Kategoriarkiv: Viktige babytema

Viktige babytema

Premature barn

Innledning

Mange foreldre har ønsket en artikkel med informasjon om premature barn (også kalt «for tidlig fødte barn»). Jeg har vært så heldig å få intervjue to svært erfarne og kunnskapsrike fagfolk om dette temaet: Stein Erik Ulvund og Ola Didrik Saugstad.

Stein Erik Ulvund er forsker og professor i pedagogikk. Han er spesialist på barns utvikling og har skrevet flere bøker om dette. Ulvund har helt siden slutten av 1980-tallet forsket på hvordan det går med barn som er født for tidlig, og det er publisert en rekke funn fra denne forskningen, senest i mars 2022.

Ola Didrik Saugstad er barnelege, forsker og professor i nyfødtmedisin. Helt siden 1970-tallet har han forsket på nyfødte, og han har mottatt en rekke priser for sitt arbeid. Også Saugstad har gitt ut flere bøker, og han har publisert mange artikler i medisinske tidsskrifter.

Temaet premature barn er enormt stort og omfattende. Denne artikkelen vil derfor kun dekke noen aspekter. Men artikkelen har som mål å gi deg som forelder en lettfattelig oppsummering av eksisterende forskning og erfaring, slik at du kan ta best mulig valg for deg og ditt barn. I tillegg vil du finne lenker til noen ressurser som kan være nyttige å vite om for deg som har ett eller flere premature barn.

Vit også at premature barn er svært ulike, akkurat som terminfødte barn er ulike. Foreldre til premature barn kan lett bli bekymret for utviklingsvansker og problemer. Det er forståelig, og det er et faktum at premature barn befinner seg i det vi kan kalle en “risikogruppe”.  Men husk at selv om premature barn har en noe høyere risiko for å ulike problemer, så betyr det ikke at det kommer til å skje med det enkelte barn. 

Det aller viktigste for deg som forelder er å bli kjent med ditt barn og lese ditt barn (så godt du kan), samt at du ber om råd og hjelp fra helsepersonell som følger ditt barn om du blir bekymret. 

Denne artikkelen inneholder altså:

  • Kortfattet informasjon om premature barn. Du får informasjon om hva som er viktig i tiden på sykehuset, i tiden etter hjemkomst, og om hva som er viktig på lengre sikt. 
  • Konkrete råd og informasjon fra både Stein Erik Ulvund og Ola Didrik Saugstad.
  • Tips til hvor du kan lese og lære mer.

Starte med podcast?

Kanskje passer det deg bedre å starte med å lytte til podcast i stedet for å lese? I disse podcastepisodene får du mye kunnskap på kort tid:

Først noen definisjoner om premature barn

Det er nyttig å vite om de vanligste definisjonene når vi snakker om premature barn (også kalt «for tidlig fødte barn»):

  • Et barn som fødes før svangerskapsuke 37 defineres som prematur.
  • Et barn som fødes mellom svangerskapsuke 32-36 defineres som “moderat prematur”.
  • Et barn som fødes før svangerskapsuke 32 defineres som “meget prematur”.
  • Et barn som fødes før svangerskapsuke 28 defineres som “ekstremt prematur”.

Fagmiljøene har også noen definisjoner angående fødselsvekt:

  • “Lav fødselsvekt”: < 2000 gram
  • “Meget lav fødselsvekt”: < 1500 gram
  • “Ekstremt lav fødselsvekt”: < 1000 gram
  • Årlig fødes det ca 3000 barn prematurt.
  • Ca 200 av disse fødes før svangerskapsuke 28.

Kilder: prematurforeningen.no & Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn, Sosial- og helsedirektoratet

Oppfølgingsrutinene som settes i verk etter at et barn er født prematurt avhengerbåde av vekt og hvilken svangerskapsuke barnet er født i. Men igjen er det viktig å påpeke at hvert barn er forskjellig, og alle familier har rett på å få tilstrekkelig hjelp og oppfølging, uavhengig av disse definisjonene.

Tiden på sykehuset:

Mange foreldre vil oppleve at de får tett og god oppfølging i perioden da de er på sykehuset. Sykepleiere og barneleger er tett på, og man har til enhver tid mulighet til å stille spørsmål og få veiledning.

Lesetips:

Intensivavdelingen på Ålesund sykehus har laget en nyttig foreldreveileder (fra 2016), som blant annet forklarer og viser bilder om hvordan vi kan forstå kroppsspråket til det premature barnet. Denne er relevant både i tiden på sykehuset og etter hjemreise. 

På prematurforeningen.no finner du også noen gode tips for å få en best mulig hverdag på nyfødtavdelingen. Les avsnittet: “Enklere hverdag på nyfødtavdelingen”

I dag benyttes det vi kaller “kengurumetoden” (hud-mot-hud-kontakt med barnet) over hele verden, dette er anbefalt også av WHO, Nylig har det blitt publisert en stor studie som viser at dette bør iverksettes så tidlig som mulig. 

Informasjon fra Stein Erik Ulvund:

Et positivt funn i forskningen på premature barn er at de ikke er spesielt utsatt for å utvikle tilknytningsforstyrrelser. Vi kan tenke oss at dette kan ha en sammenheng med at premature barn får mer tid hud-mot-hud med foreldrene sine enn terminfødte barn i starten av livet! Kengurumetoden har svært store helsegevinster for både barnet, foreldrene og relasjonen dem i mellom.

Dette er en positiv tanke å ta med seg for dere som er foreldre til et prematurt barn. Selv om barnet på mange måter fikk en tøff start på livet, så har tiden hud-mot-hud med foreldrene en positiv effekt på barnet, også på lang sikt!

Lesetips: Du kan lese mer om hva tilknytning er på psykologforeningen.no

Informasjon fra Ola Didrik Saugstad:

Når det gjelder premature barn velger jeg å være optimist, for dere foreldre kan bidra mye for en positiv utvikling hos barnet. Det er viktig at dere foreldre er der, at barnet kjenner stemmen og lukten deres helt fra starten av. Tilknytningen er viktig helt fra dag en for et nyfødt barn, dette gjelder også for premature barn. Forskningen viser at et nyfødt barn har det best når det er minst mulig adskilt fra sine omsorgspersoner. 

De første 1000 dagene er svært vesentlige i et barns liv. Dette vet vi nå mye mer om enn før. Dere som er foreldeldre skal vite at dere aldri er i veien for sykehuspersonalet! Barnet trenger foreldrene sine og kjenner dem igjen. Dere foreldre er en svært viktig del av behandlingen av det premature barnet.

Stadig flere sykehus har nyfødtavdelinger som er organisert ut fra en familiesentrert modell. Dette betyr at barn og foreldre får bo sammen på egne rom, at de skjermes mot støy og at det er fokus på å møte både fysiske og emosjonelle behov hos familien.

Det er også viktig å vite at det er noen foreldre som er redde for å knytte seg til barna sine dersom det er stor usikkerhet rundt barnets helse og overlevelse. Dette er en naturlig beskyttelsesrespons. Men det er viktig å huske at ingen av oss vet hvor lenge vi skal være foreldre for våre barn. Likevel er det godt for både oss selv og barna våre å være foreldre fullt og helt så lenge vi er det. Våg å være nær barnet ditt. Barnet ditt trenger deg.   

Nils Bergman, som er spesialist i nevrovitenskap og kenguru-omsorg, påpeker at til og med de første sekundene er viktig i et barns liv. Dette gjelder også for de premature barna. Også når det er behov for medisinsk hjelp vet vi nå at mye er mulig å gjøre uten å skille mor og barn. 

Lesetips:

The neuroscience of birth – and the case for Zero Separation (studie av Nils Bergman)

The first 1,000 days of life: The brain’s window of opportunity (Unicef)

Før utreise fra sykehuset

Å reise hjem fra en nyfødt intensivavdeling kan oppleves godt og befriende, men det kan også oppleves som skremmende og overveldende å plutselig skulle befinne seg langt unna helsepersonell og ha det hele og fulle ansvaret for barnet.

Hjemreisen fra nyfødtavdelingen er en milepæl, men det er viktig at den foregår på en god måte som ivaretar tryggheten hos dere foreldre.

Informasjon fra Ola Didrik Saugstad:

Jeg føler på et ansvar som nyfødtlege som har behandlet mange premature barn. Det er viktig at disse får oppfølging også når de kommer ut fra sykehuset. Vi som jobber på sykehuset kan ikke bare slippe dem.

Overganger er spesielt sårbare for premature barn, og hjemreisen er en stor overgang. Her er det viktig å sette inn ekstra ressurser for å forebygge vansker. Dette er aller viktigst for barnet og familien, men det er også sannsynligvis samfunnsøkonomisk. Alle er tjent med at premature barn og familiene deres får god oppfølging.

Konkrete råd fra Stein Erik Ulvund:

Før utreise bør det være klart for familien hvem som skal ha ansvar for barnet og familien i den videre oppfølgingen:

  • Hva skjer etter utreise? 
  • Hvor og når skal barnet til kontroller?
  • Hvem har ansvar for hva? (sykehus, fastlege, helsesykepleier, fysioterapeut, helsestasjonslege evt. andre?)
  • Hva trenger akkurat denne familien?

Foreldre blir tryggere av at de opplever at behovene deres blir møtt. Det må kartlegges hva den enkelte familie trenger, og hver familie må behandles individuelt. 

Dersom en helsesykepleier fra helsestasjonen har mulighet til å komme til nyfødtavdelingen før utreise gir dette en god mulighet til å skape trygghet for foreldrene. Da kan helsesykepleier få utdypende informasjon om barnet, familien og deres behov. Dersom det er lang reisevei fra helsestasjonen kan det være nødvendig at denne kontakten foregår via telefon. 

NAST:

Noen steder vil enkelte premature barn kunne skrives ut fra Nyfødtavdelingen og fortsatt få tett oppfølging fra sykehuset etter hjemreise. Dette kalles NAST (Nyfødtintensiv Ambulerende Sykepleietjeneste). Da kommer en sykepleier hjem til familien, og kan veie barnet, hjelpe til med mating, samt gi råd og veiledning. 

Også her er det viktig med god dialog mellom NAST og helsesykepleier, slik at overgangen blir god når NAST trekker seg ut og helsestasjonen overtar oppfølgingen.

Lesetips:

Her kan du lese en artikkel i bladet Sykepleien om NAST

Oppfølging i tiden etter hjemkomst fra sykehuset

Det vil variere fra familie til familie hvor mye oppfølging som trengs etter hjemreise. Men vit at helsestasjonens faglige retningslinjer anbefaler at premature barn får tettere oppfølging enn terminfødte barn.

Vit også at Prematurforeningen er en god ressurs for foreldre med premature barn. De har et ekspertpanel som kan besvare eventeulle spørsmål og bidra med kunnskap.

Men husk: Sørg for å få vite hvem du kontakter angående medisinske spørsmål før du reiser hjem fra sykehuset. Da vet du hvem du skal ringe om noe oppstår. Noter ned aktuelle telefonnumre.

Konkrete råd fra Stein Erik Ulvund:

  • Vær tydelig på hva dere har behov for: Gjelder det mat? Søvn? Gråt? Noe annet?
  • Foreldre med premature barn trenger oppfølging av fagfolk med kunnskap og kompetanse om premature barn. Dersom dere foreldre opplever at det ikke er tilstrekkelig kunnskap på helsestasjonen kan dere be om å bli henvist til sykehuset.

Noen vanlige utfordringer hos premature barn

Noen utfordringer er mer vanlige hos premature barn enn hos terminfødte barn. Nedenfor vil du kunne lese om noen av disse:

  • Mage-tarm-problemer og bekymring om vekst og ernæring
  • Overstimulering
  • Vansker med å forstå barnets behov
  • Språkvansker – bør vi søke hjelp?

Mage-tarm-problemer og bekymring om vekst og ernæring

Mange foreldre har erfart at det premature barnet kan ha problemer i mage-tarm-systemet i varierende grad. I tillegg vil det ofte være et stort fokus på vektoppgang hos et prematurt barn, dette kan føre til stress og utfordringer.

Informasjon fra Ola Didrik Saugstad:

Utfordringen hos premature barn er at alle organer er umodne, dette inkluderer tarmen. Studier viser at det beste vi kan gjøre for å forebygge problemer i mage-tarm er å gi morsmelk så tidlig som mulig til det premature barnet. 

Barnet bør også, så tidlig som det er modent nok, få suge- og spisetrening. Koordinering av suging, pusting og svelging må trenes på, det kommer ikke av seg selv.

Lesetips:

Ammehjelpen har en svært informativ artikkel om amming av premature barn.

Når det gjelder fast føde tyder mye på at morsmelk i 6 måneder i mange tilfeller vil være tilstrekkelig for å dekke barnets nærings- og vekstbehov. Men her vil det selvsagt være individuelle forskjeller. Nyere forskning viser at vekten ikke bør gå opp for raskt opp hos de premature barna. På sikt kan det være uheldig. Det er bedre å bruke god tid på å innhente vekst.

Også her trenger familien oppfølging av helsepersonell som kan gi dem veiledning ved behov.

For de barna som har ekstra store utfordringer med ernæring og vekst har man spesielle spiseteam knyttet til enkelte av de største sykehusene. Fastlege kan henvise barnet (ved Rikshospitalet vil spiseteamet kreve henvisning fra spesialisthelsetjenesten).

Med tanke på fysisk helse er det også verdt å nevne at det er svært viktig at premature ikke begynner å røyke. Det er forbundet med stor risiko. 

I tillegg vil jeg nevne at det er viktig å nevne de moderat premature barna, altså de som er født mellom uke 32 og 36. Det medisinske miljøet har tradisjonelt fokusert mest på de aller minste barna. Men vi vet at også de moderat premature barna kan ha utfordringer. Også disse familiene trenger oppfølging. 

Overstimulering

Mange har opplevd eller lest om at premature barn lett blir overstimulert. Da vil man erfare at barnet blir svært urolig, sutrer eller gråter og blir vanskelig å roe ned eller trøste. 

Stein Erik Ulvund informerer: 

Premature barn er ofte nokså sensitive, dette gjør dem ekstra sårbare for å bli overstimulerte. De gir også færre og vagere signaler om sine behov, og dermed er det vanskeligere for foreldrene å tolke barnet. Forskning viser at premature barn smiler mindre, de gråter mer, og de har færre godlyder enn fullterminbarn. 

Forskning viser også at foreldre til premature barn snakker mer til barna sine enn foreldre til barn født til termin. Foreldre til premature barn er ofte redde for at barnet har fått for lite kontakt og stimuli i tiden på sykehuset, de kan ha dårlig samvittighet for dette. Dermed forsøker de å kompensere for dette. Dette er jo en god tanke, men det kan lett ende opp med at barnet blir overstimulert! 

Selvsagt er det heller ikke bra at et barn får for lite stimuli eller respons fra sine foreldre. Blikkontakt og kommunikasjon med foreldrene er helt avgjørende for barnets utvikling.

(se videoer av Still Face Eksperimentet litt lenger ned).

Vi kan tenke oss at det å tolke et prematurt barn er litt som å sykle på en smal planke. Det er nokså krevende å gi akkurat passe mengde stimuli. Det er lett å sykle utenfor planken.

Et typisk tegn på at barnet trenger en pause er at barnet vender ansiktet vekk fra foreldrene. Sutring kan også være et typisk tegn på at barnet begynner å bli overstimulert. 

Videotips:

“Still Face Eksperimentet” viser veldig tydelig hvordan et lite barn reagerer når det ikke får adekvat respons fra sine omsorgspersoner:

Konkrete råd fra Stein Erik Ulvund:

  • Så ofte du kan: La barnet ta initiativ i lek og “prat”. Gjør det samme som barnet. Ofte vil barnet ta initiativ om vi bare gir det nok tid! 
  • Se på barnet ditt og prøv å legge merke til hva det interesserer seg for! Hvis barnet for eksempel blir tydelig fascinert av et bestemt maleri, av en fargerik leke, eller av sitt eget speilbilde: Vis at du er interessert i det samme som barnet er interessert i!
  • Helt fra starten av: Når barnet møter ditt blikk og virker interessert i deg: Etterlign barnets ansiktsuttrykk og grimaser. Du kan også rekke tunge til barnet. Dette kan selv de yngste barna fascineres av, og ofte vil barnet kunne herme etter den voksne. Men vær tålmodig, vent noen sekunder på barnets respons.
  • Observer barnet, og se hvilke håndbevegelser det gjør. Prøv å gjøre de samme bevegelsene!
  • Lytt til barnet og hør hvilke lyder det lager. Prøv å lage de samme lydene!
  • Når barnet begynner å bli så gammelt at det kan peke: Si hva barnet peker på!  Vis at du er engasjert i det barnet peker på. Gjenta gjerne samme ord flere ganger.

Om du opplever at det er krevende å forstå ditt eget barn: Be om hjelp fra helsepersonell! Foreldre som får veiledning på å forstå sitt premature barn blir tryggere, både på kort og lang sikt!

Når barnet har blitt overstimulert trenger det fred og ro. Her er noen eksempler på hva dere foreldre kan gjøre:

  • Legg barnet ned på en dobbeltseng og ligg rolig ved siden av barnet, kanskje kan du holde barnet på brystet og bruke rolig stemme.
  • Hold barnet med barnets bryst tett inn mot din kropp (vekk fra visuelle stimuli og andre mennesker).
  • Ta med barnet inn på et litt halvmørkt, rolig, gjerne litt kjølig rom.
  • Svøp barnet slik at det får hjelp til å samle hendene inn mot kroppen (gjelder barn under 3-4 måneder).
  • Legg barnet i barnevogn eller en vugge og gyng med jevne, rytmiske bevegelser.

Vansker med å forstå barnets behov

Uansett om barnet er født for tidlig eller ikke, så er det du som er forelder som er ekspert på ditt barn. Den som tilbringer tid med et barn blir god på å tolke og forstå barnets signaler. Men siden det premature barnet kan sende litt vage og utydelige signaler kan det kan av og til ta litt lenger tid å lære barnet å kjenne.

Akkurat som terminfødte barn, så har også det premature barnet et medfødt temperament. Temperament sier noe om barnets medfødte personlige egenskaper, altså hvem barnet er. 

Det er ikke optimalt å benytte ord som “enkel” eller “krevende” når vi snakker om barnets temperament. Men det er likevel ingen tvil om at noen foreldre har en mer krevende jobb når det gjelder å skulle forstå og imøtekomme barnets behov. Får man et prematurt barn med et temperament som ikke er så enkelt å tolke og møte, så blir foreldrejobben ekstra krevende og frustrerende. 

Særlig om man får et barn som gråter mye vil foreldre lett bli både fortvilet og bekymret. Dette kan rett og slett handle om at barnets temperament innebærer at det ikke så lett lar seg trøste. Dersom man har et barn som er skeptisk til alt nytt eller spesielt sensitivt, vil dette også kunne gjøre hverdagen mer utfordrende. 

Lesetips:

Les gjerne artikkelen «Babyens temperament handler ikke bare om å være hissig» (forskning.no) der forsker Kåre S. Olafsen utdyper mer om babyer og temperament.

Det er også flere premature barn som har vansker med å regulere seg, sammenlignet med terminbarn. Selvregulering handler blant annet om evnen til å finne en slags følelsesmessig ro og balanse.  

Konkrete råd fra Stein Erik Ulvund om temperament og regulering:

  • Prøv å akseptere det barnet du har fått, med alle sine egenskaper. Også de egenskapene som gjør hverdagen krevende.
  • Gi barnet anledning til å få uforstyrret søvn.
  • La barnet få suge, også utenom måltider.
  • La barnet få spise når det selv ønsker det (selvregulert mating).
  • Hvis barnet har vanskelig for å roe seg: Prøv en ting av gangen. Evaluer tiltakene du prøver. Gå til neste tiltak om noe åpenbart ikke fungerer.
  • Om du strever: Våg å be om hjelp fra helsepersonell. Sett ord på det du opplever, spør, still krav! Husk også at dette gjelder de moderat premature barna (født i svangerskapsuke 32-36). 

Språkvansker – bør vi søke hjelp?

Det er naturlig at foreldre blir ekstra bekymret for et prematurt barn, blant annet hvis språket kommer senere enn hos andre barn på samme alder. Foreldrene er ofte klar over at barnet er i en risikogruppe for å kunne utvikle ulike problemer. Så når bør foreldre søke hjelp?

Informasjon og konkrete råd fra Stein Erik Ulvund:

Som ellers i livet handler det mye om å finne en slags balanse. Vi skal la være å sykeliggjøre eller problematisere barnet mer enn nødvendig. Samtidig skal vi heller ikke la være å søke hjelp om barnet åpenbart strever.

Et viktig funn fra studier av premature barn er at også de moderat premature barna viser seg å ha forsinket språkutvikling. Men det er også vesentlig å merke seg at de fleste barna ikke lenger har språkvansker ved 3 års alder, uavhengig av om barnet har fått oppfølging eller ikke.

Dette viser at man skal være forsiktig med å sette i gang for tidlig oppfølging av forsinket språkutvikling, da mye retter seg så lenge barnet får litt tid på seg. Samtidig er det viktig å ta tak i dette om det viser seg å bli et vedvarende problem. Særlig viktig er det å få hjelp i god tid før skolestart.

Premature er som gruppe ekstra sårbare, og vi skal være spesielt oppmerksomme på barnet i faser som innebærer store overganger. 

Dette omfatter for eksempel:

  • Overgangen til barnehage
  • Overgangen til skole

Prematurforeningen og helsestasjonen i Bærum kommune har laget en fin oversikt over nyttig informasjon til både dere foreldre og barnehage i forbindelse med barnehagestart. Denne kan dere gjerne printe ut og ta med i barnehagen der deres barn skal begynne, gjerne i god tid før barnehagestart! Da kan oppstarten planlegges godt, slik at den blir så god som mulig både for barnet og for dere foreldre. 

Prematurforeningen har lenge jobbet for at det skal bli enklere for premature barn å få utsatt skolestart. Særlig foreldre som har barn født sent på året kan oppleve at barnet vil ha godt av et ekstra år i barnehage før barnet skal forholde seg til overgangen til skole og de økte kravene som dette vil innebære for barnet. 

Lesetips:

  • Kunnskapsdepartementet jobber med å utarbeide en ny opplæringslov. Det er mulig at det vil komme nye regler for utsatt skolestart, som blant annet kan innebære at foreldre får økt medbestemmelse i vurderingen av utsatt skolestart. Hva som blir bestemt er enda uklart. Enn så lenge må det gjøres en sakkyndig vurdering om et barn skal få utsatt skolestart. 

Oppsummering

Til slutt oppsummerer både Saugstad og Ulvund sine viktigste funn og erfaringer.

Stein Eriks Ulvunds viktigste funn fra forskningen på premature barn:

Foreldre som får god veiledning får en mindre stresset familiesituasjon, faktisk en situasjon som er på nivå med foreldre som får et barn til termin. Stress er ødeleggende både for barnet og for foreldre. God veiledning fra helsepersonell gir et bedre liv for hele familien, og vi vet nå at effekten av dette er varig, helt opp til 9 års alder. 

Beskjeden ut til sykehusene og helseapparatet i kommunen er altså klar. Men det er også viktig for dere foreldre å vite at dersom dere ikke opplever å få nok veiledning, så skal dere vite at dere har all grunn til å kreve hjelp. Det er til det beste for ditt barn. Både på kort og lang sikt. 

Det største problemet når det gjelder kunnskap om premature barn er ikke at vi mangler forskning, det største problemet er at kunnskapen om premature barn ikke når ut til helsestasjoner, barnehager og skoler.

Lyttetips:

I denne podcasten snakker Ulvund mer om disse funnene: Podcasten Læring (2022) “God foreldreveiledning beskytter for tidlig fødte barn”

Ola Didrik Saugstads oppsummerende ord om premature barn:

Det er veldig viktig at premature barn og familiene deres får lang nok oppfølging, særlig i overganger. Barnet trenger kanskje bare litt ekstra hjelp. Men denne hjelpen er viktig. 

Vi må også huske de moderat premature (de som er født i svangerskapsuke 32-36). Disse barna kan for eksempel få læringsvansker.

Jeg er full av beundring for foreldre til premature barn, og for hvordan de står på for barna sine. Foreldrekjærlighet er en enorm kraft, og den er lik over hele verden. Det er en utrolig sterk drift i oss mennesker, og alle som har opplevd det kan gjenkjenne det. Her er vi alle like, på tvers av alle kulturer.

Ingen av oss vet om vi kommer til å være foreldre i kort eller lang tid. Vær der fullt og helt, og stå på for barnet ditt.

Tips og nettressurser:

Du finner mye nyttig på prematurforeningen.no. For eksempel kan du lese om:

Har du små eller store bekymringer angående prematuritet, så oppfordrer prematurforeningen til å skrive inn til dem og deres ekspertpanel. De vil svare via e-post. Send inn til post@prematurforeningen.no

Du kan også følge Prematurforeningen på facebook

Universitetssykehuset i Nord-Norge har skrevet om “Lettvektere” – liten og lett for alderen

Studie fra 2022 av Stein Erik Ulvund om hvordan det går med premature barn der familien har fått veiledning

Fagprosedyre i Helsebiblioteket om kengurumetoden

Om familiesentrert omsorg i sykehuset (Family centered care)

Om oppfølging av premature barn (Av Hege Nordhus og Stein Erik Ulvund

Om prematurprosjektet (Universitetet i Tromsø)

Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2019, Funn fra Prematurforskning (s. 20-21)

Om umiddelbar hud-mor-hud-kontakt hos premature barn

Artikkel hos Ammehjelpen: Amming av premature barn

Bøker om premature barn: 

“Når barnet er født for tidlig” (2009) Ola Didrik Saugstad

“Å være foreldre til et for tidlig født barn” (2008) av Trond Markestad

Boken Noen av de største miraklene i verden er ganske små er Prematurforeningen sin medlemsbok (bestilles på post@prematurforeningen.no)

Boken “Otto og maskinene” er skrevet av en mor til et ekstremprematurt barn. Det er en svensk bildebok for barn. Du kan bestille den på norsk ved å sende e-post til: post@prematurforeningen.no

Podcaster om premature:

Podcasten Læring (2022) : “God foreldreveiledning beskytter for tidlig fødte barn”

Podcasten Kvinnehelsepodden av Oslo Universitetssykehus og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning (2022): “Å føde for tidlig”

Podcasten Diagnose (2021): “Prematur”

Podcast Untaming (2020): “Nils Bergman: Skin To Skin Care for Infants”

Podcast Babyverden (2019): “Premature barn”

Podcasten  Foreldrerådet (2018): “Premature med fødselslege Thorbjørn Brook Steen” 

Podcasten Ekko (2014): “Premature barn”

Viktige babytema

Hjerneforsker deler av sin kunnskap om babyhjernen!


Audrey van der Meer er hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU. Hun er også professor i utviklingspsykologi ved UiTø. I tillegg har hun en doktorgrad i eksperimentell psykologi fra Universitetet i Edinburgh i Skottland. Hun underviser i biologisk psykologi og utviklingspsykologi fra bachelor til PhD-nivå, med hovedvekt innenfor Master i Læring i Trondheim.
Lillemini har vært så heldig å få en lengre “baby-prat” med Audrey i babylaben. Denne artikkelen er en oppsummering av denne praten.

Lillemini: Det er ingen tvil om at babyer utvikler seg i en enorm fart… Vi kan jo bare se på et bilde av en nyfødt, og deretter se på et bilde at det samme barnet ett år etter. Utviklingen er jo helt ekstrem! Men hva fører egentlig til utvikling hos babyer?

Audrey utdyper: “Nyere teorier forsøker å unngå “arv eller miljø-debatten” – altså  dette med å argumentere for at gener er mer viktig enn læringsmiljøet og motsatt. Klart, vi er jo alle utstyrt med noen gener og vi blir alle utsatt for ulike miljømessige erfareringer som påvirker oss, men det er også veldig mye annet som påvirker utviklingen til en baby: For eksempel er et barn avhengig av både balanse og muskelstyrke for å holde kroppen i en oppreist stilling. Friske barn lærer seg stort sett å gå litt før eller etter 1 årsdagen. Årsaken til at et barn ikke klarer å gå alene før det er rundt ett år er at det ikke har balansekontroll og styrke nok til å holde seg i en oppreist stilling. Så fort det er på plass vil barnet lære seg å gå – enten med hjelp eller alene. Men barnet må også ha en motivasjon for å gå på to bein. Det må også ha et gulv som er stødig å gå på. Og det må være nok friksjon mot underlaget for at det skal kunne få feste nok mot underlaget til å kunne gå. Dette med hvor tidlig et barn begynner å gå handler altså ikke om “hvor tidlig far gikk”. Det handler om det vi kan kalle: sammensatte  dynamiske systemer.

En baby som lærer seg å gå kan betraktes som et dynamisk system bestående av mange subsystemer som for eksempel: balansekontroll + muskelstyrke + motivasjon + et stødig gulv + friksjon mot underlaget. Systemene virker sammen – og bidrar til at barnet til syvende og sist kan klare å gå!

Nyere teorier om utvikling innebærer altså at barnet sees som et utviklende vesen, bestående av veldig mange subsystemer som alle er viktige når et barn utvikler seg. Genene våre i seg selv inneholder ikke en “plan for utvikling”. Planen for utvikling ligger heller ikke i miljøet rundt barnet. Men det er altså  mange ulike subsystemer som jobber sammen for at barnet utvikler seg. Utvikling av barnets hjerne, motorikken, sanseinntrykk og så videre, det skjer ikke i et vakuum og hver for seg, men det skjer hånd i hånd.”

Lillemini: Du holder på å skrive en bok om småbarnshjernen. Hvorfor skriver du boken, og hva ønsker du å formidle?

Audrey utdyper:“Dette er først og fremst en bok til foreldre og besteforeldre. Det er mye motstridende informasjon både på nett og ellers i samfunnet om babyer. Det kan være vanskelig å vite hva som er riktig. Jeg ønsker å fortelle foreldre at spedbarnet er mye flinkere enn vi ofte tror! Det er ikke lenge siden man trodde at babyer er født som blinde kattunger, at de ser i svart/hvitt, og at de fødes uten å være i stand til å ha noe kontroll over sin egen kropp. Nå vet vi at babyen til og med har minner fra fostertiden. Babyen er ikke født med en umoden hjerne! Babyhjernen er ikke som en ost som skal ligge og modnes i 3-4 måneder… Den er helt klar for bruk!

Jeg ønsker at foreldre skal se på sin baby med nye øyne – og at de skal vite at babyen er klar for å kommunisere med dem fra dag 1! De skal ikke vente til hjernen har modnet seg…”

BABYFAKTA:

Den nyfødte babyen er for eksempel: 

  • Spesielt interessert i ansikter (Babyen ser deg klart og tydelig fra “ammeavstand”, det vil si den avstanden det er fra babyen til mammaen under amming/flaskemating).
  • I stand til å følge bevegelige ting og leker med blikket (særlig objekter med klare, sterke farger eller sterke kontraster).
  • I stand til å stenge ute stimuli når det blir for mye (ved å for eksempel lukke øynene eller snu seg bort).
  • I denne artikkelen kan du lese mer om babyens evne til synsevne og blikkontakt de første ukene
  • I videoen under kan du se evnen til å følge et objekt og et ansikt hos en baby på ca 4 uker:

Audrey fortsetter: “Om du vet at babyen har disse egenskapene helt fra starten av, blir den første tiden så mye mer morsom og givende! De korte periodene babyen er våken kan du leke med han, og slik starter du prosessen med å knytte bånd mellom deg og babyen din!”

BABYTIPS:

Her kan du se noen informative små videosnutter laget av forskere ved Center on the Developing Child (Harvard University) om babyhjernen:

Video om hjernens utvikling:

Video om hvor viktig det er for hjernen at vi kommuniserer og gir respons til et barn

Video som viser 5 steg for hvordan du kan bidra til «hjernebygging» hos din baby!

Lillemini: Begrepet “Det fjerde trimester” blir jo ofte brukt for å beskrive litt av babyens umodenhet og sårbarhet. Hva tenker du om dette begrepet?

Audrey utdyper:“Det er noe som kalles det obstretiske dillemma, som dreier seg om at vi mennesker har vanskelig for å føde, fordi vi har utviklet oss til å gå på to bein. Dermed har vi over tid utviklet et smalere bekken, og har vansker med å føde babyens store hode. Derfor blir spedbarnet nødt til å bli født “for tidlig”. Men nyere teorier dreier seg om at tidspunktet for fødselen først og fremst handler om at kvinnekroppen ikke kan klare å ernære en større baby. Det er derfor babyen må ut – ikke på grunn hodets størrelse.

Men det er klart: Vi har noen utfordringer i det vi blir født: Babyen er jo født med et hode som utgjør  1 / 4 av den totale kroppstørrelsen (hos oss voksne utgjør hodet 1 / 8 av kroppen), så vi kan jo tenke oss at det ville vært som om vi skulle gått rundt med en stor vannmelon på skuldrene. Den nyfødte babyen har også dårlig nakkekontroll, så det gjør det ekstra vanskelig å holde dette store hodet oppe. I tillegg er babyen født uten pels, så babyen bruker underhudsfett for å holde varmen. Dermed har altså babyen tunge armer og bein, et stort hode, og den nyfødte babyen har ikke fått anledning til å bygge muskler mot tyngdekraften. Derfor ser disse bevegelsene babyer lager litt meningsløse og klumsete ut.

Men nyere forskning viser at nyfødte har en viss kontroll! Babyen har riktignok noen spedbarnsreflekser, men han har også andre bevegelser som han har mer kontroll over, blant annet ønsker babyen å styre hendene sine opp mot synsfeltet – da utvikles øye-hånd-koordinasjon.”

BABYFAKTA:

Blant annet kan vi se at:

  • Den nyfødte babyen har en viss kontroll over hendene sine, og vil gjerne styre hendene sine opp mot synsfeltet for å se på dem og for å utforske dem!
  • Den nyfødte babyen kan følge en spennende leke eller gjenstand (gjerne noe som har sterke farger eller kontraster) med blikket.
  • Den nyfødte babyen kan snu hodet mot en kjent lyd, for eksempel mamma eller pappas stemme.
  • Den nyfødte babyen kan snu hodet vekk fra et stimuli når han kjenner på behovet for en pause (for eksempel kan han snu ansiktet vekk fra et annet ansikt).

Audrey fortsetter: “Vi blir altså ikke født for tidlig med en hjerne som må modnes etter fødselen. Vi vet at nyfødte:

  • er interessert i bevegelser
  • er interessert i ansikter
  • er interessert i språk og lyder
  • kan gjenkjenne et ammeinnlegg som er brukt av mammaen blant mange ulike ammeinnlegg bare ved å lukte seg frem

… og mye mer…

Hvis vi vet dette, da blir det veldig mye lettere å faktisk oppnå denne kontakten med babyen!”

BABYTIPS:

  • Klistre tydelige bilder av familiens ansikter i vuggen eller på veggen ved stellebordet
  • Heng en uro over vuggen eller stellebordet
  • Unngå å svøpe barnet når det er våkent – for barnet trenger å bevege kroppen sin, og begynne å utvikle øye-hånd-koordinasjonen
  • Når du holder babyen din i fanget og hun er våken og rolig (gjerne liggende langs lårene dine med beina inn mot magen din, med en pute under seg, slik at hun ser deg godt), beveg hodet ditt rolig fra side til side, og se om hun følger ansiktet ditt med blikket og hodet sitt.
  • I starten har babyen bare korte øyeblikk av gangen hvor hun er i den tilstanden vi kaller våken og oppmerksom; altså klar for kontakt! Dette kan skje både under måltider, ved stell, rett etter gråt/uro, eller i andre situasjoner. Vær derfor så tilstede som du kan i de øyeblikkene du merker at barnet ditt blir rolig i kroppen og ser på deg med store, vidåpne øyne. Dette er GULL-ØYEBLIKK for deg og barnet ditt! Og det som er så gøy er at disse øyeblikkene blir det bare mer av – jo eldre babyen din blir!

Lillemini: Hva vil du si kjennetegner babyens første levemåneder? Hva foregår i babyens hjerne?

Audrey utdyper:“Åh, det skjer masse! Man blir jo for eksempel fortalt at en nyfødt baby ikke kan lage et ekte smil, men den nyfødtes nervesystem er ikke så umodent som man har trodd. Det første smilet ser ut til å være ekte! Forskning viser at nyfødte smiler mer når de er våkne, og de smiler ikke bare med munnen – men også med øynene og kinnene. Og den nyfødte babyen smiler mer når hun fokuserer på et ansikt foran seg. Dette er et bevis for at babyen har til hensikt å smile og knytte kontakt! For det er det babyen ønsker å gjøre når hun smiler – hun ønsker på en måte å fortelle:

“Se – jeg er akkurat som deg! La oss prate!”

Hvis du tror at barnet ditt ikke er så god på å kommunisere – da er det jo fort gjort at vi går glipp av de øyeblikkene vi har mulighet for å få kontakt med babyen. Men hvis vi vet at babyen er helt innstilt på å kommunisere og knytte bånd med oss – da vil vi kanskje lete etter små tegn som babyen sender fra seg.

Noe av problemet vårt er at vi foreløpig vet veldig lite om hjernen… Forskningen på dette feltet er veldig ny – det er først de siste 10-12 årene at vi har vært i stand til å undersøke spedbarnshjernen og hvordan den fungerer i våken tilstand. Det er den funksjonelle hjernen som virkelig er interessant å forske på. Men det vi vet så langt er at det er veldig mye spennende som foregår i barnets første 3 leveår!»

BABYTIPS:

Så hvordan kommuniserer vi med en nyfødt baby? Den gode nyheten er at veldig ofte gjør vi det helt riktig når vi gjør det som faller naturlig for oss. Her har vi på et vis noen instinkter som ofte bare kicker inn! Dette kan for eksempel være:

  • Å holde babyen i “ammeavstand” fra vårt ansikt
  • Å snakke med litt lys, rar stemme – lyst stemmeleie ser ut til å tiltrekke babyens oppmerksomhet (dypere stemmeleie virker mer beroligende)
  • Å studere babyens ansikt, se hva han ser ut til å uttrykke, og så benevner det vi ser…: F.eks: “Å, så trøtt ja. Ja, det var en stor gjesp. Å, så trøtt.”
  • Å utnytte situasjonene da vi uansett håndterer babyen; for eksempel når vi har babyen i fanget etter et måltid, under et bleieskift, eller når vi kler på babyen.

HUSK: Det du gjør når du sitter i sofaen og prater og leker med babyen din- det er skikkelig viktig! Du bygger den livsviktige relasjonen mellom deg og barnet ditt! Og du bygger babyhjernen!

Lillemini: Hva vil du si er viktigst for babyen? At babyen ligger på gulvet eller er i armene?

Audrey utdyper: “I vår kultur er det en “uskreven regel” at babyer skal ligge flatt på ryggen mest mulig. Og i den posisjonen har babyen nesten ikke anledning til å øve seg på øye-hode-koordinasjon, og heller ikke på å bygge opp muskler slik at han kan løfte seg opp mot tyngdekraften. Så å ha babyen i fanget er viktig. Men å ligge flatt på ryggen er også viktig, blant annet for å trene øye-hånd-koordinasjon. Men det skal ikke bare være flatt på ryggen. Tenk variasjon her! Og ikke minst er det viktig å ligge i mageleie for å utvikle og styrke muskulatur. Vi snakker ikke flere timer i strekk. Her snakker vi om så mange ulike stillinger som mulig – men korte økter av gangen! Men ikke vær redd for at å ha babyen i en oppreist stilling er skadelig – det er faktisk bra! Babyen opplever det ofte veldig fint å være tett på kroppen til den voksne – men dette er ikke snakk om hele døgnet. Variasjon er bra, da får barnet bruke alle sansene sine.

Det vi som foreldre må tenke er at babyen kan ikke ha ansvar for egen læring – så da er det opp til oss foreldre å sette dem i ulike situasjoner og gi dem varierte erfaringer. Og så kan vi bruke mest mulig tid i de situasjonene vi ser at babyen setter pris på!

Her er det altså ikke snakk om noen drastiske tiltak – det handler mer om å være bevisst på å tilby variasjon. For er det noe babyen er født med – så er det nysgjerrighet og et ønske om å utforske alt mulig! Foreldreoppgaven blir å tilrettelegge for at babyen kan få utforske og utvikle seg på en trygg og variert måte.

BABYTIPS (disse er relevant fra ca 3-4 mnd alder og oppover):

  • La babyen få kjenne på ulike materialer, former og teksturer med hendene – både inne og ute (bare pass på at babyen ikke putter farlige ting i munnen…): For eksempel kan babyen få ta på: knitrende plast/plastfolie, blader og greiner ute i naturen, ulike kjøkkenredskaper (som ikke er skarpe), ulike tøystoffer, skolisser, sugerør, plastbokser i ulik størrelse osv. Utforsk dette sammen med babyen!
  • Vann er fantastisk spennende! Både å bade i en balje og å få plaske med hendene i en liten boks med vann er ofte superpopulært!
  • Snakk med babyen om det dere ser og utforsker sammen! Det å ha et felles fokus med babyen stimulerer til læring, det knytter sterkere bånd dere imellom, og ved å “speile seg” i ditt ansikt får babyen informasjon om det hun utforsker er trygt.

Denne youtube-videoen gir deg noen ideer til ulike aktiviteter som vil stimulere babyens sanser!

Audrey fortsetter:“Babyens hjerne er som en muskel – den blir god på de områdene av hjernen den bruker mye. Forskning viser at ved fødsel kan alle babyer høre forskjeller mellom alle lyder i alle språk i hele verden! Men allerede rundt 8 måneder har babyen mistet evnen til å skille en hel del av de samme lydene. Dette handler om at de språklydene som barnet ikke har blitt utsatt for jevnlig, de blir liksom ikke viktige for hjernen. Ved 8 måneder har barnet blitt utsatt for noen få språklyder (de som tilhører foreldrenes språk), og hjernen vil da utvikle seg videre for å forstå mer av akkurat dette språket.

Jo oftere vi repeterer en handling, jo sterkere blir læringen og “koblingene” i babyens hjerne.”

Lillemini: Hva tenker du om bruk av bæretøy – hva gjør dette med babyen?

Audrey utdyper:“Babyer i Afrika som blir båret døgnet rundt gråter mye mindre – brystet er i nærheten og babyen får hjelp med å regulere seg.

Noen kan oppleve å få negative kommentarer på at de bærer babyen. Men det er ingen grunn til at bæring skal være negativt på noe som helst måte for en baby, tvert imot. Også for hoftene i “froskestillingen” (hvor stoffet går fra knehase til knehase, og knærne er høyere enn rumpa), vil bæring være positivt.

Vi ser at særlig de minste babyene kan ha nytte av å bæres inn mot foreldrene for å få trygghet, hjelp med temperaturregulering og støtte. Men fra rundt 4 måneder vil barnet ha stor interesse av også å utforske fremmede mennesker. Hodet og nakkekontrollen begynner da å bli nokså god. Fra da av kan man også benytte litt utovervendt bæring, eller bæring fra hoften.”

Lillemini: Kan man overstimulere en baby?

Audrey utdyper:“De aller minste babyene er ofte veldig gode på å regulere dette selv. De vil ofte lukke øynene eller snu seg bort om det blir for mye stimuli. Så man bør ikke bekymre seg for dette, med mindre man har en baby som helt tydelig strever med mye stimuli, og dermed blir urolig og utilpass, eller gråter.”

Lillemini: Tenker du at man kan bære en baby for mye?

Audrey:“Nei, det har jeg vanskelig for å tro.”

Lillemini: Hva er det aller viktigste budskapet ditt til foreldre som har fått baby?

Audrey utdyper: “Det er viktig å vite at det blir folk av de fleste babyer! Men du kan gjøre de første ukene og månedene morsommere og mer givende hvis du vet hva babyen er i stand til!»

Audreys gulltips til foreldre:

  1. Ikke undervurder din nyfødte baby! En nyfødt baby er ikke bare en “klump” som trenger mat og klær og ny bleie. Babyen din prøver å kommunisere og knytte bånd til deg fra han blir født! Du kan hjelpe han å bli trygg og utvikle seg til sitt fulle potensiale!
  2. Kommunikasjonen mellom deg og babyen din er en toveiskommunikasjon – babyen er i stand til å delta aktivt i dialogen og danne meningsfulle relasjoner med menneskene rundt seg. Se på din baby, studer han, se om du får øye på hva han liker!
  3. Ta babyen din på alvor fra dag 1! Hvis du går inn i den relasjonen uten å undervurdere babyen, da blir den første perioden mye morsommere og går fra “jobb” til noe mye mer givende..! Se på babyen din som en smarting! Som du faktisk har laget!

Audrey fortsetter: «Jeg elsker utsagnet:

“Du ser det ikke før du tror det”.

Når det gjelder spedbarn så ser vi ikke babyens egenskaper før vi faktisk tror det. Så vi må starte med å bli bevisste på at babyen har fantastiske egenskaper! Før vi kan virkelig skjønne det og se det…!”

Noen tips om du ønsker å høre/se mer av Audrey og hennes forskning:

  • Audreys bok “Småbarnshjernen” kommer forhåpentligvis ut i løpet av 2019! Lillemini vil selvsagt tipse om dette når den kommer!
  • Hun har også deltatt i Netflix-dokumentaren «Babies» som er solgt til 200 land over hele verden.
  • Se hennes foredrag på Ted x: “Boost your baby`s brain”
  • Se mer om Audreys spedbarnsforskning i Schrõdingers katts serie:“Teknologien som forandrer oss” (NRK):  Gir bevegelse smartere barn?

FLERE BABYTIPS:

Pathways.org er en nettside med masse video-ressurser for foreldre laget av Amerikanske fagfolk (støttes av American Academy of Pediatrics). Her finner du korte videosnutter med info om tips om babyens utvikling!

Newborn Behavioural Observation er en metode fagfolk bruker for å vise nyfødte babyers fantastiske evner og ressurser. Her er en youtube-video som viser litt av hva babyer kan:

Youtube-video hvor barnelege T. Berry Brazelton viser noen av nyfødte babyers egenskaper

NB: Stadig flere helsesykepleiere og jordmødre får nå opplæring i denne observasjonsmetoden (forkortes ofte til «NBO»). Kanskje du møter noen på din helsestasjon som kan observere den nyfødte babyen din sammen med deg? Våg å spørre!