Stikkordarkiv: amming

Noen vanlige ting foreldre lurer på de første dagene med babyen

Hvordan de første dagene med en nyfødt baby arter seg vil selvsagt være veldig ulikt fra familie til familie.
Det er avhengig av hvordan fødselen gikk.
Det er avhengig av om baby og mamma friske.
Det er avhengig av babyens temperament og personlighet.
Det er avhengig av hvordan ammingen forløper.
Og mye mer…

De første dagene kan det dukke opp mange spørsmål om babyen… Denne artikkelen tar for seg noen vanlige temaer foreldre ofte har spørsmål om de første dagene etter fødsel. Noe vil kanskje være relevant på sykehuset, og noe vil kanskje bli mer relevant etter at man har reist hjem.

Spising og vekt

Selvsagt – mye av spørsmålene vil ofte dreie seg om å få i babyen mat… Dette finner du mer informasjon om under temaene «Amming» og «Flaskemating».

Det er også nyttig å vite om denne sjekklisten utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for amming. Her finner du konkrete tegn som indikerer om babyen får i seg nok mat, blant annet sier det noe om:

  • Hvor mange måltider barnet minimum bør ha per døgn
  • Hvor våte bleier barnet bør ha i løpet av den første uka (dette utvikler seg underveis i starten)
  • Hvordan bæsjen bør se ut og utvikle seg de ulike dagene
  • Hva som er tegn på at amming går bra
  • Hva som er grunn for å kontakte helsestasjonen

Det er verdt å vite at Helsedirektoratets retningslinjer for barselomsorg gir klare retningslinjer for hvordan babyens vekt skal følges opp etter fødsel. Dette skal ivaretas av sykehuset og helsestasjonen. Alle babyer skal veies:

  • Ved fødsel
  • Ved 2.-4. levedøgn
  • Ved 7-10 dager

Det er vanlig at babyer går ned +/- 10 prosent av fødselsvekten rett etter fødsel. Dette tåler friske barn helt fint. Vektens skal følges svært nøye av helsepersonell til man er sikker på at barnet har begynt å gå opp i vekt. Hvor lang tid det tar før babyen når igjen fødselsvekten vil variere noe. Men mange terminfødte, friske barn vil nå igjen fødselsvekten i løpet av 4-7 dager. Noen bruker imidlertid noe lengre tid av ulike årsaker. Disse babyene skal selvsagt følges ekstra nøye.

Fra Helsedirektoratets faglige retningslinje for barselomsorgen

Etterhvert som ukene går vil babyen legge på seg mer eller mindre jevnt. Her kan du finne en tabell og lese mer om vanlig vektoppgang i ulike aldre.

  • Alle gravide og fødende i Norge skal få god informasjon om amming og sugetak. Men det er ikke alltid at «hodet er påkoblet» akkurat når man sitter der med fagpersonene… En video derimot – den kan man se flere ganger! Denne youtube-videoen om å få til et godt sugetak av Tonje Gurrik er gull verdt å se flere ganger. (Se den gjerne sammen som par! Partner har en viktig rolle når ammingen er i stargropen!) Videoen gir en viktig innføring i noen grunnprinsipper som er verdt å vite om før man begynner å amme. Merk deg begrepet «Hamburgergrepet»!

For noen vil ammingen gå seg nokså raskt til, for andre tar det litt tid før både baby og mammaen får dreisen på ammingen, noen ender opp med delamming (både bryst og flaske) en kortere eller lengre peridoe, og for noen blir flaskemating det beste alternativet.

Foto: Shutterstock.com

Noen ammetips og lenker til artikler og videoer for de første dagene etter hjemreise:

Mange vil oppleve brystspreng rundt dag 2-4 etter fødsel. Da er gjerne brystene ømme og harde som murstein og det kan være skikkelig vanskelig for babyen å få til å suge! Da er det veldig viktig å vite om at det finnes «førstehjelp» for brystspreng! Noen stikkord her er:

  • «Cottermans grep». Her finner du Ammehjelpens gode artikkel om Cottermans grep, den inneholder også en veldig fin video av Tonje Gurrik som viser hvordan man myker opp brystet med Cottermans grep.
  • Håndmelking (Merk: Ikke pumping! Det kan gjøre vondt verre akkurat i denne fasen). Å håndmelke ut litt melk så det blir litt lettere for babyen å få tak kan hjelpe noen etter å ha benyttet Cottermans grep. Håndmelking er det veldig lurt å få litt opplæring i på sykehuset. Hvis ikke du rakk det: Her finner du ammehjelpens artikkel om håndmelking. Den inneholder også en video som viser hvordan man håndmelker.
  • Her finner du Ammehjelpens artikkel om brystspreng (hva det skyldes og hva du kan gjøre).
Foto: Shutterstock.com

Om det går litt tregt med ammingen i starten- og babyen trenger mat fra noe annet enn brystet noen døgn:

I noen tilfeller tar det litt lenger tid før mammaen får melk (for eksempel ved keisersnitt eller om man har mistet mye blod ved fødsel). Det kan også være forhold ved babyen som gjør at babyen er sugesvak. Da kan det være nødvendig at babyen får melk fra noe annet enn brystet noen døgn (i tilegg til å få suge flere ganger daglig på brystet). Her vil det være nyttig å benytte koppmating, i stedet for å introdusere flaske. Dette handler om å redusere faren for sugeforvirring – en baby som kjapt blir introdusert for flaske vil kunne ha vanskelig for å suge fra brystet etterpå, dette fordi dette krever to helt ulike sugekenikker. Da vil det være gunstig å heller tilby babyen melk (utpumpet morsmelk eller morsmelkserstatning) fra en kopp! Dette høres kanskje rart ut, men babyer er helt og fullt i stand av å drikke fra en liten kopp, bare man benytter riktig teknikk. Du kan lese mer om dette hos Ammehjelpen i denne artikkelen, og her(youtube) og her(youtube) kan du se videoer av koppmating. Kopper til mating av babyer fås på barselavdelinger og fås kjøpt på apotek.

Foto: www.medela.com

Noen tips når dere trenger ammehjelp:

Foto: Shutterstock.com
  • Det er en stor fordel at både mamma og pappa deltar under ammeveiledning av helsepersonell! To hjerner husker bedre enn en! Pappaer får ofte med seg andre tips og annen info enn mammaen gjør – og motsatt.
  • Spør om pappa kan filme deler av ammeveiledning om dere tror det kan være nyttig!
  • Ikke vær redd for å spørre. Spør ofte nok…! Ingen spørsmål er dumme! Og ofte må man kanskje spørre om det samme flere ganger… Fordi hodet er litt i ørska disse dagene… (ofte både hos mamma og pappa..!)
  • Ikke gi dere med å stille spørsmål og etterspørre veiledning før dere føler dere har lært nok! Både mens dere er på sykehuset og etter hjemreise.
  • Ofte vil helsepersonell gi litt ulike svar og ulik veiledning. Prøv å legg merke til om det er en eller to dere føler dere har mer tiltro til. Velg noen få dere hører på – og gå for de tiltakene som dere tenker høres mest fornuftig ut!
  • Om man virkelig opplever ammingen vanskelig, og man ikke kommer i mål med de «vanlige» rådene man får fra helsepersonell kan det være nyttig å be jordmor eller helsesøster om å foreta en grundig ammeobservasjon. Dette kan være svært nyttig for å forsøke å finne årsakene til at man strever. Helsepersonell bør da benytte dette ammeobservasjonsskjemaet,(utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for amming). Her må det settes av god tid – minst en time.
  • Mange kan trenge ammehjelp gjentatte ganger. Dette er veldig naturlig – for ammesituasjonen endrer seg veldig raskt den første tiden. Nye problemer kan liksom oppstå fra dag til dag… Trenger du ammehjelp kan du kontakte:
    • Sykehuset der du fødte. Flere sykehus har en amme poliklinikk hvor man kan få hjelp på dagtid. Du får kontaktinfo til barselavdelingen og evt amme poliklinikk når du reiser fra sykehuset!
    • Helsestasjonen. Etter at du har kommet hjem kan du kontakte din lokale helsestasjon. Er du i tvil om hvilken helsestasjon du tilhører? Google: «helsestasjon» og navnet på din kommune. Ring til en helsestasjon, og du vil bli satt over til riktig helsestasjon!
    • Ammehjelpen. Ammehjelpen er en stor frivillig humatinær organisasjon som gir gratis veiledning og støtte til ammende mødre. Ammehjelpere er ikke helsepersonell (noen har helsefaglig utdanning). Men har ammeerfaring og gjennomgår et pensum og en prøve for å bli ammehjelpere. De fleste ammehjelpere er tilgjengelige utenom helsestasjoners åpningstider, og er et supplement til det offentlige tilbudet på helsestasjoner og ammepoliklinikker. På ammehjelpen.no kan du lese mer om hvordan du kan kontakte Ammehjelpen.

Om dere gir flaske til babyen:

Foto: Shutterstock.com

Benytt «langsom flaskemating» så måltidet blir så likt som mulig et måltid fra brystet. Hovedprinsippene i langsom flaskemating er:

  • Bruk få huller i smokken
  • Ta pauser i måltidet (I starten bør måltidet ta ca 20 minutter minst, det bør ikke gå for fort.)
  • Legg smokken på leppene til barnet slik at det kan suge inn smokken selv
  • Det hjelper masse å la flasken ha en vinkel på mindre enn 45 grader, det betyr at flasken skal være på skrå, nesten vannrett under måltidet og ikke minst har barnet det best i foreldres armkrok/fang i en slik avstand at man kan småprate litt underveis i måltidet. Barnet kan gjerne sitte litt oppreist, vi tror dette kan hjelpe til å forebygge ørebetennelse og kariesutvikling (hull i tennene)
  • Et annet tips er å skifte side halvveis i måltidet slik at barnet får strekt nakken sin på begge sider for å forebygge favorittside

Mer om flaskemating finner du i denne artikkelen. Og i denne artikkelen finner du info fra offentlige helsemyndigheter om flaskemating – blant annet dette som handler om sterilisering og rengjøring.

Husk: Mange babyer har en tendens til å svelge en del luft under måltider – særlig ved flaskemating. Men også ved urolige amminger vil babyen supe inn luft i magesekken. Dette kan gi ubehag… Denne (Baby Centre) og denne (Youtube) gir deg gode tips til rapetenikker og informasjon om luft og raping hos babyer. Finn din favoritt!

Husk – Om du strever med ammingen: DET ER IKKE DIN FEIL! Ofte er det sammensatte grunner til at ammingen ikke går «knirkefritt»! Det handler ikke sjelden både om forhold ved mammaens kropp og fasong på brystene, mammaens totale helsesituasjon, babyens sugeevne, babyens helsetilstand, babyens personlighet, temperament og evne til å tilpasse seg den totalt nye situasjonen, og ikke minst: Hvor god hjelp og støtte mammaen får fra helsepersonell underveis. Ammeveiledning er ofte ikke gjort i en fei! Det krever tid, og timingen må være riktig i forhold til babyens våkenhetstilstand… (her kan du lese mer om babyens ulike våkenhetstilstander).

Når kan vi gi smokk?..

Sugeforvirring og smokk finnes det mange meninger om… Man vil kunne få veldig mange ulike svar om akkurat NÅR det er fornuftig å innføre smokk til en nyfødt baby…! Men de fleste er enige om at det er klokt å vente til ammingen er veletablert. Noen tegn på at ammingen er veletablert er:

  • Du begynner å kjenne deg trygg på at babyen stort sett får riktig sugetak når du legger babyen til brystet.
  • Babyen har begynt å gå opp i vekt

Du finner mer informasjon om smokk i denne artikkelen. Men husk: I tiden før du introduserer smokk kan du trygt gi babyen din rene finger å suge på! Da legger du en finger med neglsiden ned, og fører den inn i babyens munn. En bonus: Dette kan også pappa gjøre! Du kan også hjelpe babyen å føre hånden sin opp til munnen og la babyen suge på knokene på hånden sin.

Foto: Shutterstock.com

Navlestumpen

Denne ekle, rare greia på babyens mage… Hva gjør vi med den?.. Svaret er egentlig minst mulig. Mange foreldre synes den er nokså ekkel, man er gjerne litt redd for å ta og bevege for mye på den, man lurer kanskje på når den skal falle av. Noen opplever etter noen dager at den kan lukte litt ekkelt etterhvert og mange blir litt stressa hvis det begynner å blø eller sive litt væske fra den.

Navlestumpen er lys og geleaktig de første dagene, etterhvert skrumper den inn og blir mørkere og tørere. Noen navlestumper faller av etter 3-4 dager. Det er helt greit. Det er uansett ingen åpning inn til babyens mage gjennom navlen, det trenger man ikke bekymre seg for. Faller den tidlig av, ja så var den klar for å falle tidlig av. Noen navlestumper sitter imidlertid på i opptil 2 uker. Jo lenger den sitter på, jo mer lukt vil det ofte komme fra den. Denne lukten kan være litt ekkel (og skyldes ofte bakterievekst, da det kan bli varmt og klamt under stumpen), derfor litt om hvordan du kan vaske rundt navlestumpen her:

Foto: Shutterstock.com
  • Generell regel: Hold den tørr. Vask med væske kun hvis det er mye blod eller blank væske rundt navlestumpen. All væske gir grobunn for bakterier og vil generere lukt. Man kan benytte vanlig springvann (så lenge man har vanlig kommunalt springvann og ikke har egen brønn;-)). Bruk en vanlig ren kompress, altså en engangsklut (f.eks 10 x 10 cm, ulike typer fås kjøpt på matbutikker og apotek, står i “babyhylla”).
  • Vask godt med passe varmt vann, bøy gjerne bort selve navlestumpen slik at du kommer til under – det er ikke farlig å bøye litt på den! Det gjør heller ikke noe at det begynner å blø litt, det er helt normalt (det kan også skje ved bleieskift).
  • Etter lett vask: Tørk huden rundt navlestumpen ved å klappe forsiktig med en tørr kompress. La den gjerne lufttørke litt etterpå.
  • Dersom navlestumpen har lett for å blø av gnissing fra bleien: Legg en kompress mellom bleien og navlestumpen som en beskyttelse. Kompressen vil også trekke til seg væske.
  • Noen ganger er det litt rødt i huden der hvor navlestumpen har ligget og irritert/gnisset mot huden; Smør da gjerne på litt sinksalve, det virker reparerende på sår hud. Sink er forresten også topp i rumpa om den er litt rød (det finnes ulike produsenter av sinksalve, finn din favoritt). Les flere tips om ulike salver/kremer til babystell her.

Det er sjelden at det oppstår infeksjoner i navlen hos nyfødte. Men ved infeksjonstegn skal man ta kontakt med lege straks. Da vil man kunne se et økende rødt området rundt navlen og gult sekret fra navlen.

Etter at navlestumpen har falt av vil noen navler væske litt i noen dager. Dette er normalt. Det kan komme både blank væske og litt blod. Vask da som beskrevet ovenfor. Hvis det imidlertid væsker svært mye, eller navlen ikke tørker inn etter 10-14 dager kan det være nødvendig å behandle navlen for at den skal tørke inn. Dette kalles navlegranulom (det kan du lese mer om her). Ta kontakt med helsestasjonen om du har spørsmål om babyens navle, så vil dere kunne komme innom så noen får se på den!

Noen vanlige spørsmål om babyens hud i starten

Foto: Shutterstock.com

TØRR HUD:

Mange babyer har svært tørr hud de første dagene og ukene etter fødsel – det ser nesten ut som de gjennomgår et “hamskifte”. Denne flassete huden er typisk særlig synlig rundt håndledd og på føttene, det kan også være på mage og overkropp. Dette er ikke et tegn på tidlig eksem eller hudproblemer! Dette skal heller ikke behandles med kremer – dette vil normalisere seg av seg selv. Det man imidlertid kan gjøre er å ha noen dråper babyolje eller olivenolje i badevannet til babyen. Ikke benytt noe såpe når du vasker babyen – det trengs ikke, babyer er ikke skitne. Også i rumpa kan du kun benytte vann – evt benytte olje og vann og du trenger å fjerne «fastlimte» rester av bæsj. (Se her hvordan du lager hjemmelagde våtservietter helt uten såpe og kjemikalier).

RØD HUD I BLEIEOMRÅDET:

Rød hud i bleieområdet er vanlig hos nyfødte. Det er mye bek som skal ut i løpet av kort tid, og etterhvert kommer den sennepsgule avføringen hyppig (ofte etter hver amming i starten) og tærer på huden i rumpa. Det er lurt å unngå såpe og kjemikalier. Vask med kompresser som du bløtgjør med passe varmt vann. Om det er mye seig bek eller avføring som har tørket litt inn: Ikke gni for hardt på huden, benytt heller litt babyolje på kluten sammen med vann – da løsner det meste lettere.

Pass på å tørke godt i alle folder og sprekkker; klapp tørt istedet for å gni tørt. Smør et tynt lag med sinksalve der hvor det er litt rødt. Dersom det i perioder blir svært rødt og sårt i babyens rumpe er det en mulighet å bruke salven Inotyol (denne skal kun benyttes kortere perioder av gangen, men er svært effektiv mot veldig sår stump!).

BABYENS BRYSTKJERTLER ER HOVNE – ER DET NORMALT?
Brystkjertlene kan ofte være litt forstørret og hovne helt i starten – både hos jenter og gutter. Dette er helt vanlig og skyldes hormonpåvirkning fra mamma. Dersom en eller to brystkjertler blir svært røde og virker øm – ta kontakt med helsepersonell (barsel eller helsestasjon).

BLODIGE/ROSA SPOR I BLEIEN – ER DET NORMALT?

Litt rød/rosa spor i bleien de første 1-2 dagene etter fødsel er ikke uvanlig. Dette skyldes i de aller fleste tilfellene urinsyre som kommer i babyens tiss. Hvis det fortsetter etter dag 2 bør helsepersonell kontaktes, da det kan være tegn på at babyen får i seg for lite melk.

Foto: Shutterstock.com

GULT PUSS I ØYNENE:

Det er ikke uvanlig at nyfødte har litt gult puss i øyet, da mange små fødes med en eller to trange tårekanaler. Puss bør vaskes vekk nokså hyppig, slik at det ikke gir grobunn for fler bakterier. Det man skal være oppmerksom på er om det er kun puss eller om også barnets øye er rødt (på den hvite delen av øyet) . Dersom det hvite området på øyet er rødt/misfarget skal du kontakte lege for å få en vurdering på om dette skal behandles. Det er også fornuftig å få en legevurdering dersom mengden puss i øyet er stor.

Når du vasker vekk puss fra øyet kan du benytte saltvann. Ofte er det nyttig å fukte en kompres med saltvann og tørke øyet. Da tørker du fra den ytterste delen av øyet og inn mot neseroten.

Verdt å vite: Noen nyfødte har sprengte blodkar i øynene etter fødsel. Dette er ikke tegn på øyebetennelse, men det kan se litt ekkelt ut og kan skape bekymring hos foreldre. Det sees ofte som en rød ring rundt iris (den fargede delen av babyens øyne) De sprengte blodkarene vil normalisere seg noen uker etter fødsel. Spør helsepersonell dersom du er usikker på noe vedrørende din babys øyne!

Gulsott – hva er det egentlig?

Foto: Shutterstock.com

Ca. 60 % av terminfødte babyer utvikler hyperbilirubinemi, også kalt gulsott i dagene etter fødsel. Gulsott opptrer vanligvis 2-4 dager etter fødselen og forsvinner i løpet av de første 1-2 ukene. Det trenger vanligvis ikke behandling, men noen ganger kan behandling være nødvendig.

Hva er så gulsott? Gulsott opptrer på grunn av opphopning av bilirubin i huden og på slimhinnene. Den skyldes at kroppen produserer økte mengder bilirubin, samtidig som den har nedsatt kapasitet til å skille ut bilirubin. Nyfødte babyer har svært høy blodprosent (mange røde blodceller), og disse blodcellene har kortere levetid enn de vi har senere i livet. I forbindelse med nedbrytningen av de røde blodcellene dannes «avfallsproduktet» bilirubin.

Dere foreldre vil kunne se gulsott som en gul/brun farge i babyens hud og på det hvite området på babyens øyne (barnet kan se ut som det har vært på påskefjellet;-)). Mange babyer vil få målt bilirubinverdiene på sykehuset før man reiser hjem. Dersom disse verdiene er høye vil man få beskjed om å komme tilbake for nye målinger. Med andre ord: Helsepersonell vil ta hånd om barnet ditt dersom det er nødvendig! Det er likevel noe du bør være oppmerksom på om barnet ditt er gult etter at dere kommer hjem:

  • Er babyen svært trøtt og vanskelig å vekke til måltider gjentatte ganger?
  • Sovner babyen med en gang han blir lagt til brystet? (tar kun noen få effektive sugetak, blir deretter liggende med brystet i munnen og sover)
  • Er det lite våte bleier i løpet av døgnet? (Fra barnet er ca. fem dager gammelt bør det ha 5-6 våte bleier hver dag)
  • Om babyen var litt gul ved utreise: Har gulfargen økt?

Er du bekymret for babyen din mht gulsott skal du ta kontakt med avdelingen du ble skrevet ut fra på sykehuset eller med din lokale helsestasjon.

Har du andre spørsmål eller bekymringer om barnet ditt de første dagene etter hjemreise; ikke nøl med å kontakte avdelingen du ble skrevet ut fra eller din lokale helsestasjon! Det er så belastende å gå og bekymre seg for babyen sin!

Foto: Shutterstock.com

Referanser:

Ammesjekkliste fra Nasjonalt kompetansesenter for amming

Ammeobservasjonsskjema fra Nasjonalt kompetansesenter for amming

Helsedirektoratets retningslinjer for barselomsorg

NHI – om gulsott

NHI – om væskende navler hos nyfødte

Ammehjelpen om smokk

Ammehjelpen om koppmating

Legevaktshåndboken om konjunktivitt

NHI om sykdommer i tårekjertler/tårekanaler

Helsebiblioteket om puss i øyet hos småbarn

Barnelegen, Ola Didrik Saugstad, 2017

Klinisk pediatri, Trond Markestad, 2009

Litt informasjon om stramt tungebånd

«Man lærer ikke om dette på doktorskolen»

– sitat Dr. Stein Helge Glad Nordahl –

I november 2016 hadde NRK et nyhetssak om et såkalt “ukjent inngrep” som gjorde at en liten baby sluttet å gråte. Det ukjente inngrepet var klipping av et stramt tungebånd. Mange, både fagfolk og foreldre, vil hevde at dette slettes ikke er noe ukjent inngrep, stramt tungebånd har mange fått behandlet, også for mange år siden. Vi må imidlertid vite at tungebåndet kan være stramt både foran på tungen og lenger bak. Det er her det begynner å bli vanskelig… Man snakker gjerne om at barnet har et fremre og et bakre tungebånd. Dette betyr det ikke at vi har to tungebånd – disse begrepene sier bare noe om hvor på tungen det er redusert bevegelighet.

Tradisjonelt sett har stramt tungebånd vært en vurdering av det fremre,  (på fagspråket: anterior) og synlige tungebåndet. Da vil man ofte se en tydelig streng (som et seil, enten nokså tynt eller mer tykt og «kjøttfylt») under tungen når babyen gråter eller beveger tungen. Man kan også se den typiske “hjerteformen” på tungen når barnet forsøker å løfte den eller når babyen gråter. Dette har vært vanlig å behandle på barselavdelinger, poliklinikker, og før i tiden var det også mer vanlig å klippe tungebånd på helsestasjoner.

Når man snakker om det bakre (på fagspråket: posterior) tungebåndet, er det snakk om det samme båndet som det fremre, bare at det befinner seg lengre bak på tungen. Dette har fagfolk de senere årene begynt å vie større oppmerksomhet. Det er ikke mange år siden man fikk kunnskap om hvordan babyens tunge faktisk beveger seg under amming. Dette har man de senere årene kunnet se på ultralyd. Man ser at et stramt bånd bak på tungen kan forhindre tungens bevegelighet. Hos spedbarn med en normalt bevegelig tunge ser man at tungen kommer utenfor barnets gummer, former seg som en kopp rundt brystet og lager en bølgebevegelse som sørger for effektiv utmelking av brystet. Denne bevegelsen gjør imidlertid ikke en tunge med redusert bevegelighet.

Studier viser at så mange som opptil 11% av alle spedbarn som blir født kan ha stramt tungebånd, dette vil i Norge si opptil ca 6000 barn årlig i Norge. Det vi ikke vet nok om foreløpig, er hvem av disse som trenger å få behandlet tungebåndet. Hvordan et stramt tungebånd gir seg utslag er nemlig svært individuelt fra baby til baby… Det er dette som gjør dette fagfeltet så utrolig vanskelig…

Du kan lese en artikkel fra Dagens Medisin (fra 2016) om stramt tungebånd her.

Det er mye som gjør denne diagnosen vanskelig å stille:

  • For det første: Leger må faktisk lære om dette komplekse fagfeltet for å kunne diagnostisere det. Det er derfor viktig å vite at det ikke er uvilje fra leger som gjør at de overser dette problemet. Her er det mye på gang i flere ulike fagmiljøer i Norge. Både Norsk Kompetansesenter for Amming, Øre- nese- hals-leger, barneleger, samt ulike avdelinger ved flere sykehus har begynt et arbeid for å kunne diagnostisere og hjelpe disse barna og foreldrene deres. Norsk Barnelegeforening har dette som tema på sitt vårmøte i juni 2019. Selvsagt er det også like viktig at helsesøstre og jordmødre har kompetanse på dette, da de ofte har den tetteste oppfølgingen av barna, og det er de som veileder i amming. Her trenger vi økt forskning, økt kunnskap, og kunnskapen må spres i riktige fora. Dette tar tid, men mye er på gang (mer om dette lenger ned i artikkelen).
  • Det er ulike grader av stramt tungebånd. Dette gjelder både de fremre og mer synlige tungebåndene, men også de bakre, såkalt “skjulte” tungebåndene. Å kunne diagnostisere og vurdere hvem som faktisk bør klippes krever erfaring og kunnskap både om tungens anatomi og fysiologi, dens bevegelighet, samt om amming og hva som kreves for en vellykket amming.
  • Ikke alle som har stramt tungebånd får symptomer. Dette kan nok skyldes mange ulike faktorer. Mors perfekte “Medela-formede” brystknopp, mors evne til å produsere melk, mors utdrivingsrefleks, samt barnets evne til å kompensere kan spille inn… I tillegg vil symptombildet variere veldig fra barn til barn og fra mor til mor…
  • Da kunnskap om bakre tungebånd er såpass nytt, mangler fagmiljøene store oversiktsstudier som sier noe om effekt av klipping/behandling. Enkeltstudier er ikke nok til å endre medisinsk praksis: Man må se på mange studier av mange nok barn for å kunne lage nasjonale retningslinjer innenfor et fagfelt. Det betyr ikke at klipping ikke har effekt! Det betyr bare at det tar tid å få endringer som også innbefatter det offentlige helsevesenet.

Tegn på at et barn kan ha kort tungebånd

Tegnene på at et barn kan ha kort tungebånd varierer som sagt veldig. Men her er noen av de vanligste tegnene (Husk: selv om barnet har et eller flere av disse tegnene trenger ikke årsaken være stramt tungebånd…):

  • Mor har vedvarende smerter ved amming og får såre brystvorter på tross av at fagfolk som hjelper henne med ammingen vurderer ammeteknikk som tilfredsstillende. Brystvorten er ofte skjev rett etter amming.
  • Barnet har vansker med å holde sugetaket, det glipper og mister taket på brystet ofte. Ofte kan man høre “klikkelyder” ved amming. De svelger ofte mye luft.
  • Barnet kan være urolig ved brystet eller virke slapt og ha lange, hyppige måltider (evt. drikker bare den første melken som kommer ved den første, kraftige utdrivingen).
  • Barnet kan bli urolig, få symptomer på refluks, de blir gjerne betegnet som “kolikkbarn” (dvs. barnet preges av mye gråt, uro, og strever med søvn).
  • Mor kan få sopp og brystbetennelse, barnet kan også få sopp.
  • Barnet kan få dårlig vektoppgang (NB: Ikke nødvendigvis i starten! Og noen barn har god vektoppgang på tross av stramt tungebånd!).
  • Barnets lepper bretter seg ikke utover ved amming, barnet har vansker med å gape høyt.
  • Man kan oppleve lignende symptombilde som når mor har såkalt overproduksjon av melk.
  • Barn som flaskemates kan ha svært urolige måltider og kan svelge mye luft.
  • Barnet kan streve med overgangen fra melk til fast føde.

Så hva gjør man hvis man opplever at man kan hake av for flere av disse symptomene, og man mistenker at barnet har kort tungebånd? For det første er det viktig å få god ammeveiledning. Virkelig god ammeveiledning.

Man kan få ammeveiledning:

  • På barsel etter fødsel (Viktig: Spør, spør, spør! Mas på folka som jobber der om du strever! Det er så viktig å få nok hjelp i starten!)
  • På helsestasjonen (Om du strever veldig: Spør om noen på helsestasjonen har videreutdanning i amming!)
  • Hos Ammehjelpen
  • Noen steder kan man oppsøke private ammeveiledere

Norsk kompetansesenter for amming har laget et skjema som skal hjelpe helsepersonell til å gjøre en systematisk kartlegging av en ammesituasjon; en ammeobservasjon. Dette krever at man tar seg god tid, minimum en time! Dette skjemaet finner man her.

Det er viktig å huske at de fleste barn ikke har stramt tungebånd! Mange som strever med smertefull amming strever altså på grunn av andre årsaker enn barnets tungebånd. Her handler det blant annet om å få god og kyndig ammeveiledning. Noen får dette på barsel, andre får det på helsestasjonen, andre får det via ammehjelpen eller via private ammeveiledere.

Dersom man på tross av god ammeveiledning ikke opplever bedring i ammesituasjonen, eller at man opplever noen av overnevnte problemer, kan man be om å få en vurdering av barnets tungebånd. Da kan fagfolk benytte denne prosedyren.

Du kan se video av undersøkelse av tungebånd her og her.

Der det er forsket på tungebånd brukes et skåringsverktøy som kalles Hazelbaker, les mer om dette her. Dette er altså et verktøy som en lege, helsesøster eller jordmor kan benytte seg av i undersøkelsen av tungen.

Et annet scoringsverktøy er The British Tongue Assessment Tool, dette kan du lese mer om her og her. 

Husk: Det er bare helsepersonell med oppdatert kunnskap om stramt tungebånd som kan diagnostisere stramt tungebånd hos din baby og gi råd og veiledning om DITT barns helse. Dette er et komplekst og sammensatt fagfelt.

Hva er et god nok klipp…?

Hva som er et godt nok klipp er nok noe mange både foreldre og helsepersonell gjerne skulle hatt svaret på. Noen erfarer at ammeproblemer forsvinner ved å få klippet kun det fremre tungebåndet. Andre erfarer at det fremre ble klippet to ganger, for deretter å måtte klippe det bakre med såkalt “diamantklipp”, da løsnes tungens feste mot munngulvet også ut på siden og tungen løsnes dermed mer fra tungebunnen. Ulike barn og mødre opplever ulike problemstillinger. Dette er ikke noe enkelt fagfelt… Det vil derfor være vanskelig, også for de dyktigste fagpersonene, å gi noe prognose for det enkelte barn.

Den danske ergoterapeuten Ulla Lebahn laget i 2018 en spørreundersøkelse blant 43 foreldre til barn som hadde fått diagnostisert og behandlet stramt bakre tungebånd. Du kan lese resultatene av spørreundersøkelsen her. (NB. Det presiseres at dette er en smal undersøkelse basert  på foreldres egne vurderinger, og at resultatene ikke nødvendigvis kan sees som et uttrykk for en generell tendens).

Mange foreldre opplever at det er vanskelig å få hjelp hos fagfolk om de opplever at babyen kan ha stramt tungebånd. Er dette noe som vil bli lettere?..

For en tid tilbake begynte en gruppe bestående av flere ulike fagfolk å jobbe med å lage en nasjonal fagprosedyre for hvordan man skal behandle stramt tungebånd i Norge. Som tidligere nevnt krever dette masse gjennomgang av forskning, dette er arbeid som tar tid. Her er en foreløpig anbefaling for barneleger om stramt tungebånd hos nyfødte.

Lege ved kompetansesenter for Amming, Solveig Thorp Holmsen er i gang med forskning på Stramt tungebånd.

Referanser:

Ann Magrit Lona, helsesøster og ammeveileder, Trondheim kommune

Ola Didrik Saugstad, “Barnelegen”, 2017, Spartacus forlag

http://www.drghaheri.com

http://www.kiddsteeth.com/articles.php

http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/11/15/-leger-har-lite-kunnskap-om-utbredt-problem/

http://pediatrics.aappublications.org/content/110/5/e63/T1

https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/Nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming/Documents/Skjema-Ammeobservasjonsskjema.pdf

http://www.fanamedisinske.no/behandlinger/ore-nese-hals/stramt-tungeband

https://drghaheri.squarespace.com/downloads?fbclid=IwAR02zb28qXD1tisMceUYELb_-wz5_yF-pfTCw1JtmztJxI28CWLAVsGAm_Q

https://www.youtube.com/watch?time_continue=16&v=Y3Y_tofd3_U

https://www.youtube.com/watch?v=5opSbXvL7yQ

https://www.youtube.com/watch?v=AXiB8ODw45s

Øvelser etter tungebåndsklipp (av Dr. Kotlow):

https://www.youtube.com/watch?time_continue=439&v=xk-hXwCk6Gc

Etterbehandling etter klipp (av Dr. Ghaheri):

https://drghaheri.squarespace.com/aftercare

Om nasjonal fagprosedyre:

https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/pabegynte/stramt-tungeband-diagnostisering-og-behandling-hos-spedbarn-og-barn?fbclid=IwAR2qw_D0Vu2Y66pOj477-z-MNkbh4RtmX4Jhq7wi4JjYaczi3EQZFqrzWes

Verktøy for vurdering av tungefunksjon:

https://baynav.bopdhb.govt.nz/media/2345/20170816-bristol-tongue-assessment-tool-btat.pdf

Podcaster om tungebåndsproblematikk:

Foreldrerådet, «Tungebånd med barnelege Annette Resch»:

https://www.acast.com/foreldreradet/tungebandmedbarnelegeannetteresch

The Easy Baby Podcast, «Tongue and Lip Ties with Lactation Specialist Samantha Crompton»:

https://marinuschiropractic.co.za/2016/10/12/the-easy-baby-podcast-ep12-tongue-and-lip-ties-with-sr-samantha-crompton/

Bli medlem i Lillemini Les 99,-/mnd