Hud-mot-hud-kontakt, hvor viktig er det?

En mamma har sendt inn følgende melding:

«Hei! Jeg lurte på om dere kunne ta opp dette med viktigheten av hud/kroppskontakt med baby? Man hører om viktigheten av dette i begynnelsen for ammingens del og første nærkontakt. Men hvor lenge etter skal det prioriteres og i hvilke situasjoner i hverdagen kan man inkludere det? Er det viktig med hud mot hud uten klær eller kan man få samme effekt med klær, evt hode mot bart bryst?

Jeg har selv en baby på 9 uker og jeg forsøker å være flink til å prioritere kroppskontakt. Men merker at det er litt krevende noen ganger, da baby allerede er ganske aktiv og nysgjerrig. Hvis han kun er i bleie (for hud mot hud-kontakt), så er jeg da redd han fort blir kald, da han ikke like ofte vil ligge inntil meg. Mer opptatt av gjenstander på veggene etc. Dagene går og veldig fort og når det er så mye som skal fokuseres på, så er det vanskelig å vite hva som skal prioriteres.«

Dette er et viktig og relevant spørsmål for alle som snart får eller har en nyfødt baby!

Forskning og erfaring forteller oss at dette med hud-mot-hud-kontakt er viktig for nyfødte!

Her finnes det etterhvert et hav av studier! Men det er nok aller mest studier på dette med hud-mot-hud-kontakt med premature (altsåfor tidlig fødte) barn. Man oppdaget effektene av hud-mot-hud-kontakt allerede på 70-tallet i Colombia. Av mangel på kuvøser måtte de legge de premature barna på foreldrenes bryst, og det viste seg at det gikk bedre dem de premature barna som fikk denne kontakten. Noen av effektene man har sett av hud-mot-hud-kontakt er:

Babyene får mer stabil kroppstemperatur, mindre pustestopper, mer stabilt blodtrykk og høyere oksygenmetning i blodet
Mødrene får høyere melkeproduksjon
Man ser mindre tendens til fødselsdepresjoner hos mødrene
Man ser bedre kommunikasjon mellom foreldre og barn….

Og lista kunne vært enda lenger…

WHO skriver følgende om KMC (Cangaroo mother care):

«Kangaroo mother care is care of preterm infants carried skin-to-skin with the mother. It is a powerful, easy-to-use method to promote the health and well-being of infants born preterm as well as full-term.«

De senere årene har det også kommet studier som viser at tidlig hud-mot-hud-kontakt mellom baby og mamma (foreldre) er bra også for fullbårne babyer (altså babyer som fødes rundt termin). Noen av de tydeligste effektene er nok at det har en positiv effekt på amming, og at det reduserer babygråt.

I tillegg finnes det studier som peker mot at mye fysisk nærhet (hvor man ikke nødvendigvis er hud-mot-hud) mellom foreldre og babyer er positivt for tilknytning, for kommunikasjon mellom babyen og foreldre, foreldre kjenner på mindre fysisk stress og mindre depressive følelser. Man antar også at hormonet oksytocin, et hormon som ofte kalles «tilknytningshormonet», «kjærlighetshormonet» eller «nærhetshormonet», har en sentral rolle her, ved at nærhet øker utskillelsen av dette hormonet, både hos foreldre og baby.

For en prematur baby vil fasen med mulighet for hud-mot-hud-kontakt naturlig nok være lenger, fordi babyen vil ha behov for mer søvn og hvile enn den fullbårne babyen. Den premature babyen har rett og slett ikke kapasitet til å være våken så lenge, og evnen til å skulle ta inn og utforske verden rundt seg er veldig begrenset den første tiden (avhengig av hvor prematur babyen er selvsagt).

Mens den fullbårne babyen vil ofte nokså kjapt bli opptatt av omgivelsene sine, aller først foreldrenes ansikter, men allerede ved 4-5-6 ukers alder vil mange babyer begynne å oppdage at verden består av mer enn mamma og pappas fjes…! Det er en hel verden der ute… som er kjempespennende!

Når babyen helt tydelig strekker hals, kikker seg nysgjerrig rundt med store øyne og nærmest dytter seg selv vekk fra foreldrenes kropp, ja da skal babyen få lov til å utforske og observere omgivelsene sine! Her er babyer veldig ulike! Noen ser ut til å nærmest ikke få nok av å ligge kliss inntil en voksenkropp og bare suge til seg nærheten, mens andre babyer er litt mer urolige i kroppen og søker litt mer «action» på et vis…:-) Dette handler om babyens personlighet!

TIPS: Les gjerne artikkelen «Babyer og temperament». Babyer som er tydelig «høy på aktivitetsnivå» vil ofte oppleves som at de er veldig «på» og liksom ikke skal gå slipp av noe..! Disse babyene har kanskje ikke helt roen til de lange kosestundene tett inntil…

Tilbake til mammaens spørsmål: «Er det viktig med hud mot hud uten klær eller kan man få samme effekt med klær, evt hode mot bart bryst?«

I fagboken «Helsestasjonstjenesten» skriver Dr Henrik Norholt noen oppsummerene anbefalinger om hud-mot-hud-kontakt og babybæring:

Daglig hud-mot-hud-kontakt i babyens første levemåned (i Biegelows studie hadde mammaene hud-mot-hud-kontakt i ca 5 timer i uken etter fødsel, og ca 3 timer daglig i uke 2-4 etter fødsel)

I denne perioden er det et individuelt og praktisk valg om man vil bruke bæretøy eller sitte med babyen i armene med et teppe e.l. rundt babyens rygg/bein.

I de følgende månedene vil det være av mindre betydning om babyen opprettholder hud-mot-hud-kontakt. Men man kan med fordel benytte et godt ergonomisk bæretøy.

(Han refererer til forskning av Nils Bergman, Moore mfl. og Bigelow mfl., se referanser nederst i artikkelen)

Litt erfaringsbasert kunnskap fra min tid som helsesykepleier:

En god del mammaer svetter svært mye i tiden etter fødsel. Kroppes føles liksom til enhver tid litt klam. Derfor kan noen føle det litt ubehagelig å ha babyen mye hud mot hud, fordi det rett og slett føles klamt og ubehagelig. Om dette gjelder for deg: Ta gjerne på deg en tynn singlet, da har du fortsatt en del bar hud mot babyen, men du får et tynt stofflag mellom babyens kropp og deg selv. Så vil kanskje bare hodet ligge mot din bare hud.

Familiesituasjonen vil avgjøre hvor mye man har mulighet til å sitte hud mot hud med babyen. Har man flere barn, og kanskje et travelt og aktivt liv som på en måte må rulle videre selv om man har fått baby, ja da vil kanskje bæretøy være et greit alternativ til å skulle sitte mye hud mot hud. Husk: Babyen vil likevel kunne få hud-mot-hud-kontakt for eksempel under amming eller flaskemating, eller om man samsover med babyen ligger inntil seg enten ved en dupp eller på natten. Nærhet og kontakt kan være så mye!

Noen mammaer opplever det litt klaustrofobisk å skulle ha babyen tett på sin kropp mye av tiden. Ja, dette er kanskje litt tabubelagt, men det er ikke uvanlig at mammaer kan føle på dette. Her må den enkelte mamma prøve å finne en balanse, noe som passer for seg og sin baby! Du er ikke en dårligere mamma om du bærer babyen din i bæretøy i 15 minutter enn om du bærer babyen din i 4 timer. Husk: Nærhet med babyen er så mangt! Du er nær babyen når du steller, når du bader, når du gir mat, når babyen skal rape, når babyen ser på deg og smiler og du ser tilbake, når dere prater sammen, når du og babyen ser på omgivelsene rundt dere sammen og du forteller babyen hva dere ser på og viser interesse for det babyen ser på… Det finnes utrolig mange måter å «bonde» med en baby!

I noen familier er pappa/medmor mer glad i å sitte med babyen på brystet enn mammaen. Kjempefint! Om pappaen kan ha en kosestund med babyen på brystet eller i bæretøy, mens mammaen får dusjet, hvilt, spist eller gjort noe annet, så er det helt topp! Fysisk nærhet mellom pappa/medmor og babyen er også kjempebra!

TIPS: Tilbakelent amming en eller flere ganger i døgnet er en genial måte å være hud-mot-hud på. Se video her: lenke til babybaby.se sin vimeovideo om noen varianter av tilbakelent amming.

Husk også: Flaskemating kan også gjøres hud mot hud! Både foreldre og baby kan ha på minimalt med klær (et teppe rundt babyens kropp er fint), og når babyen skal opp og rape (for eksempel opp mot foreldrenes bryst) har man en ypperlig mulighet for å være hud mot hud…!