Alle artikler og videoer finner du nå i lillemini-appen på App Store og Google Play.
Har du problemer med appen eller innlogging? Send SMS til 949 86 812.
Alle artikler og videoer finner du nå i lillemini-appen på App Store og Google Play.
Har du problemer med appen eller innlogging? Send SMS til 949 86 812.
Alle artikler og videoer finner du nå i lillemini-appen på App Store og Google Play.
Har du problemer med appen eller innlogging? Send SMS til 949 86 812.
«Babyen min sovner kun til brystet eller ved at jeg bysser. Hvis jeg forsøker å legge babyen ned våkner han. Dette var greit en periode, men nå føler jeg meg så låst hver gang babyen skal sove. Hvordan skal jeg hjelpe babyen min å klare å sove på andre måter enn ved amming og byssing?»
Dette er noe svært, svært mange småbarnsforeldre opplever! For å klare å forstå hvordan vi kan hjelpe babyen er det nyttig å vite litt om søvnassosiasjoner!
En søvnassosiasjon er noe en person forbinder med det å sovne, det er altså det personen pleier å erfare rett før innsovning. For de fleste av oss voksne innebærer det å ha en pute, en dyne, og å ligge på et nokså mørkt rom. For en baby derimot, vil søvnassosiasjoner ofte innebære å få en eller annen hjelp fra foreldrene, i alle fall de første ukene og ofte også de første månedene av livet. Dette er fordi de aller fleste babyer ikke fødes med en evne til å sovne selv. En kjent amerikansk barnelege sier følgende om babyer og søvn:
«Babies don’t just need to be put to sleep, they need to be parented to sleep».
Dr. W. Sears
Å la babyen få sovne til brystet eller med en flaske melk i munnen er fint, nydelig, ofte fredfullt, lettvint og sannsynligvis noe babyer har gjort til alle tider. Mange foreldre opplever at dette fungerer fint. Noen trives med dette i lange perioder, mens andre kjenner nokså raskt på behovet for å gjerne skulle klart å hjulpet barnet inn i søvn også på andre måter. Dette kan handle om mammas behov for å bare være seg selv (uten babyen “klistret til kroppen”), babyens egenskaper til å forbli i søvn (reguleringsevne), og det kan også handle om at pappa ønsker å kunne legge babyen og at man derfor leter etter andre måter å hjelpe babyen å sovne på.
Dersom en baby stort sett alltid sovner ved brystet eller flasken kaller vi brystet eller flasken babyens sterkeste “søvnassosiasjon” (i tillegg til at det også er babyens mat, selvsagt): Altså, det er dette babyen forbinder med å sovne.
Husk: Ingen søvnassosiasjoner er “feil”! Dette handler om den enkelte families ønsker og behov! Og klart – det handler også om babyens medfødte egenskaper! Men det kan være verdt å tenke litt over at babyen din stadig beveger seg mellom ulike søvnfaser (les mer i artikkelen Søvnsykluser). Babyen din er svært ofte oppe i neeesten våken tilstand – ofte en slags døsig tilstand, som innebærer at babyen ofte åpner øynene og kikker seg litt rundt. Akkurat da trenger en god del babyer å erfare akkurat det de erfarte da de sovnet.
For eksempel: En baby som sovnet ved brystet vil ofte ønske å befinne seg ved brystet igjen når han er oppe i svært lett søvn, (faktisk nesten i våken tilstand) som babyen ofte er mellom to søvnsykluser. Hvis noe da er endret fra da han sovnet, for eksempel om du lirket han forsiiiktig ned i sengen etter at han hadde sovnet, vil det være som om babyen antakelig tenker noe slikt som:
«Hva? Det var da ikke her jeg sovnet! Nei, dette gir ikke mening..! Jeg ønsker meg tilbake til det trygge stedet der jeg sovnet! Mamma, please, kan jeg få puppen igjen?»
Det er litt som om vi tenker oss at vi sovnet under dyna i sengen vår, og så plutselig, midt på natten, befant vi oss liggende på det kalde gulvet i gangen. Vi ville umiddelbart ønsket oss tilbake til sengen, ville vi ikke?..
Likedan, om en baby har blitt bysset i søvn i armene, vil hun ofte ønske den samme byssebevegelsen, lukten og varmen fra den voksnes kropp når hun befinner seg i en overgang mellom lett og dyp søvn. Disse overgangene mellom lett og dyp søvn foregår ikke bare mellom to søvnsykluser, de foregår også i løpet av en søvnsyklus. Helt i starten av en søvnsyklus, før babyen har rukket å komme ned i dyp søvn, vil mange babyer ofte våkne av å bli lagt ned. Rett og slett fordi hun fortsatt er i en veldig lett søvnfase, og endringen du foretok ved å ta han vekk fra din varme kropp og ned i sengen, kan da være nok til at han våkner istedet for å bevege seg videre ned i dyp søvn.
(Dette fungerer som regel aller best før 3 måneders alder): Om babyen din sovner i fanget ditt eller til brystet/med flaska: Følg litt med på klokka!
Når du ser at det har gått ca 15-20 minutter etter innsovning, se på babyen om hun da viser tegn til å være i dyp søvn (les mer om dette i artikkelen om Søvnsykluser).
Noen tegn på dyp søvn vil være at du ser at:
Om du observerer tegn på dyp sovn, vil det akkurat da være et egnet tidspunkt for å forsøke å legge babyen ned i sengen/vuggen/vognen, eller hvor du måtte ha behov for å legge henne ned. Obs: Av og til vil det fungere å legge babyen ned, av og til ikke…
HUSK: Babyer er svært ulike! Noen babyer kan fint ammes/bysses i søvn og likevel sove godt uten å ha behov for den samme søvnassosiasjonen på flere timer! Her er babyer svært ulike! Noen ammes i søvn hele det første leveåret, og det fungerer fint for alle parter. Mens ande ammes i søvn noen uker, eller få måneder, men så; etter en stund begynner babyen å behøve puppen ca hver time gjennom hele natten for å klare å sovne igjen. Det viktigste er at du med jevne mellomrom kjenner litt etter:
Dette er det bare du som vet svaret på!
Som tidligere nevnt: Vi voksne, og også større barn har også søvnassosiasjoner; vi har en pute, en dyne, en seng, noen av oss leser oss trøtte med en bok, og vi legger oss kanskje over på siden eller på magen for å finne ro i kroppen.
For en nyfødt baby er det naturlig, godt og trygt å sovne i armene eller til brystet. Men allerede nokså tidlig kan det være lurt å forsøke å variere babyens innsovning noe slik at babyen kan erfare at: “Det går visst an å sovne på ulike måter!”
For at det skal være lettere for babyen å skjønne at vi forsøker å hjelpe henne med å sovne kan vi gi babyen flere ulike søvnassosiasjoner og benytte disse så konsekvent som mulig, jo tidligere jo bedre!
Det kan også være verdt å vite at hvis vi innfører en ny søvnassosiasjon allerede mens en baby har sin innarbeidde, “gamle”, trygge søvnassosiasjon (som ofte kan være å sovne med brystet i munnen, i armene eller med byssing)) vil det være lettere for babyen å skjønne sammenhengen også til de nye søvnassosiasjonene.
For eksempel:
En baby er vant til å bysses i søvn. Foreldrene innfører smokk, en «soveklut og en «sovelyd» (se lenger ned i artikkelen) samtidig som de fortsetter å bysse i en overgangsfase. Da vil babyen lettere begynne å forbinde de tre nye søvnassosiasjonene med innsovning.
En søvnassosiasjon kan for eksempel være:
Søvnassosiasjoner kan også være andre ting: Det kan være bæring, gynging, nynning, synging eller andre ting du finner ut hjelper for å roe babyen din. Bare tenk over følgende:
Dette er noe du sannsynligvis skal gjøre igjen og igjen og igjen og igjen… Så forsøk å velge noen søvnassosiasjoner som ikke blir for slitsomt for deg på sikt!
Stemmen til mamma eller pappa er noe av det tryggeste og beste babyen din vet om. Den kan du med fordel bruke under innsovning da den representerer noe godt og trygt. Ved å velge en kort setning eller lyd som dere gjentar HVER gang babyen skal sove (eller i allefall så ofte som mulig) vil babyen etter hvert forbinde disse ordene/lydene med å sovne. Dette er noe dere med fordel kan begynne med allerede fra dag EN!
En sovesetning bør være kort og noe dere ser for dere at dere gjerne kan gjenta 10 000 ganger. (Derfor er det fint om dere foreldre blir enige om hva denne setningen skal være). Den kan for eksempel være noe slikt som:
«Shhh, shhh, soooove nå»
«Sååååå så, natti natti»
«Shhhhhh, shhhhhh, sov lille venn»
Noen velger å benytte kun en «shhhhhhhh-lyd»
I den perioden da dere innfører denne setningen er det viktig at babyen er heeelt rolig, trøtt og døsig når dere sier setningen/lyden. Babyen skal i starten forbinde dette med å være trøtt. Om babyen er urolig/gråter; vent litt med å si setningen. Dersom babyen ammes i søvn eller bysses i søvn: Si setningen mens du ammer/bysser og når du ser at babyen er skikkelig rolig, trøtt og døsig. Da vil dette bli en søvnassosiasjon som overlapper en allerede veletablert søvnassosiasjon.
Etter hvert som du har brukt tid på å etablere den nye søvnassosiasjonen vil den kunne fungere som et slags signal til barnet om at: “Å, det er visst sovetid!” Da vil den også kunne fungere for å roe ned babyen når hun er urolig eller kaver. Men vent med å benytte den ved uro og gråt til den er veletablert. Dette tar ofte litt tid. Kanskje noen uker…
HUSK: Ikke si sovesetningen eller sovelyden kontinuerlig! Dette er noe du gjentar noen ganger under den tiden du forsøker å hjelpe babyen din å sovne – sånn med litt mellomrom. Om man trenger en kontinuerlig lyd for å roe ned barnet er det bedre å benytte en form for white noise.
En soveklut/sovebamse vil ofte ta litt tid å etablere som en effektiv søvnassosiasjon (for noen tar det en god del uker), men når den først har blitt det kan den bli gull verdt!
Akkurat hva slags objekt det skal være vil være litt individuelt fra baby til baby. Noen foretrekker en enkel klut, kanskje noe så enkelt som en myk og velbrukt gulpeklut. Noen ser ut til å foretrekke en liten bamse eller “koseklut” (en slags myk klut med et bamsehode på). Det finnes også såkalte “taglets” å få kjøpt: En slags klut med masse “merkelapper” på som en del babyer liker å fikle med. Prøv deg litt frem og se hva din baby ser ut til å foretrekke (men bestem deg nokså kjapt for en som du begynner å jobbe med å innarbeide som søvnassosisasjon). Det viktigste er ikke at dette er en pen sak, men at det er noe babyen kan se ut til å like. Du kan hjelpe babyen din med å sette pris på den ved å:
VIKTIG: Velg en klut eller bamse som er liten og lett! Dette er særlig viktig for de yngste babyene, og handler om at babyen til enhver tid må ha frie luftveier. www.lub.no gir råd om å ha færrest mulig bamser i babyens seng og at man passer på at de ikke dekker luftveiene:
«Sørg for at barnet har frie luftveier ved at det ikke får dynen over hodet, eller ansikt ikke blir tildekket av kosedyr, kluter m.m. Derfor er det viktig å begrens antall kosedyr og annet som kan tildekke nese og munn.»
Husk: Det er først og fremst ved selve innsovningen at babyen trenger å ha sovekluten eller bamsen tett opp mot ansiktet. Ta den gjerne litt unna eller dra den nedover mot babyens bryst etter at han har sovnet!
Noen vanlige innvendigner mot å innføre en soveklut/sovebamse er at “babyen kan bli avhengig av den” og “babyen vil ikke lære å sovne uten den”. Vel, jo, kanskje vil det i en lang periode lettere for babyen å sovne med den enn uten, men vi voksne er jo også ofte avhengige av pute, seng og mørke for å sovne… Men vi bruker det likevel… Dessuten: De to gangene i året du glemmer sovebamsen hjemme hos mormor vil nok babyen din kanskje måtte jobbe litt lengre med å sovne. Men de andre 363 dagene vil den faktisk kunne være til god hjelp. Om du vet du selv er veldig glemsk og uorganisert: Velg en enkel gulpeklut da – en som du har 20 stk av.;-)
Egentlig er hele poenget å skape en slags «avhengig av søvnassosiasjoner»! Når babyen ser ut til å være avhengig av bamsen: Gratulerer! Da har du lyktes med å skape en svært effektiv søvnassosiasjon!
Når et barn har knyttet seg til et objekt og kjenner trygghet i å klamre seg til dette objektet kalles dette i psykologien for et “overgangsobjekt”. Dette vil kunne være til god hjelp for barnet ditt den dagen det skal begynne i barnehage og du skal forlate barnet ditt hos mennesker som barnet enda ikke kjenner seg hundre prosent trygg på. Da vil barnet kunne kjenne en trygghet i sovebamsen/sovekluten: Barnet har enda ikke evnen til å fullt ut klare å holde på tanken om at du fortsatt eksisterer selv om du er ute av syne – da er det akkurat som at dette objektet representerer en del av deg og din trygghet. Dette vil kunne erstatte noe av tryggheten dere ikke kan gi henne når dere forlater barnet.
For svært mange babyer handler det å suge på noe om så mye mer enn ernæring. Å suge er noe som ofte virker kraftig regulerende (altså beroligende) for mange babyer. Det er også gjort studier på bruk av smokk (også kalt “non nutritive sucking”) til premature og syke nyfødte, som viser at suging gir babyer gir mindre opplevelse av smerter.
Babyen begynner å suge allerede i mammas mage. Sugerefleksen og evnen til å suge er altså en veletablert egenskap allerede ved fødsel. Mange ser at babyen blir trøtt og døsig ved brystet eller med en tåteflaske i munnen. Dette handler ikke bare om at magen blir fylt med varm melk, det handler også om den beroligende effekten suging har på svært mange babyer. Suging som foregår utenom måltider har en litt hurtigere karakter enn “spise-suging”. Når en baby er blitt vant til å bruke for eksempel en smokk som søvnassosiasjon, vil man ofte se at når babyen får smokken kan man se at barnets øyne omtrent går i kryss, blikket blir på en måte litt mer “innovervendt”, de går nesten inn i en slags “sugetranse”. Babyen forbinder denne sugingen med å bli døsig og sovne.
Du kan lese mer om smokk og få tips til smokketilvenning i artikkelen om smokk. Vit at noen babyer begynner med smokk rett etter at ammingen er veletablert, mens andre godtar smokken først når de er 4 eller til og med 7 måneder..!
For barn som ikke tar smokk vil alternativet være at babyen suger på fingeren din, på fingeren sin eller på hånden sin. For de nyfødte babyene vil et alternativ til smokk være å:
Suging i forbindelse med søvn handler altså om å regulere kroppens våkenhetstiltand fra helt våken og utforskende (evt våken og sutrete/gråtende) til gradvis mer og mer døsig og innadvendt…
Om du ønsker at smokken til babyen skal ha best mulig effekt ifht barnets søvn kan du forsøke å tilby smokken først og fremst i forbindelse med innsovning og ikke så mye utenom dette (NB: de aller yngste babyene trenger den ofte mer enn dette). Selvsagt: Når babyen er syk eller veldig sliten og sutrete kan smokken være en god trøst, og de yngste babyene trenger den ofte også i våken tilstand (for å roe ned), men om smokken skal fungere som en effektiv søvnassosiasjon er det fornuftig å bruke den mest mulig i forbindelse med innsovning/søvn.
White noise er et begrep som benyttes om en jevn dur av lyd uten store variasjoner. Disse lydene blir brukt for å hjelpe både voksne, barn og babyer med søvn. Det er gjort studier på bruk av white noise ved innsovning hos nyfødte. Denne studien viser at 80 prosent av de nyfødte sovnet innen 5 minutter om de ble utsatt for white noise, sammenlignet med kun 25 prosent i gruppen som ikke hørte white noise.
Mange forbinder white noise med intense lyder av støvsuger eller kjøkkenvifte, men white noise kan også være behagelige og mer lavfrekvente lyder som regnlyder, bølgelyder eller såkalte “womb-sounds”. Du kan lese mer om dette og finne konkrete eksempler i artikkelen: White noise.
Mange foreldre opplever at babyen sovner raskere om man setter på white noise. Men for at dette skal bli en effektiv søvnassosiasjon må dette også ofte innarbeides gradvis og konsekvent, akkurat som de andre søvnassosiasjonene må benyttes konsekvent for å ha best mulig effekt. White noise er imidlertid et tiltak som kan fungere veldig godt for nyfødte. En teori bak dette er at babyen hadde en veldig bråkete tilværelse i mammas mage. En jevn dur med lyder vil altså minne litt av lydene babyen hørte i mammas mage (lyden av pulserende blodgjennomstrømming/tarmlyder etc).
Du må selv velge hvilke søvnassosiasjoner du ønsker å benytte overfor din baby, du kjenner din baby best og ut fra dette har du kanskje noen teorier om hva som kan kunne fungere. Men det kan være lurt å ha mer enn en søvnassosiasjon å spille på…! Da har du en større “verktøykasse” i perioder da babyen din blir større og går gjennom perioder hvor søvn og innsovning er spesielt vanskelig… For eksempel når babyen går gjennom et utviklingssprang. Du kan lese mer om dette i artikkelen: Søvn under utviklingssprang.
Alle artikler og videoer finner du nå i lillemini-appen på App Store og Google Play.
Har du problemer med appen eller innlogging? Send SMS til 949 86 812.
Alle artikler og videoer finner du nå i lillemini-appen på App Store og Google Play.
Har du problemer med appen eller innlogging? Send SMS til 949 86 812.
Alle artikler og videoer finner du nå i lillemini-appen på App Store og Google Play.
Har du problemer med appen eller innlogging? Send SMS til 949 86 812.
Alle artikler og videoer finner du nå i lillemini-appen på App Store og Google Play.
Har du problemer med appen eller innlogging? Send SMS til 949 86 812.
Alle artikler og videoer finner du nå i lillemini-appen på App Store og Google Play.
Har du problemer med appen eller innlogging? Send SMS til 949 86 812.
Alle artikler og videoer finner du nå i lillemini-appen på App Store og Google Play.
Har du problemer med appen eller innlogging? Send SMS til 949 86 812.
Alle artikler og videoer finner du nå i lillemini-appen på App Store og Google Play.
Har du problemer med appen eller innlogging? Send SMS til 949 86 812.