«Hei! Jeg lurte på om dere kunne ta opp dette med viktigheten av hud/kroppskontakt med baby? Man hører om viktigheten av dette i begynnelsen for ammingens del og første nærkontakt. Men hvor lenge etter skal det prioriteres og i hvilke situasjoner i hverdagen kan man inkludere det? Er det viktig med hud mot hud uten klær eller kan man få samme effekt med klær, evt hode mot bart bryst?
Jeg har selv en baby på 9 uker og jeg forsøker å være flink til å prioritere kroppskontakt. Men merker at det er litt krevende noen ganger, da baby allerede er ganske aktiv og nysgjerrig. Hvis han kun er i bleie (for hud mot hud-kontakt), så er jeg da redd han fort blir kald, da han ikke like ofte vil ligge inntil meg. Mer opptatt av gjenstander på veggene etc. Dagene går og veldig fort og når det er så mye som skal fokuseres på, så er det vanskelig å vite hva som skal prioriteres.«
Dette er et viktig og relevant spørsmål for alle som snart får eller har en nyfødt baby!
Forskning og erfaring forteller oss at dette med hud-mot-hud-kontakt er viktig for nyfødte!
Her finnes det etterhvert et hav av studier! Men det er nok aller mest studier på dette med hud-mot-hud-kontakt med premature (altsåfor tidlig fødte) barn. Man oppdaget effektene av hud-mot-hud-kontakt allerede på 70-tallet i Colombia. Av mangel på kuvøser måtte de legge de premature barna på foreldrenes bryst, og det viste seg at det gikk bedre dem de premature barna som fikk denne kontakten. Noen av effektene man har sett av hud-mot-hud-kontakt er:
Babyene får mer stabil kroppstemperatur, mindre pustestopper, mer stabilt blodtrykk og høyere oksygenmetning i blodet
Mødrene får høyere melkeproduksjon
Man ser mindre tendens til fødselsdepresjoner hos mødrene
Man ser bedre kommunikasjon mellom foreldre og barn….
«Kangaroo mother care is care of preterm infants carried skin-to-skin with the mother. It is a powerful, easy-to-use method to promote the health and well-being of infants born preterm as well as full-term.«
De senere årene har det også kommet studier som viser at tidlig hud-mot-hud-kontakt mellom baby og mamma (foreldre) er bra også for fullbårne babyer (altså babyer som fødes rundt termin). Noen av de tydeligste effektene er nok at det har en positiv effekt på amming, og at det reduserer babygråt.
I tillegg finnes det studier som peker mot at mye fysisk nærhet (hvor man ikke nødvendigvis er hud-mot-hud) mellom foreldre og babyer er positivt for tilknytning, for kommunikasjon mellom babyen og foreldre, foreldre kjenner på mindre fysisk stress og mindre depressive følelser. Man antar også at hormonet oksytocin, et hormon som ofte kalles «tilknytningshormonet», «kjærlighetshormonet» eller «nærhetshormonet», har en sentral rolle her, ved at nærhet øker utskillelsen av dette hormonet, både hos foreldre og baby.
For en prematur baby vil fasen med mulighet for hud-mot-hud-kontakt naturlig nok være lenger, fordi babyen vil ha behov for mer søvn og hvile enn den fullbårne babyen. Den premature babyen har rett og slett ikke kapasitet til å være våken så lenge, og evnen til å skulle ta inn og utforske verden rundt seg er veldig begrenset den første tiden (avhengig av hvor prematur babyen er selvsagt).
Mens den fullbårne babyen vil ofte nokså kjapt bli opptatt av omgivelsene sine, aller først foreldrenes ansikter, men allerede ved 4-5-6 ukers alder vil mange babyer begynne å oppdage at verden består av mer enn mamma og pappas fjes…! Det er en hel verden der ute… som er kjempespennende!
Når babyen helt tydelig strekker hals, kikker seg nysgjerrig rundt med store øyne og nærmest dytter seg selv vekk fra foreldrenes kropp, ja da skal babyen få lov til å utforske og observere omgivelsene sine! Her er babyer veldig ulike! Noen ser ut til å nærmest ikke få nok av å ligge kliss inntil en voksenkropp og bare suge til seg nærheten, mens andre babyer er litt mer urolige i kroppen og søker litt mer «action» på et vis…:-) Dette handler om babyens personlighet!
TIPS: Les gjerne artikkelen «Babyer og temperament». Babyer som er tydelig «høy på aktivitetsnivå» vil ofte oppleves som at de er veldig «på» og liksom ikke skal gå slipp av noe..! Disse babyene har kanskje ikke helt roen til de lange kosestundene tett inntil…
Tilbake til mammaens spørsmål: «Er det viktig med hud mot hud uten klær eller kan man få samme effekt med klær, evt hode mot bart bryst?«
Daglig hud-mot-hud-kontakt i babyens første levemåned (i Biegelows studie hadde mammaene hud-mot-hud-kontakt i ca 5 timer i uken etter fødsel, og ca 3 timer daglig i uke 2-4 etter fødsel)
I denne perioden er det et individuelt og praktisk valg om man vil bruke bæretøy eller sitte med babyen i armene med et teppe e.l. rundt babyens rygg/bein.
I de følgende månedene vil det være av mindre betydning om babyen opprettholder hud-mot-hud-kontakt. Men man kan med fordel benytte et godt ergonomisk bæretøy.
(Han refererer til forskning av Nils Bergman, Moore mfl. og Bigelow mfl., se referanser nederst i artikkelen)
Litt erfaringsbasert kunnskap fra min tid som helsesykepleier:
En god del mammaer svetter svært mye i tiden etter fødsel. Kroppes føles liksom til enhver tid litt klam. Derfor kan noen føle det litt ubehagelig å ha babyen mye hud mot hud, fordi det rett og slett føles klamt og ubehagelig. Om dette gjelder for deg: Ta gjerne på deg en tynn singlet, da har du fortsatt en del bar hud mot babyen, men du får et tynt stofflag mellom babyens kropp og deg selv. Så vil kanskje bare hodet ligge mot din bare hud.
Familiesituasjonen vil avgjøre hvor mye man har mulighet til å sitte hud mot hud med babyen. Har man flere barn, og kanskje et travelt og aktivt liv som på en måte må rulle videre selv om man har fått baby, ja da vil kanskje bæretøy være et greit alternativ til å skulle sitte mye hud mot hud. Husk: Babyen vil likevel kunne få hud-mot-hud-kontakt for eksempel under amming eller flaskemating, eller om man samsover med babyen ligger inntil seg enten ved en dupp eller på natten. Nærhet og kontakt kan være så mye!
Noen mammaer opplever det litt klaustrofobisk å skulle ha babyen tett på sin kropp mye av tiden. Ja, dette er kanskje litt tabubelagt, men det er ikke uvanlig at mammaer kan føle på dette. Her må den enkelte mamma prøve å finne en balanse, noe som passer for seg og sin baby! Du er ikke en dårligere mamma om du bærer babyen din i bæretøy i 15 minutter enn om du bærer babyen din i 4 timer. Husk: Nærhet med babyen er så mangt! Du er nær babyen når du steller, når du bader, når du gir mat, når babyen skal rape, når babyen ser på deg og smiler og du ser tilbake, når dere prater sammen, når du og babyen ser på omgivelsene rundt dere sammen og du forteller babyen hva dere ser på og viser interesse for det babyen ser på… Det finnes utrolig mange måter å «bonde» med en baby!
I noen familier er pappa/medmor mer glad i å sitte med babyen på brystet enn mammaen. Kjempefint! Om pappaen kan ha en kosestund med babyen på brystet eller i bæretøy, mens mammaen får dusjet, hvilt, spist eller gjort noe annet, så er det helt topp! Fysisk nærhet mellom pappa/medmor og babyen er også kjempebra!
Husk også: Flaskemating kan også gjøres hud mot hud! Både foreldre og baby kan ha på minimalt med klær (et teppe rundt babyens kropp er fint), og når babyen skal opp ogrape (for eksempel opp mot foreldrenes bryst) har man en ypperlig mulighet for å være hud mot hud…!
Hvordan de første dagene med en nyfødt baby arter seg vil selvsagt være veldig ulikt fra familie til familie. – Det er avhengig av hvordan fødselen gikk. – Det er avhengig av om baby og mamma er friske. – Det er avhengig av babyens temperament og personlighet. – Det er avhengig av hvordan ammingen forløper. Og mye mer…
De første dagene dukker det ofte opp mange spørsmål om babyen… Denne artikkelen tar for seg noen vanlige temaer foreldre ofte har spørsmål om de første dagene etter fødsel. Noe vil kanskje være relevant på sykehuset, og noe vil kanskje bli mer relevant etter at man har reist hjem.
Spising og vekt
Selvsagt, mange av spørsmålene i starten vil ofte dreie seg om å få i babyen mat. Dette finner du mer informasjon om i våre artikler omAmming (medlemsartikkel) og Flaskemating(medlemsartikkel). Ikke minst finner du enormt mye god informasjon om amming på Ammehjelpen.no (artiklene under «ammestart»er fine å lese seg opp på før fødsel).
Det er også nyttig å vite om denne sjekklisten utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for amming. Her finner du konkrete tegn som indikerer om babyen får i seg nok mat, blant annet sier det noe om:
Hvor mange måltider barnet minimum bør ha per døgn
Hvor våte bleier barnet bør ha i løpet av den første uka (dette utvikler seg underveis i starten)
Hvordan bæsjen bør se ut og utvikle seg de ulike dagene
Hva som er tegn på at amming går bra
Hva som er grunn for å kontakte helsestasjonen
Det er verdt å vite at Helsedirektoratets retningslinjer for barselomsorg gir klare retningslinjer for hvordan babyens vekt skal følges opp etter fødsel. Dette skal ivaretas av sykehuset og helsestasjonen. Alle babyer skal veies:
Ved fødsel
Ved 2.-4. levedøgn
Ved 7-10 dager
Det er vanlig at babyer går ned +/- 10 prosent av fødselsvekten rett etter fødsel. Dette tåler friske barn helt fint. Vektens skal følges svært nøye av helsepersonell til man er sikker på at barnet har begynt å gå opp i vekt. Hvor lang tid det tar før babyen når igjen fødselsvekten vil variere noe. Men mange terminfødte, friske barn vil nå igjen fødselsvekten i løpet av 4-7 dager. Noen bruker imidlertid noe lengre tid av ulike årsaker. Disse babyene skal selvsagt følges ekstra nøye.
Viktig: Ikke nøl med å ta kontakt med helsestasjonen din om du har bekymringer om din lille!
Hodet klarer ikke alltid å ta inn all informasjon om amming…
Alle gravide og fødende i Norge skal få god informasjon om amming og sugetak. Men det er ikke alltid at «hodet er påkoblet» akkurat når man sitter der med fagpersonene… En video derimot – den kan man se flere ganger! Denne youtube-videoen om å få til et godt sugetak av Tonje Gurrik er gull verdt å se flere ganger. (Se den gjerne sammen som par! Partner har en viktig rolle når ammingen er i startgropen!) Videoen gir en viktig innføring i noen grunnprinsipper som er verdt å vite om før man begynner å amme. Merk deg begrepet «Hamburgergrepet»!
Det er også viktig å vite om det som kalles «tilbakelent amming». Dette kan hindre ammeproblemer som ømme, såre brystvorter, da det gjør det lettere for babyen å få et godt sugetak. Be om å få guiding i dette allerede på sykehuset! Og les og se videoer om tilbakelent amming på Ammehjelpen.no
For noen vil ammingen gå seg nokså raskt til, for andre tar det litt tid før både baby og mammaen får dreisen på ammingen, noen ender opp med delamming (både bryst og flaske) en kortere eller lengre periode, og for noen blir flaskemating det beste alternativet. HUSK: Alle disse alternativene er ok! Du gjør ditt beste! Babyen gjør sitt beste. Her er det veldig ulikt hva man ender opp med! Og det er ok!
Noen ammetips og lenker til artikler og videoer for de første dagene etter hjemreise:
Mange vil oppleve brystspreng rundt dag 2-4 etter fødsel. Da er gjerne brystene ømme og harde som murstein og det kan være skikkelig vanskelig for babyen å få til å suge! Da er det veldig viktig å vite om at det finnes «førstehjelp» for brystspreng! Noen stikkord her er:
«Cottermans grep». Her finner du Ammehjelpens gode artikkel om Cottermans grep, den inneholder også en veldig fin video av Tonje Gurrik som viser hvordan man myker opp brystet med Cottermans grep.
Håndmelking (Merk: Ikke pumping! Det kan gjøre vondt verre akkurat i denne fasen). Å håndmelke ut litt melk så det blir litt lettere for babyen å få tak kan hjelpe noen etter å ha benyttet Cottermans grep. Håndmelking er det veldig lurt å få litt opplæring i på sykehuset. Hvis ikke du rakk det: Her finner du ammehjelpens artikkel om håndmelking. Den inneholder også en video som viser hvordan man håndmelker.
Her finner du Ammehjelpens artikkel om brystspreng (hva det skyldes og hva du kan gjøre).
Om det går litt tregt med ammingen i starten- og babyen trenger mat fra noe annet enn brystet noen døgn:
I noen tilfeller tar det litt lenger tid før mammaen får melk (for eksempel ved keisersnitt eller om man har mistet mye blod ved fødsel). Det kan også være forhold ved babyen som gjør at babyen er sugesvak. Da kan det være nødvendig at babyen får melk fra noe annet enn brystet noen døgn (i tilegg til å få suge flere ganger daglig på brystet). Her vil det være nyttig å benytte koppmating, i stedet for å introdusere flaske. Dette handler om å redusere faren for sugeforvirring – en baby som kjapt blir introdusert for flaske vil kunne ha vanskelig for å suge fra brystet etterpå, dette fordi dette krever to helt ulike sugekenikker. Da vil det være gunstig å heller tilby babyen melk (utpumpet morsmelk eller morsmelkserstatning) fra en kopp! Dette høres kanskje rart ut, men babyer er helt og fullt i stand av å drikke fra en liten kopp, bare man benytter riktig teknikk. Du kan lese mer om dette hos Ammehjelpen i denne artikkelen, og her(youtube) ogher(youtube) kan du se videoer av koppmating. Kopper til mating av babyer fås på barselavdelinger og fås kjøpt på apotek.
Det er en stor fordel at både mamma og pappa/medmor deltar under ammeveiledning av helsepersonell! To hjerner husker bedre enn en! Pappa/medmor får ofte med seg andre tips og annen info enn mammaen gjør – og motsatt.
Spør om pappa/medmor kan filme deler av ammeveiledning om dere tror det kan være nyttig!
Ikke vær redd for å spørre. Spør ofte nok! Ingen spørsmål er dumme! Og ofte må man kanskje spørre om det samme flere ganger, fordi hodet er litt i ørska disse dagene. (ofte både hos mamma og pappa/medmor)
Ikke gi dere med å stille spørsmål og etterspørre veiledning før dere føler dere har lært nok! Både mens dere er på sykehuset og etter hjemreise.
Ofte vil helsepersonell gi litt ulike svar og ulik veiledning. Prøv å legg merke til om det er en eller to dere føler dere har mer tiltro til. Velg noen få dere hører på – og gå for de tiltakene som dere tenker høres mest fornuftig ut!
Om man virkelig opplever ammingen vanskelig, og man ikke kommer i mål med de «vanlige» rådene man får fra helsepersonell kan det være nyttig å be jordmor eller helsesøster om å foreta en grundig ammeobservasjon. Dette kan være svært nyttig for å forsøke å finne årsakene til at man strever. Nasjonalt kompetansesenter for amming har utarbeidet et ammeobservasjonsskjema til bruk ved ammeveiledning. Her må det settes av god tid.
Mange kan trenge ammehjelp gjentatte ganger. Dette er veldig naturlig, for ammesituasjonen endrer seg veldig raskt den første tiden. Nye problemer kan liksom oppstå fra dag til dag. Trenger du ammehjelp kan du kontakte:
Sykehuset der du fødte. Flere sykehus har en amme poliklinikk hvor man kan få hjelp på dagtid. Du får kontaktinfo til barselavdelingen og evt amme poliklinikk når du reiser fra sykehuset!
Helsestasjonen. Etter at du har kommet hjem kan du kontakte din lokale helsestasjon. Er du i tvil om hvilken helsestasjon du tilhører? Google: «helsestasjon» og navnet på din kommune. Ring til en helsestasjon, og du vil bli satt over til riktig helsestasjon!
Ammehjelpen. Ammehjelpen er en stor frivillig humanitær organisasjon som gir gratis veiledning og støtte til ammende mødre. Ammehjelpere er ikke helsepersonell (noen har helsefaglig utdanning). Men har ammeerfaring og gjennomgår et pensum og en prøve for å bli ammehjelpere. De fleste ammehjelpere er tilgjengelige utenom helsestasjoners åpningstider, og er et supplement til det offentlige tilbudet på helsestasjoner og ammepoliklinikker. På ammehjelpen.no kan du lese mer om hvordan du kan kontakte Ammehjelpen.
Om dere gir flaske til babyen:
Benytt «langsom flaskemating» så måltidet blir så likt som mulig et måltid fra brystet. Hovedprinsippene i langsom flaskemating er:
Bruk få huller i smokken
Ta pauser i måltidet (I starten bør måltidet ta ca 20 minutter minst, det bør ikke gå for fort.)
Legg smokken på leppene til barnet slik at det kan suge inn smokken selv
Det hjelper masse å la flasken ha en vinkel på mindre enn 45 grader, det betyr at flasken skal være på skrå, nesten vannrett under måltidet og ikke minst har barnet det best i foreldres armkrok/fang i en slik avstand at man kan småprate litt underveis i måltidet. Barnet kan gjerne sitte litt oppreist, vi tror dette kan hjelpe til å forebygge ørebetennelse og kariesutvikling (hull i tennene)
Et annet tips er å skifte side halvveis i måltidet slik at barnet får strekt nakken sin på begge sider for å forebygge favorittside.
Se Helsedirektoratets video om langsom flaskemating her:
Mer om flaskemating finner du i denne artikkelen(medlemsartikkel).
Husk: Mange babyer har en tendens til å svelge en del luft under måltider – særlig ved flaskemating. Men også ved urolige amminger vil babyen supe inn luft i magesekken. Dette kan gi ubehag. Denne (Baby Centre) og denne (Youtube) gir deg gode tips til rapetenikker og informasjon om luft og raping hos babyer. Finn din favoritt! Medlemsartikkelen Luftplager hos babyen – hva kan vi gjøre? gir mer informasjon og konkrete tips om luftplager.
Husk – Om du strever med ammingen: DET ER IKKE DIN FEIL!
Ofte er det sammensatte grunner til at ammingen ikke går «knirkefritt»! Det handler ikke sjelden både om forhold ved mammaens kropp og fasong på brystene, mammaens totale helsesituasjon, babyens sugeevne, babyens helsetilstand, babyens tungebånd, babyens personlighet, temperament og evne til å tilpasse seg den totalt nye situasjonen, og ikke minst: Hvor god hjelp og støtte mammaen får fra helsepersonell underveis.
Ammeveiledning er ofte ikke gjort i en fei! Det krever tid, og timingen må være riktig i forhold til babyens våkenhetstilstand. Her (medlemsartikkel) kan du lese mer om babyens ulike våkenhetstilstander.
Når kan vi gi smokk?
Sugeforvirring og smokk finnes det mange meninger om. Man vil kunne få veldig mange ulike svar om akkurat NÅR det er fornuftig å innføre smokk til en nyfødt baby. Men de fleste er enige om at det er klokt å vente til ammingen er veletablert. Noen tegn på at ammingen er veletablert er:
Du begynner å kjenne deg trygg på at babyen stort sett får riktig sugetak når du legger babyen til brystet.
Babyen har begynt å gå opp i vekt
Du finner mer informasjon om smokk i denne artikkelen (medlemsartikkel).
TIPS:
I tiden før du introduserer smokk kan du trygt gi babyen din rene finger å suge på! Da legger du en finger med neglsiden ned, og fører den inn i babyens munn. En bonus: Dette kan også pappa/medmor også gjøre! Dette er en fin måte å roe ned babyen på – for eksempel om mammaen er i dusjen og babyen våkner og er urolig og sulten. Du kan også hjelpe babyen å føre hånden sin opp til munnen og la babyen suge på knokene på hånden sin.
Navlestumpen
Denne ekle, rare greia på babyens mage… Hva gjør vi med den? Svaret er egentlig minst mulig. Mange foreldre synes den er nokså ekkel, man er gjerne litt redd for å ta og bevege for mye på den, man lurer kanskje på når den skal falle av. Noen opplever etter noen dager at den kan lukte litt ekkelt etterhvert og mange blir litt stressa hvis det begynner å blø eller sive litt væske fra den.
Navlestumpen er lys og geleaktig de første dagene, etter hvert skrumper den inn og blir mørkere og tørrere. Noen navlestumper faller av etter 3-4 dager. Det er helt greit. Det er uansett ingen åpning inn til babyens mage gjennom navlen, det trenger man ikke bekymre seg for. Faller den tidlig av, ja så var den klar for å falle tidlig av. Noen navlestumper sitter imidlertid på i opptil 2 uker. Jo lenger den sitter på, jo mer lukt vil det ofte komme fra den. Denne lukten kan være litt ekkel (og skyldes ofte bakterievekst, da det kan bli varmt, fuktig og klamt under stumpen), derfor litt om hvordan du kan vaske rundt navlestumpen her:
Generell regel: Hold den tørr. Vask med væske kun hvis det er mye blod eller blank væske rundt navlestumpen. All væske/fukt gir grobunn for bakterier og vil generere lukt. Man kan benytte vanlig springvann (så lenge man har vanlig kommunalt springvann og ikke har egen brønn;-), og så lenge helsepersonell ikke har gitt andre beskjeder)). Bruk en vanlig ren kompress, altså en myk engangsklut (f.eks 10 x 10 cm, ulike typer av disse fås kjøpt på matbutikker og apotek, står i “babyhylla”).
Vask godt med passe varmt vann, bøy gjerne bort selve navlestumpen slik at du kommer til under – det er ikke farlig å bøye litt på den! Det gjør heller ikke noe at det begynner å blø litt, det er helt normalt (det kan også skje ved bleieskift).
Etter lett vask: Tørk huden rundt navlestumpen ved å klappe forsiktig med en tørr kompress. La den gjerne lufttørke litt etterpå.
Dersom navlestumpen har lett for å blø av gnissing fra bleien: Legg en kompress mellom bleien og navlestumpen som en beskyttelse. Kompressen vil også trekke til seg eventuell væske.
Noen ganger er det littegrann rødt i huden der hvor navlestumpen har ligget og irritert/gnisset mot huden; Smør da gjerne på litt sinksalve, det virker reparerende på sår hud. Sink er forresten også topp i rumpa om den er litt rød (det finnes ulike produsenter av sinksalve, finn din favoritt). Les flere tips om ulike salver/kremer til babystell her(medlemsartikkel).
Det er sjelden at det oppstår infeksjoner i navlen hos nyfødte. Men ved infeksjonstegn skal man ta kontakt med lege straks. Da vil man kunne se et økende rødt område rundt navlen og gult sekret fra navlen.
Etter at navlestumpen har falt av vil noen navler væske litt i noen dager. Dette er normalt. Det kan komme både blank væske og litt blod. Vask da som beskrevet ovenfor. Hvis det imidlertid væsker svært mye, eller navlen ikke tørker inn etter 10-14 dager kan det være nødvendig å behandle navlen for at den skal tørke inn. Dette kalles navlegranulom (det kan du lese mer om her). Ta kontakt med helsestasjonen om du har spørsmål om babyens navle, så vil dere kunne komme innom så noen får se på den!
Noen vanlige spørsmål om babyens hud i starten
TØRR HUD:
Mange babyer har svært tørr hud de første dagene og ukene etter fødsel – det ser nesten ut som de gjennomgår et “hamskifte”. Denne flassete huden er typisk særlig synlig rundt håndledd og på føttene, det kan også være på mage og overkropp. Dette er ikke et tegn på tidlig eksem eller hudproblemer! Dette skal heller ikke behandles med kremer – dette vil normalisere seg av seg selv. Det man imidlertid kan gjøre er å ha noen dråper babyolje eller olivenolje i badevannet til babyen. Ikke benytt noe såpe når du vasker babyen – det trengs ikke, babyer er ikke skitne. Også i rumpa kan du kun benytte vann – evt benytte olje og vann og du trenger å fjerne «fastlimte» rester av bæsj. Se her(medlemsvideo) hvordan du lager hjemmelagde våtservietter helt uten såpe og kjemikalier.
RØD HUD I BLEIEOMRÅDET:
Rød hud i bleieområdet er vanlig hos nyfødte. Det er mye bek som skal ut i løpet av kort tid, og etterhvert kommer den sennepsgule avføringen hyppig (ofte etter hver amming i starten) og tærer på huden i rumpa. Det er lurt å unngå såpe og kjemikalier. Vask med kompresser som du bløtgjør med passe varmt vann. Om det er mye seig bek eller avføring som har tørket litt inn: Ikke gni for hardt på huden, benytt heller litt babyolje på kluten sammen med vann – da løsner det meste lettere.
Pass på å tørke godt i alle folder og sprekkker; klapp tørt istedet for å gni tørt. Smør et tynt lag med sinksalve der hvor det er litt rødt. Dersom det i perioder blir svært rødt og sårt i babyens rumpe er det en mulighet å bruke salven Inotyol(denne skal kun benyttes kortere perioder av gangen, men er svært effektiv mot veldig sår stump!). Les om Inotyol hos RELIS her og her
BABYENS BRYSTKJERTLER ER HOVNE – ER DET NORMALT? Brystkjertlene kan ofte være litt forstørret og hovne helt i starten – både hos jenter og gutter. Dette er helt vanlig og skyldes hormonpåvirkning fra mamma. Dersom en eller to brystkjertler blir svært røde og virker øm – ta kontakt med helsepersonell (barselavdeling, helsestasjon eller fastlege).
BLODIGE/ROSA SPOR I BLEIEN – ER DET NORMALT?
Litt rød/rosa spor i bleien de første 1-2 dagene etter fødsel er ikke uvanlig. Dette skyldes i de aller fleste tilfellene urinsyre som kommer i babyens tiss. Hvis det fortsetter etter dag 2 bør helsepersonell kontaktes, da det kan være tegn på at babyen får i seg for lite melk.
GULT PUSS I ØYNENE:
Det er ikke uvanlig at nyfødte har litt gult puss i øyet, da mange små fødes med en eller to trange tårekanaler. Puss bør vaskes vekk nokså hyppig, slik at det ikke gir grobunn for fler bakterier. Det man skal være oppmerksom på er om det er kun puss eller om også barnets øye er rødt (på den hvite delen av øyet) . Dersom det hvite området på øyet er rødt/misfarget skal du kontakte lege for å få en vurdering på om dette skal behandles. Det er også fornuftig å få en legevurdering dersom mengden puss i øyet er stor.
Når du vasker vekk puss fra øyet kan du benytte saltvann (man kan bruke det samme saltvannet – 0,9% NaCl – som man bruker som nesedråper). Ofte er det nyttig å fukte en kompress med saltvann og tørke øyet. Da tørker du fra den ytterste delen av øyet og inn mot neseroten.
Verdt å vite: Noen nyfødte har sprengte blodkar i øynene etter fødsel. Dette er ikke tegn på øyebetennelse, men det kan se litt ekkelt ut og kan skape bekymring hos foreldre. Det sees ofte som en rød ring rundt iris (den fargede delen av babyens øyne) De sprengte blodkarene vil normalisere seg noen uker etter fødsel. Spør helsepersonell dersom du er usikker på noe vedrørende din babys øyne!
Gulsott – hva er det egentlig?
Ca. 60 % av terminfødte babyer utvikler hyperbilirubinemi, også kalt gulsott i dagene etter fødsel. Gulsott opptrer vanligvis 2-4 dager etter fødselen og forsvinner i løpet av de første 1-2 ukene. Det trenger vanligvis ikke behandling, men noen ganger kan behandling være nødvendig.
Hva er egentlig gulsott? Gulsott opptrer på grunn av opphopning av bilirubin i huden og på slimhinnene. Den skyldes at kroppen produserer økte mengder bilirubin, samtidig som den har nedsatt kapasitet til å skille ut bilirubin. Nyfødte babyer har svært høy blodprosent (mange røde blodceller), og disse blodcellene har kortere levetid enn de vi har senere i livet. I forbindelse med nedbrytningen av de røde blodcellene dannes «avfallsproduktet» bilirubin.
Dere foreldre vil kunne se gulsott som en gul/brun farge i babyens hud og på det hvite området på babyens øyne (barnet kan se ut som det har vært på påskefjellet;-)). Mange babyer vil få målt bilirubinverdiene på sykehuset før man reiser hjem. Dersom disse verdiene er høye vil man få beskjed om å komme tilbake for nye målinger. Med andre ord: Helsepersonell vil ta hånd om barnet ditt dersom det er nødvendig! Det er likevel noe du bør være oppmerksom på om barnet ditt er gult etter at dere kommer hjem:
Er babyen svært trøtt og vanskelig å vekke til måltider gjentatte ganger?
Sovner babyen med en gang han blir lagt til brystet? (tar kun noen få effektive sugetak, blir deretter liggende med brystet i munnen og sover)
Er det lite våte bleier i løpet av døgnet? (Fra barnet er ca. fem dager gammelt bør det ha 5-6 våte bleier hver dag)
Om babyen var litt gul ved utreise: Har gulfargen økt?
Helsepersonell har klare retningslinjer for hvordan man skal følge nyfødte med hensyn til gulsott. Blant annet skal man være spesielt obs på babyer som skrives ut før det har gått 72 timer etter fødsel.
VIKTIG:Er du bekymret for babyen din med hensyn til gulsott skal du ta kontakt med avdelingen du ble skrevet ut fra på sykehuset. Alle skal få beskjed om å komme RETT til sykehuset for vurdering av gulsott. Det skal ikke utsettes til neste dag og man skal ikke gis råd/forslag som forsinker. Ingen skal henvises til helsestasjonen eller fastlegen.
Har du andre spørsmål eller bekymringer om barnet ditt de første dagene etter hjemreise; ikke nøl med å kontakte avdelingen du ble skrevet ut fra eller din lokale helsestasjon! Det er så belastende å gå og bekymre seg for babyen sin!
«Hvordan vet jeg om babyen sitter riktig i bæretøyet? Jeg har hørt at det er viktig at man bærer babyen på riktig måte, men hva er egentlig viktig å passe på?»
Vi har en huskeregel for trygg bæring: PEK
PEK står for
Pust
Ergonomi
Komfort
Hvis man passer på disse tre tingene så kan man bære så lenge man selv og barnet er fornøyd! Det er kanskje unødvendig å si, men vi sier det likevel: Bæretøy er ikke en erstatning for sykkelsete, bilsete el.l. Når du bærer må du tilpasse aktivitetsnivået ditt til det. En rask gåtur i skogen er altså OK, men ikke en joggetur med et nyfødt barn som ikke kan holde hodet selv. Alt bæretøy du bruker må være passe for din og barnets kropp. Om du ser ødelagte sømmer eller andre skader, ikke bruk bæretøyet. Føler du deg ikke trygg på at bæretøyet sitter riktig på, spør noen om hjelp! Det finnes mange erfarne bærere rundt omkring i landet, eller du kan kontakte en bæreveileder som er spesielt trent til å hjelpe nye bærere.
PUST:
Det viktigste av alt er å påse at barnet får puste mens du bærer. Særlig de aller minste greier ikke å si fra særlig tydelig at de ikke får nok oksygen. De greier heller ikke å flytte på ting som legger seg over munn og nese. På samme måte som du passer på hva du har oppi senga sammen med baby, og aldri dekker til vogna så må du passe på at barnet får puste fritt i bæretøyet.
For å være sikker på at babyen får puste, pass på følgende:
1. Du kan kunne se barnets ansikt til alle tider
2. Ansiktet må ikke være dekket av stoff, vendt inn mot deg eller peke nedover i bæretøyet
Tips:
Noen babyer ser ut til å foretrekke å sovne med hodet og ansiktet gnidd inn mot mamma eller pappa (Fra magen er de jo vant til å sove med noe inntil ansiktet!). Om du opplever dette kan du fikse det ved å lene deg forsiktig fremover mens du støtter barnets hode i hånda. Så styrer du langsomt hodet mot en side før du retter deg opp igjen. Det er fint å bytte side så barnet veksler på hvilken side som hviler inntil deg.
3. Toppen på babyens hodet er «nær nok til nuss»:
Du skal kunne snuse på babyhodet ved bare å bøye ditt eget hode lett forover. Dette gjør at du enkelt kan følge med på barnet. Kan du ikke nusse så sitter barnet for langt nede i bæretøyet. Dette er spesielt aktuelt for mammaer som jo har en veldig stor myk pute midt på brystkassen som babyfjeset kan lande oppi.
Tips:
For å få til dette, fest magebeltet på bæreselen høyere oppe! Seler og sjal må også strammes tilstrekkelig.
3. Barnets kropp skal ikke «falle sammen» i bæretøyet:
Hvis bæretøyet ikke er stramt nok kan barnets hake falle ned på brystkassen. Prøv selv å trekke pusten mens du legger haka på brystet; det hindrer frie luftveier. Ryggen skal være lett kurvet, men ikke helt rund.
Tips:
Sjekk om du kan få to fingre mellom babyens hake og babyens bryst. Dette gir deg en pekepinn på at barnets luftveier ikke er avklemt.
For veldig små babyer kan man legge barnets hender under haka på barnet for å støtte hodet ekstra, særlig når de sover.
ERGONOMI:
Ergonomi er et fancy ord for å påse at barnet sitter i en stilling som ikke er skadelig for kroppen. Du kan se hvordan barnet holder kroppen når du bærer det uten bæretøy. Slik skal barnet også sitte oppi bæretøyet. Her er noen enkle tommelfingerregler for god ergonomi.
1. Knærne høyere enn rumpa og bekkenet vinklet inn mot bærer:
Dette oppnår du lettest ved å bruke bæretøy som gir støtte helt fra den ene knehasen til den andre. Tenk selv om du skulle transporteres, ville du helst hengt i en klatresele med beina rett ned, eller sittet med rumpa nedi en behagelig hengekøye? Barnets føtter skal stikke ut fra selen for å unngå press på føttene.
Tips:
For å få til bekken-vippen kan du løfte forsiktig i barnets knehaser og lår, og vippe bekkenet mot deg etter at barnet er på plass i bæretøyet.
2. Barnets rygg får beholde sin naturlige krumme form:
Dette er lettest å få til i bæretøy som ikke er så stivt. Se våre tips i artikkelen Hva skal man velge for gode forslag til hva du kan velge. Når man vipper barnets bekken mot seg så vil ryggen også naturlig krummes.
Tips:
Hvis babyhodet stadig har lyst til å falle bakover mens du bærer så er det ofte fordi barnets rygg er for rett. Dette er grunnen til at mange veldig stive, rette bæreseler har en liten krage for å holde det tunge babyhodet på plass. Dette kan «kureres» ved å stramme bæreselen litt mindre, eller bruke et mykere bæretøy. Når kurven kommer på plass vil barnets hode naturlig falle inn mot deg som bærer (så lenge du holder deg oppreist da).
3. Ingen presspunkter på barnets ryggrad:
Ryggraden er følsom. Pass på at stoffet ligger glatt over barnets rygg når du bærer. Bæretøyet må ikke presse på barnets nakke.
Tips:
Ikke putt store, harde ting i eventuelle lommer oppå i bæretøyet hvis lommen er like oppå barnets rygg. Tenk selv hvordan det er å bære en ryggsekk med noe som stikker inn i ryggen på deg, det er ikke behagelig!
KOMFORT:
1. Hands up
Et nyfødt barn liker å ha hendene tilgjengelig. Særlig barn som ikke bruker smokk bruker hendene som trøst. Derfor er det fint for barnet om du passer på at hendene er nær babyfjeset når du bærer. Et nyfødt barn greier nemlig ikke å flytte hendene opp på egenhånd!
2. Temperatur
Dette gjelder egentlig både barn og bærer. Kle av og på deg etter været. Husk at du og barnet deler kroppsvarme! Man kan tenke på bæretøyet som et ekstra lag klær. Små barn blir fort varme. Kle derfor ikke på dere mer enn nødvendig, og ikke dekk til hodet til barnet innendørs. Ute kan du bruke solhatt og solbriller for å skjerme hodet, eller lue, leggvarmere og lange votter, alt etter årstid.
Tips:
Er det kaldt, ikke kle på barnet oppi bæretøyet. Ta heller på bæretøyet først og så yttertøy som passer over dere begge. Da er det lettere å justere bæretøyet riktig, og dere deler på kroppsvarmen. Pappas jakke er aktuell lenge, kjøp en billig XL vindtett anorakk eller spander på dere en bærejakke.
3. For den voksne
Det tar sannsynligvis lang tid før du og barnet veier tilsammen så mye som du veide da du var i tredje trimester! En frisk kropp tåler fint å bære over tid, så lenge komforten er på plass.
En tommelfingerregel her: Jo høyere og tettere du bærer barnet, jo bedre for ryggen din.
Tips:
Du kan tenke at barnets rumpe skal være i navlehøyde eller høyere. Henger barnet og slenger nede på lårene dine, vil bæretøyet nesten alltid dra i korsryggen din. Er ikke bæretøyet stramt nok vil det ofte også være ubehagelig på skuldrene. Se vår artikkel om hvordan man justerer bæresjalog bæresele på en god måte.
Denne videoen viser en veldig kjapp og enkel måte å svøpe skuldrene til en baby på. Babyens hender vil her befinne seg oppe ved babyens hake/munn. Videoene om svøping er et supplement til artiklene om svøping av babyer.
«Folk snakker om «Det fjerde trimester»… Hva betyr det egentlig?…»
Litt om hva begrepet «Det fjerde trimester» innebærer
Det fjerde trimester er et begrep som ofte brukes for å beskrive de 3 første månedene av babyen sitt liv ETTER at babyen har kommet ut av mammaen sin mage. Da har jo babyen (eller, de fleste i allefall) tilbragt første, andre og tredje trimester inni mammaens mage og blitt vant til livet inni der. Men så er det på tide å møte den store verden.
Dette er en periode som vil være preget av enorme endringer for babyen. Vi kan vel si at dette er den aller største endringen i ethvert menneskes liv! Endringene vil foregå både:
Inni babyens kropp
I babyens omgivelser
Disse endringene skjer veldig brått og plutselig for babyen. Vi foreldre har jo visst om termindatoen en stund og går og forbereder oss. Men babyen ligger der inne trygt og godt og aner fred og ingen fare. Fødselen kommer like overraskende på babyen om han kommer ut før eller etter termindatoen.
Endringene som foregår hos babyen i det babyen blir født er altså nokså voldsomme og kommer brått på. Her er det ingen gradvis tilvenning, slik som når et barn skal begynne i barnehagen. Det går ikke an å komme ut i verden «på besøk» en time eller to for så å krype inn igjen. Niks. Her er det ingen vei tilbake til livmoren.
Hva innebærer denne brå overgangen for babyen?
Babyen må plutselig forlate den trygge og innmari stabile tilværelsen inni livmoren. For noen babyer ser dette ut til å gå nokså greit! Dette gjelder særlig de babyene som helt fra starten av ser ut til å ta det meste veeeldig med ro. De er liksom litt «chill» av personlighet. Dette handler blant annet om babyens personlighet, temperament og om alt det fysiske går smooth og knirkefritt (du vet, fordøyelse og sånt). Mens for andre babyer blir denne overgangen mer overveldende rett og slett. Her er babyer veldig forskjellige.
Hva kjennetegner den nyfødte babyen?
Det som kjennetegner oss mennesker som art er at vi har en helt fantastisk stor og kompleks hjerne – allerede i det vi blir født! Det nyfødte barnet har allerede helt fantastiske egenskaper og evner til læring og kontakt. Dette kan vi observere helt fra starten av – bare vi vet hva vi skal se etter! Du kan lese mer om den fantastiske babyhjernen i denne artikkelen! Motorikken vår er imidlertid litt mer umoden i dèt vi blir født. Eller – vi kan i allefall si at den nyfødte menneskebabyen er i allefall nokså avhengig av hjelp til det meste. Vi har et veldig svært hode i forhold til kroppen – og musklene våre er ikke i stand til å holde oss oppreist – så her er vi nokså hjelpeløse i starten. Det nyfødte barnet er ganske så avhengig av hjelp og støtte fra sine foreldre på ulike måter:
Babyens kropp: Babyen trenger mye støtte og hjelp for å klare å ta til seg næring, og mange babyer kan trenge en del støtte rundt kroppen for å finne roen, for eksempel i stellsituasjon (å ligge helt naken på stellebordet kan være vanskelig å takle for mange nyfødte) eller når de skal sove.
Kroppslige prosesser er «under opplæring»: Babyen må plutselig begynne å puste, koordinere pusting og svelging, regulere temperatur, fordøye melk osv. Babyen har behov for at melken kommer passe fort, babyen trenger at vi avpasser påkledning, og babyen har kanskje litt behov for litt hjelp når luft har funnet veien ned i fordøyelsessystemet.
Regulering av følelser:Nyfødte går ofte raskt i «krisemodus» om de opplever et eller annet ubehag. Da trenger de hjelp av foreldre for å klare å finne roen igjen.
Alt dette innebærer at vi trenger mye hjelp og støtte fra foreldrene våre helt i starten. Sammenlignet med endel andre pattedyr er vi i grunnen nokså hjelpeløse. Ta for eksempel en kalv som fødes: Bare en knapp time etter at kua har født stavrer den seg på beina helt selv og finner frem til juret. Ikke lenge etter kan kalven løpe rundt på egen hånd. Vi mennesker trenger ganske så mye mer hjelp rett og slett.
Det som imidlertid er helt unikt med oss mennesker er jo det at den store, flotte hjernen vi er født med – den gjør at det nyfødte mennesket allerede har masse evner og egenskaper – allerede ved fødsel. Og de første 3 årene av livet utvikler hjernen seg i en forrykende fart! Dette er innmari fascinerende å følge med på – helt fra dag 1!
Så hvordan er det for babyen å komme ut i den store verden?
Vel, vi kan jo egentlig aldri helt vite hva en baby opplever og tenker. Men ved at vi reflekterer litt over hvordan tilværelsen til babyen kan ha vært inni magen, kan det kanskje bli litt enklere å forstå hva overgangen til livet utenfor magen innebærer:
I magen var temperaturen dønn stabil. 37 grader. Kun med maks en halv grad variasjon fra morgen til kveld. Dette ble radikalt forandret idet babyen kom til verden. Plutselig måtte hjernens eget tempeaturreguleringssystem begynne å jobbe for fullt for å skape balanse…
I magen fikk babyen mat kontinuerlig! Via navlestrengen fikk babyen alt han trengte – hvert eneste sekund! Etter fødsel måtte babyen plutselig begynne å spise, svelge, fordøye og bæsje… En svær jobb altså…
I magen slapp babyen å puste for å få oksygen. Oksygentilsførselen ble sikret gjennom navlestrengen. Dette måtte jo også brått endres idet navlestrengen ble kuttet. Plutselig måtte babyens lunger og hjernens pustesenter ta seg av dette med å sikre nok oksygen til kroppen.
I magen var det innmari bråkete. Der var det en jevn dur av tarmlyder og blodgjennomstrømminger, mens skarpe, brå lyder ble litt dempet av fostervann. Mens idet babyen ble født ble han plutselig utsatt for skarpere lyder, og kontrasten mellom stillhet og lyd ble med ett veldig mye større.
Lyset var litt dempet i mammas mage. Mammas mage fungerte som et fint filter mot skarpt dagslys. Lyset ble plutselig mye mer intenst idet babyen ble født.
Livet i magen var en gyngende tilværelse. Hver gang mamma bevegde på seg ble babyen bysset og gynget så deilig. Da babyen ble født ble han kanskje plassert i en helt stillestående seng. Det er ikke alltid så lett for en nyfødt baby som er vant til timesvis med gynging.
I magen var det innmari trangt, i allefall de siste ukene. Livmoren gav ikke babyen noe plass til å turne eller strekke på kroppen. Babyen ble holdt samlet som en ball, eller samlet i det vi kaller «fosterstilling»: Hender og bein samlet tett inntil kroppen. Om babyen skvatt til av en skarp lyd slik at mororefleksen kicket inn, ble hendene likevel holdt tett inntil kroppen. Dette ble totalt forandret da babyen ble født inn i en stor og grenseløs verden… Plutselig måtte babyen begynne å kontrollere både armer, bein og et stort, tungt hode.
Vi kan også tenke oss at den nyfødte babyen på en måte er litt «filterløs». Babyen tar liksom inn alle inntrykk uten å klare å sortere. Lys, lyd, berøring, lukt… alt blir lett et salig kaos for den lille som er vant til en veldig skjermet tilværelse i mammas mage.
Så hva kan dere foreldre så gjøre for å hjelpe babyen så hun får en litt smooth overgang til livet utenfor magen?
Ok, så dere kan ikke putte babyen tilbake i livmoren. Men dere kan forsøke å lage en litt «livmoraktig» tilværelse ved å ta litt ulike grep. Dere kan:
Støtte og «samle» babyen både under stell og bad om han blir oppkavet og stresset (for eksempel kan en av foreldrene holde babyens armer litt samlet inntil kroppen og la babyen få suge på en finger, mens den andre jobber med å rengjøre rumpa)
Ha babyen mye inntil dere den første tiden, aller helst hud mot hud de første dagene (også kalt kenguruomsorg)
Bære babyen i bæretøy (se videoer og artikler om babybæring)
Svøpe babyens armer/skuldre dersom dere ser at hun blir stresset, har veldig hakkete, kaotiske armbevegelser og strever å roe ned og sove (se artikler ogvideoer om svøping). NB:Når babyen er våken og tilfreds er det viktig at han får ha armene fri! Da trenger babyen å kunne øve seg på å koordinere armer og bein!
Lage soveplassen litt tett, trygg og trang for babyens kropp, men luftig og oksygensrikt for ansikt og luftveier
Skjerme babyen for skarpt lys dersom dette virker forstyrrende for babyens søvn
Benytte stemmen, musikk eller white noise for å gi babyen en jevn dur av lyd når babyen strever med å roe seg ned eller skal sove. Dette blir litt slik vi kan tenke at det var i mammas mage. Les om white noise her (medlemsartikkel i appen).
Gi babyen noe å suge på – også utenom måltider. Dette hjelper babyen å finne roen. Helt i starten kan dette gjerne være en finger. Etter hvert begynner en god del babyer med smokk (medlemsartikkel i appen).
Men husk:Babyer i det fjerde trimester er like ulike som vi voksne er ulike! De liker ulike ting. De roer seg av ulike tiltak. Så like viktig som å forsøke tips fra en liste over hva som kan hjelpe en baby i det fjerde trimester er det å bli kjent med akkurat DIN baby. Og finne ut hva akkurat HUN liker og finner ro og trøst i.
«Er ikke dette med svøping av babyer litt omdiskutert? Er det bra for babyer egentlig? Og er det trygt?»
Som du kan lese i artikkelen Hvorfor svøpe en babyer det kun i noen situasjoner at det vil være hensiktsmessig å svøpe en baby. For eksempel vil dette kunne være når en baby er trøtt og trenger å sove, men ikke klarer å finne roen fordi han ikke klarer å «samle seg». I tillegg vil det være veldig ulikt hva en baby har behov for og hva en baby setter pris på. Det er derfor det er umulig å si hvor mye man kommer til å bære, svøpe eller bysse en baby før man har blitt kjent med babyens og dens behov.
Men om du finner ut at svøping hjelper babyen din til å lettere finner roen ved innsovning, eller at det hjelper babyen din når han er veldig stresset eller overtrøtt, så trenger du også å vite hvordan du skal svøpe babyen din på en trygg måte.
Da vi ikke har hatt en tradisjon for å svøpe babyer i Norge på noen år har ikke norske helsemyndigheter utarbeidet noen retningslinjer for trygg svøping. Jeg har imidlertid vært i dialog med norges fremste eksperter innenfor temaet krybbedød og de henviser til AAP (American Academy of Pediatrics) og The Lullaby Trust (Landsforeningen for Norsk Krybbedødsforenings søsterorganisasjon i England) for retningslinjer når det gjelder svøping
«Swaddling, or wrapping the infant in a light blanket, is often used as a strategy to calm the infant and encourage the use of the supine position. There is a high risk of death if a swaddled infant is placed in or rolls to the prone position. If infants are swaddled, they should always be placed on the back. Swaddling should be snug around the chest but allow for ample room at the hips and knees to avoid exacerbation of hip dysplasia. When an infant exhibits signs of attempting to roll, swaddling should no longer be used. There is no evidence with regard to SIDS risk related to the arms swaddled in or out. These decisions about swaddling should be made on an individual basis, depending on the physiologic needs of the infant.»
Oppsummert på norsk:
Det er svært viktig at babyer som er svøpt ligger i ryggleie (men det er jo også rådene fra www.lub.no som gjelder alle spedbarn under søvn – svøpt eller ikke svøpt!)
Svøping skal være tett rundt brystet/skuldrene men løs rundt hoftene/knærne
Når babyen viser tegn til å begynne å snu seg fra rygg til mage bør man slutte med svøping
Det er ingen bevis mht krybbedød om babyen svøpes med hendene inni eller utenfor teppet. Her må man gjøre individuelle tilpasninger basert på babyens fysiologiske behov.
«If you decide to adopt swaddling, this should be done for each day and night time sleep as part of a regular routine.«
Use thin materials
Do not swaddle above the shoulders
Never put a swaddled baby to sleep on their front
Do not swaddle too tight
Check the baby`s temperature to ensure they do not get too hot
Oppsummert på norsk:
Bruk tynne materialer
Ikke svøp ovenfor skuldrene (nakken skal være fri)
Ikke legg et svøpt barn i mageleie
Ikke svøp for stramt
Sjekk temperaturen til babyen så han ikke blir for varm
Viktige trygghetsmomenter ved svøping er altså:
Hoftene: Hoftene skal ikke presses ned i utstrakt stilling. Dette kan være uheldig for hofteleddet til babyen. Det skal være så løst og ledig rundt hoftene at babyen kan strekke beina helt ut og bøye beina helt opp i «froskestilling». Litt som på bildet under:
Alder/babyens evne til å snu seg fra rygg til mage: Babyen skal ikke svøpes etter at hun kan snu seg fra rygg til mage. Det er ikke ansett som trygt. Man tenker at babyen da vil ha begrensede evner til holde seg oppe fra underlaget. Du kan lese mer om dette i artikkelen: Noen vanlige spørsmål om svøping. Det er litt ulikt hvor tidlig en baby begynenr å snu seg fra rygg til mage. De aller tidligste barna snur seg allerede rundt 3 måneders alder. Andre begynner først ved ca 5 måneders alder. Men svøping er altså for de aller minste babyene! Og behovet er som regel størst i «Det fjerde trimester», ca fra 0-3(4) måneder.
TIPS: Allerede når du ser at babyen aktivt tar begge beina opp mot magen og begynner å snu seg over i sideleie kan det være greit å begynne å tenke på å «avvenne» svøping. Dette kan du lese mer om i artikkelen: Hvordan avvenne svøping
Ryggleie under søvn: Anbefalingene om ryggleie under søvn gjelder jo for alle babyer, uansett om de svøpes eller ikke. Men det er ekstra viktig i svøpt tilstand, da babyen da ikke har armene til å støtte seg opp med i mageleie.
Temperatur: Både babyer som svøpes og ikke svøpes skal jo som kjent ikke bli for varme. Dette kan være noe vanskelig å regulere i perioder! Man prøver seg gjerne frem med tepper, klær og dyne… De fleste blir imidlertid overrasket over hvor lite klær babyen trenger for å være passe varm. Helt i starten, før du kjenner babyens temperatur godt, vil det være nyttig å sjekke tempen regelmessig ved å kjenne i barnets nakke og se på babyens ansiktsfarge. Er babyen tydelig klam i nakken, og er ansiktet og brystet rødt og «hektisk» er babyen sannsynligvis litt for varm. Dette vil du etterhvert klare å regulere lettere!
Det finnes utrolig mange måter å svøpe en baby på! Og her vil ulike babyer ha ulike behov! Sjekk ut våre 7 videoer som viser ulike måter å svøpe en baby på!
