks blir bedre av å kutte kumelk, men her er det mye vi ikke har gode tall på og nok kunnskap om enda. Men det er ingen tvil om at det er en sammenheng her, og at det første man bør gjøre om man mistenker refluks er å kutte kumelk i babyens kosthold i minst 3-4 uker. Refluks kan være sekundært til kumelkallergi, altså kroppen forsøker å kvitte seg med noe den ikke tåler, og dermed kommer kumelken opp som gulp.

Man vet ikke helt hva som er mekanismen her. Men vi vet at nedre lukkemuskelen mellom magesekk og spiserør er umoden hos babyer. Hvorfor det hos noen fører til sykdom vet vi enda ikke. Diskusjonene har gått på:

  • Om det for eksempel produseres mer syre i magen til refluksbarna – det tror man egentlig ikke.
  • Er det noe med beskyttelsesmekanismene i spiserøret som gjør at noen tåler disse oppstøtene bedre enn andre?
  • Er det noe annerledes med spyttet hos disse barna?
  • Er det noe med slimhinnene i spiserøret til disse barna?

Dette er per i dag uklart.

Lillemini spør:

Hva er sammenhengen mellom refluks og forstoppelse (obstipasjon)?

Her er det en klar sammenheng. Refluks innebærer det vi kaller en “dysmotilitet”, altså et bevegelsesproblem i mage-tarm-systemet, som kan begynne helt øverst, som en refluks, men som også involverer den nedre del av tarmen. Mange av barna som har reflukssymptomer har en for dårlig tømming av tykktarmen, og får dermed en “sekundær refluks” på grunn av for høyt trykk i tarmsystemet.

Man vet ikke helt hva disse problemene i tarmsystemet skyldes, men personlig tror jeg på de som mener at dette er en del av et problem i tarmfloraen, at dette handler om et tarmbakterie-problem. Når det er en feil i tarmfloraen kan det ramme hele mage-tarm-systemet og gi et dårlig bevegelsesmønster i hele systemet.

Lillemini spør:

Er det vanlig å utrede motilitetsforstyrrelser hos babyer?

Bente svarer:

Bortsett fra med bruk av ultralyd, som har begrenset nytteverdi, er det ganske sjelden, det skyldes at det er vanskelig, tidkrevende, og ikke lett tilgjengelige undersøkelser, som blant annet innebærer røntgen/strålebelastning.
Boken “Vondt i magen?” som jeg har skrevet, handler mye om bevegelighet i tarm og om refluks, samt om årsaker til redusert tarmbevegelighet og magesmerter.

Det er veldig viktig når man snakker om forstoppelse å kartlegge grundig. Det at et barn bæsjer hver dag er ikke godt nok. Når det er forsinket eller for dårlig tarmtømming befinner det seg bæsj i tarmen hele tiden, på tidspunkter da tarmen skal være tom. Dette er uheldig og fører ofte til smerter og ubehag i magen.

Det er mulig at dette som kalles “irritabel tarm” kan starte allerede i spedbarnsalderen. Husk også at “forstoppelsesdiare” kan forekomme, altså at et barn har løs avføring, men det bunner egentlig i en forstoppelse.

Det er viktig å få god behandling når et barn er forstoppet, også til spedbarn vil Movicol være et avføringsmiddel som ofte må brukes, gjerne over tid. Lactulose kan også velges, men erfaringsmessig kan dette gi en del luftsmerter.

Det er også verdt å vite at de som har effekt av glutenfritt kosthold ikke nødvendigvis har effekt fordi de unngår gluten, men fordi de unngår hvetemel. Hvetemel gir hos mange luft i tarmen, og økte smerter. Det å ta bort gluten fra kosten blandes ofte med å ta bort hvete, man oppfatter effekt, og tror det er fordi man ikke tåler gluten.

Det er også verdt å vite at magesmerter svært skyldes sjelden allergi.

Generelt bør man alltid forsøke noen uker uten kumelkprotein om et barn er forstoppet. Dette er alltid et bra tiltak – nesten i alle aldre (Merk: Da hjelper det ikke å bytte til laktosefri melk, det er kumelkproteinet man må ta bort.

Lillemini spør:

Hva tenker du om at foreldre bruker begrepet “stille refluks”? Er dette vanlig blant leger?

Bente svarer:

Dette begrepet finnes ikke i litteraturen (bortsett fra en artikkel om eldre menn med pustebesvær). Så det bør ikke brukes, for enten har en baby refluks – eller så har ikke babyen refluks.

Lillemini spør:

Men hva med disse babyene som ikke gulper, men som kanskje ligger og hoster, svelger, hikker, har tendens til pustebesvær og tydelig plages?

Bente svarer:

Det er noe som kalles ekstraøsofagale symtpomer: Andre symptomer enn de vanlige med gulping. Det finnes de som har refluks som ikke kommer helt ut av munnen, men det kan komme opp i øre-nese-hals- og svelg-rommet. Men her er det desto viktigere at en spesialist med god kunnskap om refluks undersøker og kartlegger om dette barnet kan ha reflukssykdom. Disse barna bør ikke behandles av en fastlege, men av noen som kan refluks.

Lillemini spør:

Er refluksproblemer arvelig?

Bente svarer:

Her er det også lite litteratur. Men klinisk erfaring viser at det ofte er mye problemer som har gått i generasjoner. Både irritabel tarm, refluks og forsinkede tarmbevegelser ser vi gå igjen i familier.

Studier/referanser:

https://www.cghjournal.org/article/S1542-3565(06)00177-7/fulltext

https://www.cghjournal.org/article/S1542-3565(06)00177-7/pdf

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20857238

https://www.researchgate.net/publication/7103115_The_Infant_Gastroesophageal_Reflux_Questionnaire_Revised_Development_and_Validation_as_an_Evaluative_Instrument

https://www.nature.com/articles/pr1988379

https://sml.snl.no/motilitetsforstyrrelser

https://tidsskriftet.no/2001/03/tema-pediatri/gastrointestinal-dysmotilitet-hos-barn

https://www.aafp.org/afp/2008/0815/p483.html

Infant Gastroesophageal Reflux Questionnaire (I-GERQ-R):

How often did baby spit up?
How much did baby spit up?
How often was spitting up uncomfortable for the baby?
How often did the baby refuse a feeding when hungry?
How often did the baby stop eating soon after eating even when hungry?
Did the baby cry a lot during or within 1 hour after feedings?
Did the baby cry or fuss more than usual?
On average how long did the baby cry or fuss during a 24-hour period?
How often did the baby have hiccups?
How often did the baby have episodes of arching back?
Has the baby stopped breathing while awake or struggled to breathe? Has the baby turned blue or purple?

Barnelegen svarer

Barnelege Frøydis Olafsen svarer på spørsmål om refluks hos babyer

Frøydis Olafsen er spesialist i barnesykdommer med spesialkompetanse innen allergologi. Hun er tidligere seksjonsoverlege ved Oslo Universitetssykehus og er Avtalespesialist Helse Sør-Øst fra 2010. Hun jobber ved Moloklinikken.
Frøydis har svart på noen spørsmål om det komplekse temaet: Refluks hos babyer.

Moloklinikkens nettside

Lillemini spør:

Hva er refluks hos babyer? Og når er refluks tegn på sykdom og ikke en normaltilstand?…)

Frøydis svarer:

Refluks er tilbakestrømming av mageinnhold til spiserøret. Det er normalt å ha refluks, spesielt i første leveår, og må ikke alltid behandles.

60-70% av alle spedbarn gulper. Hvis det gir plagsomme symptomer og/eller komplikasjoner, kan det være indikasjon for behandling. Disse symptomene kan være:

  • uttalt gulping
  • oppkast
  • smerter
  • spisevegring
  • dårlig vektøkning
  • irritabilitet
  • urolig søvn
  • luftveissymptomer

Lillemini spør:

Vet man noe om forekomst av reflukssykdom blant spedbarn?

Frøydis svarer:

Forekomsten av reflukssykdom er usikker, men er estimert til cirka 6 % i alderen 0-18 mndr.

Lillemini spør:

Mange foreldre lurer på om babyen har refluks. Men så lurer de på hva som er innenfor “normalen” og hva som er tegn på sykdom… Hva er de aller vanligste symptomene på reflukssykdom? Og hva er symptomene som krever at man tar kontakt med lege?

Frøydis svarer:

Hvis et barn gulper mye, men viser generelt god trivsel, går fint opp i vekt, sover godt osv, er det ikke nødvendig med tiltak.

Hvis det derimot er mye gulping og samtidig symptomer på reflukssykdom, kan man i første omgang prøve vanlige råd som:

  • hevet hodeende
  • hyppige, små måltider
  • fortykningsmidler i melk/mat

Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelige og barnet fremdeles har plager, bør helsestasjon og eventuelt lege kontaktes.

Lillemini spør:

Mange foreldre opplever at det tar tid å få en refluksdiagnose. Kan refluks være vanskelig å oppdage? Hvorfor?…

Frøydis svarer:

Fordi gulping er normalt hos spedbarn, kan det være vanskelig å diagnostisere dette som sykdom. I tillegg kan det være andre symptomer som dominerer, men som ikke er lokalisert til spiserør. Eksempler på dette er:

  • dårlig nattesøvn
  • manglende vektøkning
  • irritabilitet
  • smerter

Lillemini spør:

Hva er “stille refluks”/”silent refluks”? Er dette like vanlig som refluks med gulping? Er dette et vanlig begrep blant leger?

Frøydis svarer:

” Stille refluks” betyr at det ikke er synlig oppgulp. ”Stille refluks” forekommer oftere hos større barn og voksne. Det foreligger ikke studier som konkluderer med forekomst blant spedbarn, men det er et kjent begrep blant leger.

Lillemini spør:

Er det farlig om refluks ikke blir behandlet?

Frøydis svarer:

Refluks hos et ellers friskt barn, behøver ikke å behandles. Reflukssykdom som gir større plager til tross for vanlige tiltak, kan i sjeldne tilfeller føre til betennelsesforandringer i spiserøret.

Lillemini spør:

Hva er sammenhengen mellom refluks og kumelkallergi?

Frøydis svarer:

Reaksjon på kumelk kan blant annet føre til refluks. Inntak av kumelkprotein fører til at kroppen ønsker å kvitte seg med det, og dermed blir det oppkast/refluks. Andre symptomer som kan være symptomer på reaksjon på kumelk er:

  • dårlig vektoppgang
  • irritabilitet
  • magesmerter
  • hyppig avføring
  • blod i avføringen

Lillemini spør:

Hva er sammenhengen mellom refluks og obstipasjon (forstoppelse)?

Frøydis svarer:

Noen barn som har refluks har også forstoppelse fordi de har en dysmotilitet i tarmsystemet . Det vil si at det er ukoordinerte bevegelser i spiserør som fører til refluks, og det samme i nedre del av tarmsystemet som fører til forstoppelse.

Lillemini spør:

Er det skadelig for en baby å bruke refluksmedisiner? (på kort eller lang sikt?) Hva er eventuelle bivirkninger?

Frøydis svarer:

Hvis mulig, bør refluksmedisiner unngås. Hos barn som har symptomer på reflukssykdom vurderes dette likevel. Det anbefales en behandlingsperiode på 2-4 uker for å evaluere om det har en effekt. Hvis det blir en forverring etter seponering (avslutning), anbefales en behandlingsperiode på 2-3 måneder før ny seponering (avslutning). De vanligste bivirkningene ved bruk av protonpumpehemmer (medikamenter som reduserer syreproduksjon) er:

  • magesmerter
  • diaré
  • forstoppelse
  • oppkast

Bivirkningene kan være forbigående. Ved seponering (avslutning) er det noen som får økt produksjon av syre. Noen kan også få jern – og B12-mangel.

Lillemini spør:

Hvilke medikamenter er førstevalget ved refluks hos babyer – og hvor langt tid tar det før man oppnår effekt?

Frøydis svarer:

Protonpumpehemmere (f.eks Nexium, Omeprazol) er førstevalget ved behandling av reflukssykdom. Mange opplever bedring allerede etter et par dager. De fleste innen 2 uker.

Lillemini spør:

Er gaviscon trygt og lurt å gi til spedbarn/småbarn? (foreldre opplever at leger sier mye forskjellig her – noen sier at det er skadelig pga at det inneholder aluminium, andre sier at det er trygt)

Frøydis svarer:

Gaviscon inneholder alginsyre, natriumkarbonat og aluminiumhydroksid. I Storbritannia inneholder Gaviscon for spedbarn bare alginsyre. Flere publikasjoner har vist at aluminium kan bli absorbert systemisk hos små barn. Derfor anbefales Gaviscon bare til større barn og voksne.

Lillemini spør:

Er det vanlig å anbefale fortykningsmidler til babyer med refluks? Evt hvorfor/hvorfor ikke? Hvilke produkter er ok?

Frøydis svarer:

Fortykningsmidler til barn som ernæres med erstatning på flaske kan være et behandlingsalternativ når det foreligger reflukssykdom. Det kan også tilsettes maten. Noen får imidlertid diaré av fortykningsmiddelet, som også har mer kalorier enn vanlig mat, noe som gjør at det kan være tilbakeholdenhet med anbefaling.

Lillemini spør:

Har medikamenter ofte effekt eller ikke?..

Frøydis svarer:

Det er noen studier som viser at protonpumpehemmere ikke har bedre effekt enn placebo. Av denne grunn er det også viktig å vurdere om det faktisk er indikasjon for å prøve behandling. Det er også viktig å evaluere behandlingseffekt underveis.

Lillemini spør:

Er det viktig å foreta undersøkelser for å bekrefte diagnosen? Er ph-måling pålitelig? Hva med impedansmåling? (Er sistnevne vanlig?)

Frøydis svarer:

PH-registrering hos spedbarn er sjelden indisert. Det er ikke alltid sammenheng mellom resultatet på pH-registreringen, symptomene og behov for tiltak. Det kan være indikasjon for å gjøre pH-registrering hvis barnet har uttalte, men ikke typiske symptomer som kan skyldes reflukssykdom. Impedansemåling kan utføres i tillegg, og spesielt hvis ikke det er utslag på pH-registrering. Den måler refluksepisoder uavhengig av pH.

Lillemini spør:

Er noen spedbarn i større risiko for å utvikle refluks?

Frøydis svarer:

Barn som er premature, har anatomiske forhold, eventuelt sykdommer eksempelvis i mage – tarmkanalen, nervesystemet eller luftveiene kan utvikle refluks.

Lillemini spør:

Er det sammenheng mellom stramt tungebånd og refluks?

Frøydis svarer:

Stramt tungebånd kan redusere tungens bevegelighet og gi nedsatt evne til å strekke den ut og løfte den mot ganen. Løft av tungen er den viktigste bevegelsen for at barnet skal suge og svelge uten problemer. Som en følge av stramt tungebånd kan det utvikles symptomer som ved refluks.

Lillemini spør:

Tenker du denne nettsiden gir pålitelig/korrekt informasjon om refluks? (Hva er evt ukorrekt/mangefullt?)

Frøydis svarer:

Nettsiden ser bra ut. Det med at barn som er født med keisersnitt har større risiko for refluks, er omdiskutert. Det samme i forhold til antibiotikabehandling. Stress – det er vel heller ikke dokumentert hos nyfødte selv om man kan tenke seg en slik sammenheng. Passiv røyking…Det er ikke bra uansett, men har ikke sett studier som bekrefter en sammenheng her. Det samme med koffein.