Utrøstelig babygråt, «kolikk» og kaos…

«Vi har fått høre at babyen vår på 4 uker har kolikk. Vi blir helt gale av alle sprikende råd vi får… Og vi blir gale av all gråten… Er det virkelig slik at vi bare må vente til det går over?… 3-4 måneder virker som en evighet!»

Denne artikkelen har som mål å gi et innblikk i den komplekse og kaotiske situasjonen som ofte oppstår når en baby har mye utrøstelig gråt. Den gir ikke noen enkle «fasitsvar», men målet er at den skal gi litt økt kunnskap, og bidra med noen konkrete tips som forhåpentligvis kan være til nytte for noen som opplever dette.

Ordet «kolikk»: Hva forteller det oss egentlig?…

Det er ikke rart at ordet «kolikk» er noe mange foreldre frykter. Noen gravide er ikke redde for selve fødselen, men de er livredde for å få et «kolikkbarn». De har hørt historier, eller de har erfart det selv. Det er forståelig at dette å over tid stå i mye intens babygråt, ikke klare å roe ned sin egen baby, kombinert med kanskje manglende nattesøvn fremstår nærmest som et mareritt…

Først av alt: Babyens gråt er kommunikasjon. Gråt er babyens måte å fortelle til foreldrene sine at noe ikke kjennes greit, at han har et eller annet behov. Gråt er kjempeviktig for babyen, og en svært effektiv måte å få foreldre til å handle raskt! Du kan lese mer om babygråt i denne artikkelen.

Men noen ganger blir gråten veldig intens, langvarig og vanskelig å tyde. Ikke minst: Babyen blir vanskelig å trøste…

Babyer flest gråter mest de første ukene og månedene etter at de blir født. Ulike fagfolk oppgir litt ulike aldre på når babygråt vanligvis er på sitt mest intense, men mange oppgir at spedbarn når en topp i gråtemengde rundt 6-8 ukers alder. Så blir det gradvis mindre gråt frem mot 3-4 måneder. Fagfolk oppgir også at det er innenfor normalen at en baby gråter opp til 2 timer i døgnet de første ukene.

Ordet kolikk kommer fra det greske ordet «kolikos» – som innebærer at dette dreier seg om colon, altså tykktarmen. Dette er ikke lenger noe man anser som en fullgod forklaring på all babygråt (mer om dette lenger ned i artikkelen). Det er fortsatt vanlig at helsepersonell legger en definisjon fra 1954 til grunn for å si at en baby har «kolikk». Barnelege Morris Wessel definerte kolikk slik (og denne «kolikk-regelen» benyttes ofte den dag i dag):

”Et friskt barn som gråter tre eller flere timer hver dag, minst tre ganger i uken i en periode på minst tre uker.”

Problemet med denne definisjonen er bare at den ikke forteller oss noe som helst om HVORFOR babyen gråter. Den beskriver bare en adferd: Utrøstelig gråt, uten at helsepersonell sånn i første omgang finner noen åpenbar årsak til gråten.

Intens, utrøstelig gråt er i grunnen ikke noe en baby «har» – det er noe en baby gjør… Det er en adferd… Og denne adferden har babyen i mange ulike situasjoner.

Det er litt som at vi skulle komme til legen og si: «Jeg har vondt i magen». Så gir legen oss diagnosen «magesmerter». Det ville vi neppe slått oss til ro med… Magesmerter er jo bare et symtom. Et symptom som kan oppstå ved mange ulike tilstander…

Vi kan på mange måter si at det vil gi mer mening å kalle intens, utrøstelig babygråt en adferd, og ikke en diagnose. For årsakene er ganske mange, ikke minst kan det være sammensatte og nokså komplekse årsaker til at en baby gråter utrøstelig. Og fordi årsakene er mange, vil det være litt ulike tiltak som kan være nyttige å prøve ut…

En annen grunn til at foreldre frykter denne «kolikk-diagnosen» er at man gjerne får høre at: «Det finnes ikke noe medisin eller behandling som fungerer, men det går over av seg selv etter 3-4 måneder». Alle som har opplevd timesvis med babygråt vil vite at dette føles uutholdelig.

Langvarig babygråt utløser en enorm stressreaskjon hos foreldrene: Adrenalin pumpes ut i kroppen, blodtrykket stiger, kroppstemperaturen øker, områder i hjernen som styrer angst og frykt-reaksjoner aktiveres, og foreldre får ofte en intens følelse av å ikke mestre den viktigste oppgaven de har: Å sørge for at babyen har det bra. Dette er en situasjon som det er enormt stressende og krevende å stå i over tid. Ikke bare for babyen, men for hele familien.

Det å oppleve at babyen har peridoer med utrøstelig gråt er vanligere enn mange skulle tro. Det finnes ulike tall på hvor mange babyer som har såkalt «kolikk», men en del litteratur anslår at tallet ligger på rundt 20% av alle babyer.

Hva er årsaken til at noen babyer har gjentatte økter med utrøstelig gråt?

Her er det at det begynner å bli vanskelig! For årsakene til utrøstelig babygråt, de er så mange. Og de viser seg ofte å være nokså sammensatte; altså at det ikke kun skyldes en enkelt årsak…

Vit også at det er noe som kalles «kveldsuro» hos de yngste babyene: Men dette er noe annet enn langvarig, utrøstelig gråt. Ved såkalt «kveldsuro» vil det som regel hjelpe å gi babyen mye nærhet og la babyen få suge/spise ofte. Mer om dette kan du lese i denne artikkelen hos Ammehjelpen

Det finnes et enormt antall artikler og studier om «kolikk». Ulike forskere og fagfolk (se lenker/referanser nederst i artikkelen) har mange mulige forklaringer og teorier (bortsett fra helt tydelig akutt sykdom) på utrøstelig babygråt:

  • Forhold som gjelder babyens spisesituasjon: Dette kan bl.a. være overproduksjon av morsmelk/laktose-overbelastning, dårlig sugetak, svært kraftig utdrivingsrefleks, stramt tungebånd, svelging av luft fra flaske eller bryst. Dette kan ofte føre til blant annet luftplager og «urolig mage» (mer om dette lenger ned i artikkelen)
  • Kumelkproteinallergi (mer om dette lenger ned i artikkelen)
  • Gastro-øsofagal refluks (mer om dette lenger ned i artikkelen)
  • Unormale bevegelser av tarmen (også kalt motilitetsforstyrrelser. Dette har gjerne sammenheng med refluks. Du finner info om dette i artiklene med barnelege Bente Krane Kvenshagen og barnelege Frøydis Olafsen)
  • Ubalanse i tarmfloraen (mer om dette lenger ned i artikkelen)
  • Inflammasjon i tarmen (dette kan ha sammenheng med kumelkallergi, les mer om dette lenger ned i artikkelen)
  • Babyens temperament (f.eks høy sensitivitet hos babyen, mer om dette lenger nede i artikkelen)
  • Babyens manglende evne til selvregulering (mer om dette lenger ned i artikkelen)
  • Overstimulering av babyen (babyen kommer ut av sitt «toleransevidu», mer om dette lenger nede i artikkelen)
  • Manglende søvn hos babyen (overtrøtthet som vedvarer kan gjøre det vanskelig for en baby å finne ro)
  • Nevrologisk/psykologisk umodenhet eller sårbarhet hos babyen (dette handler blant annet om temperament, evne til selvregulering og babyens «toleransevindu», se lenger ned i artikkelen)
  • Stivheter/spenninger i muskel/skjelett (mer om dette lenger ned i artikkelen)
  • Migrene
  • Vansker i samspillet mellom babyen og foreldrene
  • Angst eller depresjon hos mor
  • Røyking hos mor

Det er altså en rekke mulige ulike årsaker til at en baby kan ha utrøstelig gråt! Og ofte kan vi tenke oss at årsakene er nokså sammensatte… at det ikke er kun EN årsak til at en baby gråter utrøstelig – men gjerne flere faktorer som påvirker hverandre… Dette er noe som gjør det så enormt vanskelig å bli klok på, både for foreldre og for helsepersonell som skal hjelpe familien.

Først av alt: Hvordan vet vi om en gråtende baby er syk eller ikke?

Alle foreldre som har en baby som ikke lar seg trøste vil etterhvert få denne magefølelsen: «Er babyen min syk? Er det smerter eller plager som gjør at han gråter?»

Denne magefølelsen er det viktig å lytte til! For har man en baby som gråter intenst og som ikke lar seg trøste av «vanlige trøstemåter» skal man reagere. Eksempler på vanlige trøstemåter for en liten baby kan være:

  • å gi bryst/flaske
  • bæring (med eller uten bæretøy – se våre artikler og videoer om bæring)
  • byssing/rugging
  • svøping (se våre artikler og videoer om svøping)
  • bruk av white noise eller «shhh-lyd»
  • smokk/annen suging
  • å hjelpe babyen å få ut luft
  • å skifte bleie eller regulere kroppstemperatur
  • ta babyen vekk fra stimuli (skjerme fra synsinntrykk og lys, og evt redusere håndtering og byssing)
  • hjelpe babyen å roe ned så han får sovet (overtrøtte babyer kan gråte svært intenst)

Noen ganger vil foreldre kontakte helsepersonell første gangen babyen deres har en episode med intens, langvarig, utrøstelig gråt. Dette er en bra greie! For i noen tilfeller kan akutt sykdom (som vi ikke så lett kan se) ligge bak. Dette skal undersøkes av lege. Ikke vær redd for å drøfte babyens helsetilstand med legevakt-telefonen: 116 117. Drøft heller babyens helse med helsepersonell en gang for mye enn en gang for lite.

UpToDate.com, en kunnskapsside for helsepersonell, gir følgende råd om når du som forelder skal kontakte helsepersonell:

Ta kontakt med helsepersonell (dag eller natt) hvis:

● Babyen har grått sammenhengende i mer enn to timer

● Du er redd for at du eller noen andre kan skade babyen, eller at babyen kan være skadet

● Gråten kan være et resultat av skade eller et fall

● Babyen har feber (temperatur på over 38°C).

● Babyen nekter å spise over en periode på flere timer, har uttalt oppkast, har lite urinproduksjon, har blodig avføring, har endret oppførsel, er sløv eller gir dårlig kontakt

Andre tegn på noen vanlige sykdommer og vurdering av allmenntilstand hos en baby kan du lese om her: Feber hos babyer, Babyer og forkjølelse, Omgangssyke hos babyer.

Men hva med sykdom og plager som ikke er så lett å påvise med en kjapp legeundersøkelse?…

Så er det de babyene som har gjentatte intense gråteøkter og er mye urolige og utilpass over en lenger periode… Gråteøktene kommer gjerne daglig, med noe variasjon i hvor intense og langvarige de er. Kanskje oppsøker foreldrene lege av nettopp den grunn at babyen er mye urolig og utilpass og har daglige økter med utrøstelig gråt. Men så er babyen tilfeldigvis nokså rolig og tilfreds, eller kanskje sover han akkurat i de 10-15 minuttene man er hos fastlege eller på helsestasjonen. Likevel; foreldrene vet at døgnet ofte preges av mye gråt, og ikke minst mye uro. Men så er det kanskje ikke noen åpenbare tegn til sykdom akkurat under undersøkelsen.

Her er det viktig å stoppe opp!

Først av alt skal man jo være glad for at babyen ikke viser tegn til akutt sykdom! Men her er det viktig at helsepersonell stopper skikkelig opp og begynner å grave mer i hva dette dreier seg om. Kanskje er det ikke satt av tid akkurat der og da, det er ok. Da kan man sette opp en ny time. Men om foreldrene har oppsøkt lege på grunn av gråt og uro, da trengs det en lengre prat, en lengre kartlegging.

MERK: Særlig skal foreldre ta kontakt med helsepersonell dersom babyen er tydelig utilfreds eller urolig mye av tiden utenom de intense gråteøktene. Dette gjelder også babyer som er svært urolige under måltider. Dette betyr ikke alltid at babyen er syk! Men dette er situasjoner som lett kan eskalere og problemene har en tendens til å bli heftigere om man ikke får hjelp til å sortere hva dette kan dreie seg om.

Barnelege Espen Kolsrud beskriver dette i artikkelen: Gråt og refluksproblematikk hos babyer. Han sier følgende:

«Har du et barn som gråter det meste av døgnet, er svært urolig, har ammevansker eller svært hyppige oppvåkninger, da er det noe som ikke er bra. Da kreves det at en kyndig person begynner å nøste opp i hva dette kan dreie seg om.«

Konkrete tips til foreldre som har en baby som er mye urolig eller utilpass også utenom økter med utrøstelig gråt:

  • Ring helsestasjon eller fastlege og forklar at du trenger en time hvor helsepersonell har tid til en lengre prat om babyens uro og gråt. Om du opplever at babyen er svært urolig under måltider: Be om at helsesykepleier gjør en ammeobservasjon (Nasjonalt kompetansesenter for amming har utarbeidet et ammeobservasjonsskjema til bruk ved ammeveiledning. Her må det settes av god tid ). Om barnet drikker fra flaske ber du om at det foretas en observasjon av flaskemating.
  • Ta gjerne bilde, film eller lydopptak i situasjoner du tenker kan være relevant å vise: For eksempel i spisesituasjoner, etter måltider, eller ta bilde av babyens bæsj (evt ta med en bæsjebleie i en pose).
  • Observer nøye hva som skjer under f.eks mating. Skriv gjerne ned f.eks: Hvor mange av døgnets måltider er urolige? Hva gjør babyen med kroppen under et måltid?
  • Om du har mulighet: Før minst 3 døgnklokker før du kommer til timen. Dette vil være en «dokumentasjon» på hvor mye babyen din (og dere foreldre) strever. I denne artikkelen finner du døgnklokken (nederst som pdf), samt en forklaring på hvordan du fører en døgnklokke). Vær spesielt obs dersom du omtrent ikke kan fargelegge noe GRØNT på døgnklokken. Dette er et tydelig tegn på at en baby er plaget av noe.

Konkrete spørsmål for helsepersonell for å kartlegge gråt hos babyer (disse kan dere foreldre fylle ut skriftlig før en time):

Spørsmål om gråt (noen av disse er hentet fra uptodate.com):

  • Over hvor lang tid (uker) har babyen din grått på en måte som bekymrer deg?
  • Hvordan reagerer du når barnet ditt gråter?
  • Hvordan har gråten påvirket familien din?
  • Hvorfor tror du barnet ditt gråter?
  • Hva gjør du når barnet ditt gråter?
  • Når på døgnet opptrer gråten og hvor lenge varer den?
  • Har barnet gråt like etter spising eller underveis i spising?
  • Har barnet plutselig, intens smertegråt (høyfrekvent gråt) under søvn?
  • Hvordan foregår måltider? (Rolig, kavete/stressende)
  • Starter gråten med en høyfrekvent, skarp og intens lyd eller begynner den med sutring/kaving?
  • Står babyens kropp ofte i en bue/bananform, eller er babyen mer sammenkrøket ved gråt?
  • Er gråten i ferd med å bli bedre, verre, eller slik den har vært?
  • Begynner gråten på samme tid hver dag?
  • Gråter barnet på flere tider av døgnet?
  • Hva ser ut til å trigge gråteepisoder?
  • Hva hjelper for å stanse gråt?
  • Hvordan høres gråten ut? (Kan du si noe om du synes den høres ut som smertegråt, trøtthetsgråt eller gråt som tyder på noe annet?)
  • Synes du barnet ditt er lett eller vanskelig å forstå?
  • Synes du at du hører du forskjell på om barnet ditt er trøtt, sulten, har vondt?
  • Synes du barnet ditt lett lar seg trøste?
  • Kan barnet noen ganger roe seg ned selv fra gråt?
  • Kan barnet noen ganger roe seg ned fra gråt mens du trøster uten å ta barnet opp i armene?

Ja! Det er mange spørsmål! Men dette er en situasjon som krever at det kartlegges nøye! Dette tar tid. Og det holder ikke med en konsultasjon. Familier som opplever mye uro og gråt hos sin lille må følges over tid. Og som Espen Kolsrud skriver:

«Her bør man oppsøke barnelege tidlig, da det er svært viktig at disse barna får riktig hjelp og at de følges opp over tid! Det er knapt mulig å komme for tidlig, det motsatte er ofte problemet.»

Merk også at noen av spørsmålene handler om hvordan gråten påvirker foreldrene. Dette er vel så viktig som å kartlegge antall timer gråt/uro i døgnet.

VERDT Å VITE:

  • Ammehjelpen kan også kontaktes om man strever med måltider! De har en rekke dyktige, engasjerte veiledere over hele landet. Her finner du en liste over ammehjelpere som kan kontaktes.
  • Noen helsestasjoner har helsesykepleiere eller jordmødre med videreutdanning i amming. Om måltider er et svært krevende og vedvarende problem hos dere kan det være verdt å spørre om å få veiledning av en person med videreutdanning i amming.
  • Både helsestasjon og fastlege kan henvise videre til barnelege ved behov. Det finnes både private og offentlige barneleger med litt ulike spesialistfelt. Du kan be om å bli henvist til en barnelege du har fått anbefalt.

Noen babyer har daglige økter med utrøstelig gråt (ofte på kvelden), men viser trivsel resten av døgnet:

En rekke medisinske oppslagsverk beskriver kolikk som en tilstand som beskriver en FRISK baby som har perioder med utrøstelig gråt. Med andre ord skal babyens helse kartlegges meget grundig før man kan slå seg til ro med at gråten ikke skyldes sykdom (dette tar ofte tid).

Det er større sjangs for at en baby ikke har en underliggende sykdom/plage dersom gråten kun oppstår på slutten av dagen, og dersom babyen er tilfreds utenom gråteøktene.

Babyer som gråter intenst og utrøstelig vil ofte ha et veldig anspent uttrykk med kroppen (fra uptodate.com):

Babyens ansikt er rødt, og huden rundt munnen er blek.
Magen er stram og hard.
Beina er trukket opp mot magen, og beina er kalde. Beina kan også være strukket ut når babyen gråter svært kraftig.
Hendene er stramt lukket.
Armene er stive og utstrakte (albuene kan også være bøyd).
Ryggen er spent og kan være bøyd bakover.

Mange ulike årsaker i babyen kan gi et veldig likt uttrykk utad! En baby kan ha en underliggende sykdom, men det kan også være andre årsaker til at en baby gråter utrøstelig!

Under vil du finne noen konkrete tips du kan forsøke om du har en baby som har økter med utrøstelig gråt. Noen av tipsene vil kunne hjelpe om du har en frisk baby som gråter mye, og noen kan også være til hjelp om du har en baby som gråter av en medisinsk årsak eller av ulike plager.

Tips om du tror babyen gråter på grunn av forhold som gjelder babyens spisesituasjon:

Dette er et stort og komplekst tema! For her kan det oppstå mange problemer. Noen problemer er kanskje ikke så store og vanskelige å løse. Men om små problemer vedvarer kan det oppstå «følgeproblemer», og ting kan lett eskalere.

Et eksempel: En mamma med en baby på 3 uker har kraftig utdrivingsrefleks i starten av ammingen, noe som fører til at babyen svelger en del luft i starten av ammingen. Babyen har ikke så lett for å rape, så dermed får han etterhvert ubehag og luftplager av all luften som etterhvert befinner seg i mage-tarm-systemet. Han strever og stresser, og søker brystet ofte, men er urolig i det ammingen starter, noe som fører til at han svelger enda mer luft. Han begynner å streve med å finne ro og sove, selv om han er sliten. Han sover ofte bare 10-15 minutter av gangen, og våkner søkende og urolig. Han klarer bare å amme en kort stund av gangen, kanskje bare 3-5 minutter, og får bare i seg den laktoserike melken som kommer i starten av ammingen, og dette blir etterhvert et mønster. Mammaens bryster er fulle og spente. Etterhvert blir babyens bæsj grønn og eksplosiv, han styrer mer og mer ved brystet og dette kaoset med urolige måltider, luftplager og lite søvn blir et slitsomt og kaotisk mønster både for babyen og mammaen.

Det aller viktigste om du opplever at ammingen er urolig, kaotisk og vanskelig er å få hjelp og veiledning tidlig!

Trenger du ammehjelp kan du kontakte:

  • Sykehuset der du fødte (dette gjelder kun de aller første ukene etter fødsel). Flere sykehus har en amme poliklinikk hvor man kan få hjelp på dagtid. Du får kontaktinfo til barselavdelingen og evt amme poliklinikk når du reiser fra sykehuset!
  • Helsestasjonen. Etter at du har kommet hjem fra sykehuset kan du kontakte din lokale helsestasjon. Er du i tvil om hvilken helsestasjon du tilhører? Google: «helsestasjon» og navnet på din kommune. Ring til en helsestasjon, og du vil bli satt over til riktig helsestasjon!
  • Ammehjelpen. Ammehjelpen er en stor frivillig humanitær organisasjon som gir gratis veiledning og støtte til ammende mødre. Ammehjelpere er ikke nødvendigvis helsepersonell (noen har helsefaglig utdanning). Men har ammeerfaring og gjennomgår et pensum og en prøve for å bli ammehjelpere. De fleste ammehjelpere er tilgjengelige utenom helsestasjoners åpningstider, og er et supplement til det offentlige tilbudet på helsestasjoner og ammepoliklinikker. På ammehjelpen.no kan du lese mer om hvordan du kan kontakte Ammehjelpen.

Ammehjelpen har svært gode, informative artikler som tar for seg ulike utfordringer som kan oppstå under amming. Å lese seg opp vil ofte ikke være nok om du opplever svært mye uro under amming, men det å vite noe om de ulike mekanismene som kan oppstå kan være nyttig for mange! Her er noen artikler hos ammehjelpen som kan være nyttig å vite om dersom du har en baby som har urolige måltider:

TIPS: Her kan du se en video fra Babybaby.se som viser noen varianter av såkalt «tilbakelent amming».

Her kan du lese Lilleminis artikler om:

MERK: Babyer har en tendens til å svelge mest luft helt i starten av et måltid (da er melkestrømmen kraftigst). For noen kan det fungere å ta opp babyen for en rap etter å ha ammet kun noen få minutter, kanskje så lite som 2-4 minutter (se videoer for rapeteknikker her). Om babyen får opp luft i starten av et måltid kan hun ha mindre behov for rap etter ammingen, og kan dermed få lov å sovne fredelig ved brystet.

Tips om du tror babyen gråter på grunn av kumelkproteinallergi:

I følge barnelege og allergolog Laila Hovind Aaserud er kumelkproteinallergi den vanligste allergien hos babyer. Siden også dette er et nokså omfattende tema vil det være fornuftig å lese vår artikkel om babyer og allergier om du tenker dette kan være årsak til at babyen din plages. Denne artikkelen finner du her.

Som du kan lese av artikkelen kan symptombildet på kumelkproteinallergi være svært ulikt fra baby til baby! Noen har voldsomme, akutte symptomer med voldsom oppkast, blodig avføring og mye gråt, mens andre har «bare» uro, søvnvansker og generell mistrivsel.

I Norsk barnelegeforenings veileder (revidert 2018) står det følgende:

«Anslagsvis 25 % av barn med kolikk har bedring på diett fri for kumelkproteiner (hydrolysat til barnet eller kumelkfri diett til ammende mødre).»

Dette kan altså være et viktig tiltak for mange. Men husk: Dette er et nokså krevende tiltak som krever at man er 100% konsekvent over flere uker. Ofte vil det være klokt å gjøre dette i samråd med helsepersonell. Men om du har en sterk mistanke om at dette kan være årsaken til din babys gråt eller mistrivsel er det ikke galt å kutte kumelk for eksempel om det tar litt tid før du får legetime.

Ulike kilder oppgir litt ulikt antall uker for hvor lenge babyen bør være uten kumelkprotein før man kan evaluere dette tiltaket. Men de fleste barneleger oppgir 4-6 uker som et minimum (noen opplever bedring etter kun kort tid uten kumelk, dette vil variere fra baby til baby). Husk å loggføre når du startet! Hos Naaf.no finner du nyttig informasjon om hvilke matvarer du bør velge/unngå om du skal leve kumelkfritt.

HUSK OGSÅ: Kumelkprodukter er en svært viktig kilde til både kalsium og jod. Det er viktig at en ammende mamma som står på kumelkfri diett tar opp med lege om hun skal ta noe tilskudd av dette.

På melk.no oppis det at den som ammer bør få i seg 900 milligram kalsium per dag.

Om du står på kumelkfri diett kan disse lenkene være nyttige:

RELIS gir svar på spørsmål om kalsiumtilskudd til ammende

Kostråd ved melkefritt kosthold finner du hos naaf.no

Melk.no (opplysningskontoret for meieriprodukter) har utarbeidet noen hjelpemidler for å beregne om man får i seg blant annet nok kalsium og jod:

Her finner du masse konkret informasjon om jod (blant annet om jodbehov/jodtilskudd) fra Folkehelseinstituttet.

Det er også viktig å unngå å stå på en langvarig kumelkfri diett om det ikke er behov for det. Derfor er det nyttig å gjøre dette i samråd med lege, slik at man får evaluert tiltaket.

Tips om du tror babyen gråter på grunn av refluks:

Refluks (også kalt gastroøsofagal refluks) betyr ufrivillig tilbakestrøm av mageinnhold til spiserøret. Dette er nok et komplekst og vanskelig tema! Derfor har vi 4 artikler hvor ulike barneleger informerer om dette temaet. Du finner de her:

Som du kan lese i artiklene er refluks noe alle babyer har! Men noen vil være mer plaget av denne tilbakestrømmen av mageinnhold opp i spiserøret. Heldigvis vil dette være problemer som for de fleste babyer avtar jo eldre babyen blir, men noen vil utvikle det som kalles reflukssykdom og vil derfor ha behov for å følges av barnelege.

Noen oppsummerende tips fra disse artiklene (som ikke innebærer medisiner):

  • Å kutte kumelkprotein fra babyens kosthold vil nesten alltid være første tiltak om man mistenker at refluks plager en baby. I følge Vibeke Fossum vil nesten 50% bli kvitt refluks kun av dette tiltaket. Igjen: Rådfør deg med en lege du har tillit til når du begynner å gjøre slike tiltak. Evt kan du starte peridoen med kumelkfri diett mens du venter på legetime.
  • Å heve hodeenden der babyen sover vil ofte være fornuftig. Da bruker vi tyngdekraften for å hjelpe til å hindre tilbakestrømming.
  • Mange babyer som strever med refluks vil mistrives liggende flatt i barnevognen. I artikkelen Tips når babyen ikke trives i barnevognen finner du konkrete tips om dette.
  • Å bruke bæretøy er en annen måte å benytte tyngdekraften for å unngå tilbakestrøm fra magesekk til spiserør. Bæretøy blir ofte en lifesaver for refluksbabyer! Vi har en rekke artikler og videoer om babybæring, blant annet kan du se denne videoen om bæresele, eller denne videoen om Close Caboo (et mykt, elastisk og enkelt bæretøy).
  • Å holde babyen oppreist (enten liggende på brystet ditt eller oppe over skulderen din, evt i bæretøy) i 20-30 minutter etter et måltid vil være gunstig for mange.
  • Å unngå at magesekken blir overfylt vil ofte være gunstig ved refluks. Her må man finne en slags balanse i hva som fungerer, for babyen skal få spise seg mett. Men å unngå svært store måltider vil ofte være gunstig. Man kan heller forsøke å tilstrebe litt mindre og hyppigere måltider.

ANDRE TIPS:

  • Å amme/flaskemate babyen i en nokså oppreist stilling vil være gunstig for mange med refluks (igjen for å dra nytte av tyngdekraften). Her er en Youtubevideo som viser amming i en oppreist stilling (her kalt «the Straddle Position»). Dette er litt mer oppreist variant av tilbakelent amming
  • Å legge babyen slik at hun ligger på sin venstre side (særlig etter et måltid) vil kunna lette reflukssymptomer (NB: Følg rådene for trygg søvn: Babyer sover tryggest i ryggleie. Ved sideleie skal du derfor sitte og følge med på babyen)

Kan babyens gråt skyldes ubalanse i tarmfloraen? Her er litt info fra forskningen om bruk av probiotika:

Norsk barnelegeforenings pediatriveileder sier følgende:

«Probiotika: En meta-analyse fra 2018 av fire randomiserte studier på Lactobacillus reuteri konkluderer med en signifikant effekt hos barn som ammes. På barn som får morsmelktillegg er derimot effekten ikke påvist. (L. reuteri finnes i Semper dråper)»

Bruk av probiotika til spedbarn er foreløpig et nokså nytt fagfelt, her er RELIS sin uttalelse (2018) om bruk av melkesyrebakterier/probiotika til nyfødte.

Om Probiotika har effekt eller ikke på babyens plager avhenger selvsagt også av hva som er selve hovedårsaken til at babyen har plager…

Kan babyens gråt skyldes babyens temperament eller vansker med selvregulering?

Hvor sensitiv en baby er, hvor lett babyen lar seg trøste og hvor lett en baby «overveldes» av omgivelsene vil variere veldig fra baby til baby. Vi ser at ulike babyer håndterer overgangen fra å leve i mammaens mage til å plutselig skulle befinne seg ute i den store verden ulikt! Les mer om denne store overgangen i artikkelen om «det fjerde trimester».

Vi vet at babyer helt fra fødselen av har ulikt temperament, ulike indre egenskaper og derfor vil reagere ulikt på stimuli, håndtering og ulike påvirkninger både i og utenfor kroppen sin.

I denne artikkelen om babyens temperament kan du lese om 9 ulike områder hvor babyen enten kan være høy, lav eller «midt på treet»…

For eksempel kan en baby som er lav på tilpasningsevne/fleksibilitet, lav på frustrasjonstoleranse, lav på trøstbarhet og høy på sensitivitet lett komme i en situasjon der gråt kan «ta overhånd»….

Dette med å se på babyens temperament handler ikke om å sette en slags «merkelapp» på babyen din. Men ved å reflektere litt over hva som kjennetegner din baby på de ulike områdene, kan du kanskje forstå babyens reaksjoner litt lettere og prøve å gjøre små justeringer ut fra dette.

Vi vet også at noen babyer har vanskeligere for å regulere seg – de strever liksom med å finne ro og «balanse» i ulike situasjoner og overganger, for eksempel i overgangen fra våken tilstand til søvn (eller omvendt), eller når babyen skal stelles, få på klær, eller flyttes fra fanget til vognen.

Du kan lese våre to artikler om temaet babyer og selvregulering:

Et annet nyttig begrep det kan være greit å vite om er det som kalles «toleransevindu-modellen»:

Vi har alle sammen et toleransevindu, en sone hvor vi er passe aktiverte, hvor vi kan være tilstede, lære og være i kontakt med omgivelsene våre.

Hos noen babyer er dette vinduet bredt, dvs. de tåler mye før de blir «skiplet», mens hos andre er det smalere, og det skal dermed mindre inntrykk eller stimuli til for at babyen blir satt ut og på en måte kommer «ute av balanse». Noen babyer har noen reguleringsstrategier for å komme seg tilbake i balanse når de kommer utenfor toleransevinduet, mens andre babyer mangler disse strategiene og er helt avhengige av å få hjelp av foreldrene sine for å komme tilbake i «likevekt»… Vi kan ser at babyer både kan bli både for aktive (urolige, gråte, bli hyperaktive) eller de kan bli for passive (bli helt rolige, snu ansiktet bort, lukke øynene) når de kommer utenfor toleransevinduet sitt.

En baby som har et smalt toleransevindu vil lett kunne komme i en situasjon der gråten tar overhånd…

I denne Youtube-videoen forklarer psykolog Dag Nordanger Toleransevinduet. Han snakker her om hvordan modellen kan benyttes i traumebehandling, men den er nyttig også for å forstå en baby…!

NOEN KONKRETE TIPS DERSOM DU HAR EN FØLELSE AV AT BABYEN DIN LETT OVERVELDES OG TRENGER MYE HJELP FOR Å FINNE ROEN OG REGULERE SEG:

  • Om du føler babyen lett overveldes av omgivelsene: Forsøk å finn ut hva som er viktigst å skjerme babyen for: Er det lys ved innsovning? Skarpe lyder? Blir hun/han overveldet av å bysses og beveges? Vil svøping og å få suge på noe av og til hjelpe bedre enn bæring og byssing? For noen vil det å få duppe på et svalt og nokså mørkt rom med white noise være god skjerming. Nevrolog Dr. Ralph Pascualy, medical director of Northwest Hospital Sleep Center i Seattle hevder at hjernen kan behøve et stimuli utenfra for å klare å dempe sine interne systemer. Her kan white noise være nyttig.
  • Du som har en baby mellom 0-3/4 måneder vil kunne ha nytte av å benytte 5s-metoden om babyen din er veldig sliten og strever med å roe seg. Dette er en måte å hjelpe en stresset eller overtrøtt baby å finne roen ved at man både svøper («samler») babyen og tilfører rytmisk bevegelse, lyd og evt også lar babyen suge. Her kan du lese en artikkel om 5s-metoden. Og her kan du se to videoer hvor babyer roer seg av 5s-metoden: Svøping av overtrøtt baby og 5s-metoden. Svøping av stresset baby og 5s-metoden. Merk: En baby som har smerter vil kun roe seg korte øyeblikk av gangen. Dette er først og fremst en måte å hjelpe en stresset eller overtrøtt baby å finne ro og søvn!
  • En baby som lett blir overveldet kan også bli overveldet av bæring, håndtering og byssing! Hvis man har bysset og båret en baby svært lenge uten at babyen har roet seg vil det av og til være nyttig å se om babyen lettere kan roe seg om man legger babyen ned på et flatt underlag. Gjerne på et mørkt, kjølig rom (Husk: Babyer blir varme av å gråte!). Så kan man legge seg ned ved siden av barnet, bruke rooolig, repeterende stemme eller lage «shhhh-lyd», kanskje holde en hånd på babyens bryst eller samle babyens hender på brystet hennes, og avvente med å løfte opp babyen…Ro og fravær av stimuli kan av og til være nettopp det en stresset og sliten baby trenger… Men hun trenger at du er der! Sammen med henne! Ikke forlat en gråtende baby med mindre du trenger en pause for å roe deg ned.
  • En av de mest effektive måtene for mange babyer å finne roen på er ved å suge. Babyen får jo suge på brystet eller på en flaske. Men noen babyer er i perioder avhengig av å suge nærmest kontinuerlig for å ha det bra og finne roen. Her vil bruk av smokk være til svært god hjelp for mange. Mange strever av ulike årsaker med at babyen ikke tar smokk. Denne artikkelen gir konkrete tips dersom man ønsker å jobbe med å innføre smokk (legg særlig merke til «sukkervanntrikset» – det har hjulpet mange!)
  • Bruk av bæretøy vil kunne hjelpe en baby med å «samle seg» og lettere finne ro og søvn. Det viser seg at det er generelt mindre babygråt i kulturer der babyer bæres mye. Se våre artikler og videoer om bæretøy. For eksempel denne: Når babyen gråter i bæretøyet

HUSK: De dagene da du merker at babyen din har fått for mye stimuli og er overtrøtt eller overstimulert: Ikke klandre deg selv for at dette skjedde! Dette er ofte uunngåelig i perioder, og en tur på helsestasjonen kan av og til være nok til at resten av dagen blir veldig slitsom. Husk: Du gjør ditt beste! Du er en god mamma/pappa!

Kan babyens gråt skyldes stivheter/smerter/spenninger i muskel/skjelett?

Babyer ligger ulikt i mammas mage, og babyer gjennomgår ulike fødsler. Det er ingen tvil om at noen babyer får «røffere» behandling enn andre under en fødsel. Vurder å drøfte om babyen kan ha stivheter eller smerter i muskel/skjelett med helsepersonell dersom du:

  • vet at babyen fikk hard medfart under fødselen (dette kan for eksempel være ved et akutt keisersnitt, ved setefødsel, om babyen forløses med tang/vakum, eller om fødselen var unormalt rask eller langvarig)
  • har en baby som er tydelig stiv i nakken; for eksempel at babyen ikke klarer å snu hodet til den ene siden og for eksempel kun klarer å amme på en side
  • opplever at babyen er «altfor sterk» til å være nyfødt; for eksempel at babyen strekker seg bakover og alltid er merkbart stiv i ryggen, og evt ligger i «bananform» (c-form) med ryggen, samt at det er vanskelig å bøye beina til babyen opp mot magen

Uansett hvilken fagperson du velger å kontakte: Gå til noen som har spesialkompetanse på spedbarn, og noen som har en godkjent utdanning i Norge. Rådfør deg gjerne med din helsestasjon eller fastlege.

Andre faktorer som i følge studier kan være mulige årsaker til utrøstelig babygråt/ «kolikk»:

Flere studier har sett en sammenheng mellom kolikkbarn og mors migrene, samt en sammenheng mellom kolikk og barnemigrene. Her trengs det mer forskning, men dette kan drøftes med lege.

Det er også studier som indikerer at mengden babygråt øker når det er vansker i samspillet mellom babyen og foreldrene, hvis mammaen har angst eller depresjon, og det er også en sammenheng mellom babygråt og røyking hos mammaen.

Vi vet at det å ha en baby som gråter mye er en enorm belastning for en familie. Vi vet at dette trigger depresjon, vi vet at det er en av årsakene til at mammaer avslutter amming tidlig, og ikke minst vet vi at en baby som gråter utrøstelig er særlig utsatt for å bli ristet på eller behandlet på en måte som skader babyen, eller i verste fall fører til død.

ALLTID: Om du kjenner at du må ha en pause fra babyens gråt: Få avlastning fra partneren din eller legg ned babyen et trygt sted, for eksempel i sengen.

For eksempel kan du: Gå ut fra rommet, trekke litt frisk luft, kanskje trenger du å kle av deg litt klær, drikke litt vann, gå på do, spise en banan, eller bare ta noen dype innpust med magen, snakke litt rolig til deg selv eller ringe noen. Gjør det du trenger for å få hentet deg litt inn igjen.

Det er alltid bedre for babyen din at du tar en pause vekk fra babyen, enn at du mister besinnelsen med babyen din i armene.

Foreldresupport er en døgnåpen telefon- og chattetjeneste hvor foreldre kan prate, lufte tanker og søke råd og veiledning. Telefon: 116 123 De som besvarer telefonen er ikke nødvendigvis helsepersonell, men har opplæring i å veilede foreldre.

Artikkelen: Strever jeg så mye at jeg bør søke hjelp? gir noen konkrete tips til hvem du kan kontakte om du kjenner at livet med baby er skikkelig tøft.

Nettsiden 1001 dager har mye bra informasjon om barseltid og mental helse.

Til slutt: Vi trenger alle en «village»

I noen kulturer er det fortsatt slik at familer bor tett på storfamilien og har mye støtte i babytiden. I vårt samfunn har vi på et vis gjort oss mer sårbare som familier. Vi lever i mindre enheter, og av ulike årsaker har mange foreldre lite tilgang til hjelp og støtte i dagliglivet.

Jeg vet det er vanskelig, men likevel:

  • Våg å be om hjelp. Om det så bare er for at noen (familie eller en nær nabo eller venn) kan komme og holde babyen din så du får tatt en dusj og spist en brødskive. Du trenger pauser. Alle trenger pauser.
  • Oppsøk fastlege om dere kjenner at det blir for heftig. Fastlegen er viktigere enn mange tror. Noen ganger er det nødvendig at man er to foreldre hjemme for å ivareta både babyen, seg selv og kanskje flere barn. Sett ord på situasjonen deres til fastlegen. En god fastlege vil vise forståelse og kunne hjelpe dere slik at dere begge kan være hjemme gjennom de heftigste periodene.

Helt til slutt:

Du som står midt i en situasjon med mye utrøstelig babygråt: HUSK- Du er en superhelt! Glem aldri det.

Her er en tekst til deg «fra babyen din»:

«Så har jeg en sånn dag igjen.
I går var det egentlig litt bedre.
Jeg fant liksom litt mer roen.
Måltidene var ikke så kaotiske.
Kroppen min var ikke så stiv og anspent.
Jeg fikk sovet og hvilt en del inntil deg.
Men i dag er det en sånn dag.
Allerede da vi stod opp hadde jeg den bekymra rynka mellom øynene.
Allerede første måltidet mitt ble en kaotisk greie:
På – av – på – av…
Allerede da du la meg ned for at du selv skulle få spist litt protesterte jeg høylytt.
Du har allerede brukt noen av supertriksene:
Bæretøy,
smokk, svøping, «shhhh-lyd» og rytmisk vugging i sideleie.
Du har på nytt gjort noen desperate søk på nett.
I søken etter NOE som kan hjelpe.
Men du måtte avbryte for å roe meg ned…
Nå er du i gang med nok et supertriks:
Gynging på yogaballen.
Pusten min roer seg,
jeg blir stille en stund,
jeg suger hurtig på smokken
og stirrer litt intenst ut til siden.
De varme tårene dine renner ned
i det dunete håret mitt.
Du er sliten, mamma.
Vi er slitne begge to.
Men du skal vite
at selv om du allerede føler at denne dagen
virker uendelig lang,
selv om du ikke alltid klarer
å roe meg og trøste meg,
så er du alt for meg.
Det at du prøver,
det at du er der,
tett på,
det at jeg hører stemmen din,
det at du tar imot gråten min,
det betyr alt.
Jeg kunne ikke fått
en bedre mamma enn deg.»

Les også gjerne artikkelen: Er gråt skadelig for babyen?

Ammehjelpen.no har også en artikkel om kolikk og unormalt mye gråt

Referanser/lenker:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6659398/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6091773/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5385301/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5494986/

https://pediatrics.aappublications.org/content/29/4/579

https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=144514&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5967

https://www.uptodate.com/contents/infantile-colic-clinical-features-and-diagnosis?search=colic-excessive-crying-in-infants-beyond-the-basic&source=search_result&selectedTitle=1~150&usage_type=default&display_rank=1#H7

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31222745

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5958910/

https://www.uptodate.com/contents/colic-excessive-crying-in-infants-beyond-the-basics#H3

https://pediatrics.aappublications.org/content/77/5/641?download=true&utm_source=TrendMD&utm_medium=TrendMD&utm_campaign=Pediatrics_TrendMD_0

https://www.omicsonline.org/open-access/infantile-colic-an-overview-2572-4983-1000153-101936.html

http://deminste.helsekompetanse.no/content/uro-og-reguleringsvansker

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4809021/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29279326

https://relis.no/sporsmal_og_svar/3-12336?source=relisdb

https://relis.no/sporsmal_og_svar/3-12811?source=relisdb

https://relis.no/content/4843/Fennikelte-og-amming

https://relis.no/sporsmal_og_svar/3-12811?source=relisdb

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/rad-til-kvinner-som-ammer/kolikk

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6091773/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5276723/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28385295

https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/030698779290180K

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/3412848

https://forskning.no/barn-og-ungdom-partner-rbup-ost-og-sor/babyens-temperament-handler-ikke-bare-om-a-vaere-hissig/281922

https://www.tanum.no/_temperament-tools-helen-f-neville-diane-clark-johnson-9781936903252