Kategoriarkiv: Små og store babyer

Hvor godt beskytter UV-telt barnet mot solen?

Lillemini har fått inn spørsmål om bruk av UV-telt for spedbarn. Foreldre lurer på i hvilken grad et UV-telt beskytter barnet mot solen. Lillemini sendte spørsmålet til DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, tidligere Statens strålevern). DSA utfører oppgaver på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Denne korte artikkelen inneholder svaret fra DSA på spørsmål om UV-telt til barn. Lillemini har fått samtykke til å dele informasjonen og fagpersonens fulle navn og tittel.

Lillemini spør:

Jeg har mottatt spørsmål om bruk av UV-telt for spedbarn. Er det mulig å si noe om kvaliteten på UV-beskyttelse ved bruk av slike telt? Er det en falsk trygghet?  Eller er det ok å benytte så lenge man enten benytter tettvevde, fargede klær og/eller solkrem? Er vanskelig å finne noe pålitelige kilder på nett som gir informasjon om dette.

I så fall ønsker jeg å formidle informasjon til foreldre om dette, da bruk av UV-telt er relativt utbredt. På forhånd takk for svar!

Svar fra Lill Tove Solvang Nilsen hos DSA:

Hei, Vi har dessverre ingen oversikt over UV-telt på markedet, og da heller ikke kvaliteten. Vi kan likevel si noe på mer generell basis.

Først vil jeg si at å bruke et strandtelt er veldig mye bedre enn å ikke skjerme barnet med noe. Et telt som markedsføres som «UV-telt» bør være testet mht. hvor godt det stopper UV-strålingen og dermed også merket med det.

Generelt vil det være slik at stoff som er mer tettvevd stopper mer UV enn løst vevd stoff. Det gjelder uansett om det er teltduk, parasoll eller klær.  

En kollega testet et par enkle strandtelt og et par fjelltelt for noen år siden. Alle teltdukene slapp gjennom noe UV-stråling, men det dårligste strandteltet stoppet fortsatt over 50 % av strålingen.

Så er det også slik at vi får omtrent halvparten av UV-strålingen direkte fra sola, og da halvparten kommer fra det som er spredt av alt rundt oss – og slik at de kommer inn fra «alle kanter». Dette kalles diffust spredt stråling. Det betyr at om vi skjermer fullstendig for det som kommer direkte fra sola, f.eks. med en parasoll, vil vi fortsatt få halvparten på oss – inn fra sidene.

Hvis vi tenker oss et UV-telt som virkelig blokkerer all UV, vil dette teltet danne en skyggefull bakvegg mot diffusbidraget på himmelen og underlagt. Da blir det avgjørende at teltåpningen vender bort fra sola.

Med teltåpningen vendt bort fra sola kan vi røft regne med 0.5*0.5 /1 = 25 % av all strålingen. Dette vil tilsvare en beskyttelsesfaktor (SPF) på omtrent 4.  

Med teltåpningen vendt mot sola: 0.5 +0.5*0.5= 75 % av all strålingen. Dette vil tilsvare en SPF på omtrent 1.5.

Konklusjonen er at beskyttelsen avhenger av hvor tett og solid stoff det er i teltet og at skjermingsgraden har sammenheng med hvor stor del av himmelen som er synlig fra personens stå/liggested.

Et slikt telt er en fin måte å beskytte barnet på, men det er viktig å være klar over at det ikke beskytter helt.

Lette klær bør brukes i tillegg, og det er viktig å tenke over tiden man er ute – og ikke overdrive den.

Noe av dette er tatt opp i en rapport vi skrev for noen år siden, StrålevernRapport 2013:2, se særlig kapittel 3.6:

Utdrag fra rapporten (kapittel 3.6):

«Effekten av skygge


UV-strålene som når bakken, er dempet som
følge av absorbsjon og spredning i
luftmolekyler, vanndamp og luftpartikler, og
eventuelt skygge fra trær og bygninger. Hvis vi
skygger for solskiven midt på dagen en
sommerdag i Sør-Norge, slik at slik at strålene
som kommer direkte fra sola blokkeres, vil
fortsatt omtrent 50 % av totalstrålingen nå
bakken via spredning mellom luftmolekylene.
Det betyr at i skyggen under en parasoll eller
under et tre vil de diffust spredte UV-strålene
være til stede. Intensiteten vil avhenge av hvor
stor del av himmelen parasollen eller
trekronene dekker. (…)Trekronene skjermer noe av det
diffust spredte strålingsbidraget fra
himmelhvelvingen. Rett under treet var det
skygge hele tiden og UVI var bare 20 % av
verdiene med åpen himmel. Det betyr at i
skyggen av trærne ville en kunne slappe av,
eller være i aktivitet i fem timer før en fikk en
like stor UV-eksponering som en som solbader
på åpen mark. Skjerming fra trær og parasoller
er derfor en effektiv måte for å redusere UVeksponeringen når sola er på sitt sterkeste.
«

Håper dette ga noen svar. Ta gjerne kontakt igjen om du ønsker mer utfyllende informasjon eller det er noe annet du lurer på om sol og UV.

Med vennlig hilsen

Lill Tove Nilsen

Lill Tove Nilsen, PhD

Senior Optical Radiation Adviser

Section for Source Security, Radiation Applications and UV

Department of Radiation Protection and Measurement Services

http://www.dsa.no/

Tips og videoer: Å snu seg fra rygg til mage

Denne siden har innhold som er tilgjengelig for deg som ble medlem før lillemini-appen ble lansert. Om du ikke er medlem og ønsker tilgang til dette innholdet, kan du enkelt laste ned appen gratis først , og deretter velge om du vil bli medlem. Er du allerede medlem fra før appen ble lansert kan du logge inn her for å styre ditt medlemskap.

Om tilknytning, do-panikk og plutselig skumle besteforeldre

Denne siden har innhold som er tilgjengelig for deg som ble medlem før lillemini-appen ble lansert. Om du ikke er medlem og ønsker tilgang til dette innholdet, kan du enkelt laste ned appen gratis først , og deretter velge om du vil bli medlem. Er du allerede medlem fra før appen ble lansert kan du logge inn her for å styre ditt medlemskap.

Litt fakta og forskning om utviklingssprang 

Denne siden har innhold som er tilgjengelig for deg som ble medlem før lillemini-appen ble lansert. Om du ikke er medlem og ønsker tilgang til dette innholdet, kan du enkelt laste ned appen gratis først , og deretter velge om du vil bli medlem. Er du allerede medlem fra før appen ble lansert kan du logge inn her for å styre ditt medlemskap.

Hjerneforsker deler av sin kunnskap om babyhjernen!


Audrey van der Meer er hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU. Hun er også professor i utviklingspsykologi ved UiTø. I tillegg har hun en doktorgrad i eksperimentell psykologi fra Universitetet i Edinburgh i Skottland. Hun underviser i biologisk psykologi og utviklingspsykologi fra bachelor til PhD-nivå, med hovedvekt innenfor Master i Læring i Trondheim.
Lillemini har vært så heldig å få en lengre “baby-prat” med Audrey i babylaben. Denne artikkelen er en oppsummering av denne praten.

Lillemini: Det er ingen tvil om at babyer utvikler seg i en enorm fart… Vi kan jo bare se på et bilde av en nyfødt, og deretter se på et bilde at det samme barnet ett år etter. Utviklingen er jo helt ekstrem! Men hva fører egentlig til utvikling hos babyer?

Audrey utdyper: “Nyere teorier forsøker å unngå “arv eller miljø-debatten” – altså  dette med å argumentere for at gener er mer viktig enn læringsmiljøet og motsatt. Klart, vi er jo alle utstyrt med noen gener og vi blir alle utsatt for ulike miljømessige erfareringer som påvirker oss, men det er også veldig mye annet som påvirker utviklingen til en baby: For eksempel er et barn avhengig av både balanse og muskelstyrke for å holde kroppen i en oppreist stilling. Friske barn lærer seg stort sett å gå litt før eller etter 1 årsdagen. Årsaken til at et barn ikke klarer å gå alene før det er rundt ett år er at det ikke har balansekontroll og styrke nok til å holde seg i en oppreist stilling. Så fort det er på plass vil barnet lære seg å gå – enten med hjelp eller alene. Men barnet må også ha en motivasjon for å gå på to bein. Det må også ha et gulv som er stødig å gå på. Og det må være nok friksjon mot underlaget for at det skal kunne få feste nok mot underlaget til å kunne gå. Dette med hvor tidlig et barn begynner å gå handler altså ikke om “hvor tidlig far gikk”. Det handler om det vi kan kalle: sammensatte  dynamiske systemer.

En baby som lærer seg å gå kan betraktes som et dynamisk system bestående av mange subsystemer som for eksempel: balansekontroll + muskelstyrke + motivasjon + et stødig gulv + friksjon mot underlaget. Systemene virker sammen – og bidrar til at barnet til syvende og sist kan klare å gå!

Nyere teorier om utvikling innebærer altså at barnet sees som et utviklende vesen, bestående av veldig mange subsystemer som alle er viktige når et barn utvikler seg. Genene våre i seg selv inneholder ikke en “plan for utvikling”. Planen for utvikling ligger heller ikke i miljøet rundt barnet. Men det er altså  mange ulike subsystemer som jobber sammen for at barnet utvikler seg. Utvikling av barnets hjerne, motorikken, sanseinntrykk og så videre, det skjer ikke i et vakuum og hver for seg, men det skjer hånd i hånd.”

Lillemini: Du holder på å skrive en bok om småbarnshjernen. Hvorfor skriver du boken, og hva ønsker du å formidle?

Audrey utdyper:“Dette er først og fremst en bok til foreldre og besteforeldre. Det er mye motstridende informasjon både på nett og ellers i samfunnet om babyer. Det kan være vanskelig å vite hva som er riktig. Jeg ønsker å fortelle foreldre at spedbarnet er mye flinkere enn vi ofte tror! Det er ikke lenge siden man trodde at babyer er født som blinde kattunger, at de ser i svart/hvitt, og at de fødes uten å være i stand til å ha noe kontroll over sin egen kropp. Nå vet vi at babyen til og med har minner fra fostertiden. Babyen er ikke født med en umoden hjerne! Babyhjernen er ikke som en ost som skal ligge og modnes i 3-4 måneder… Den er helt klar for bruk!

Jeg ønsker at foreldre skal se på sin baby med nye øyne – og at de skal vite at babyen er klar for å kommunisere med dem fra dag 1! De skal ikke vente til hjernen har modnet seg…”

BABYFAKTA:

Den nyfødte babyen er for eksempel: 

  • Spesielt interessert i ansikter (Babyen ser deg klart og tydelig fra “ammeavstand”, det vil si den avstanden det er fra babyen til mammaen under amming/flaskemating).
  • I stand til å følge bevegelige ting og leker med blikket (særlig objekter med klare, sterke farger eller sterke kontraster).
  • I stand til å stenge ute stimuli når det blir for mye (ved å for eksempel lukke øynene eller snu seg bort).
  • I denne artikkelen kan du lese mer om babyens evne til synsevne og blikkontakt de første ukene
  • I videoen under kan du se evnen til å følge et objekt og et ansikt hos en baby på ca 4 uker:

Audrey fortsetter: “Om du vet at babyen har disse egenskapene helt fra starten av, blir den første tiden så mye mer morsom og givende! De korte periodene babyen er våken kan du leke med han, og slik starter du prosessen med å knytte bånd mellom deg og babyen din!”

BABYTIPS:

Her kan du se noen informative små videosnutter laget av forskere ved Center on the Developing Child (Harvard University) om babyhjernen:

Video om hjernens utvikling:

Video om hvor viktig det er for hjernen at vi kommuniserer og gir respons til et barn

Video som viser 5 steg for hvordan du kan bidra til «hjernebygging» hos din baby!

Lillemini: Begrepet “Det fjerde trimester” blir jo ofte brukt for å beskrive litt av babyens umodenhet og sårbarhet. Hva tenker du om dette begrepet?

Audrey utdyper:“Det er noe som kalles det obstretiske dillemma, som dreier seg om at vi mennesker har vanskelig for å føde, fordi vi har utviklet oss til å gå på to bein. Dermed har vi over tid utviklet et smalere bekken, og har vansker med å føde babyens store hode. Derfor blir spedbarnet nødt til å bli født “for tidlig”. Men nyere teorier dreier seg om at tidspunktet for fødselen først og fremst handler om at kvinnekroppen ikke kan klare å ernære en større baby. Det er derfor babyen må ut – ikke på grunn hodets størrelse.

Men det er klart: Vi har noen utfordringer i det vi blir født: Babyen er jo født med et hode som utgjør  1 / 4 av den totale kroppstørrelsen (hos oss voksne utgjør hodet 1 / 8 av kroppen), så vi kan jo tenke oss at det ville vært som om vi skulle gått rundt med en stor vannmelon på skuldrene. Den nyfødte babyen har også dårlig nakkekontroll, så det gjør det ekstra vanskelig å holde dette store hodet oppe. I tillegg er babyen født uten pels, så babyen bruker underhudsfett for å holde varmen. Dermed har altså babyen tunge armer og bein, et stort hode, og den nyfødte babyen har ikke fått anledning til å bygge muskler mot tyngdekraften. Derfor ser disse bevegelsene babyer lager litt meningsløse og klumsete ut.

Men nyere forskning viser at nyfødte har en viss kontroll! Babyen har riktignok noen spedbarnsreflekser, men han har også andre bevegelser som han har mer kontroll over, blant annet ønsker babyen å styre hendene sine opp mot synsfeltet – da utvikles øye-hånd-koordinasjon.”

BABYFAKTA:

Blant annet kan vi se at:

  • Den nyfødte babyen har en viss kontroll over hendene sine, og vil gjerne styre hendene sine opp mot synsfeltet for å se på dem og for å utforske dem!
  • Den nyfødte babyen kan følge en spennende leke eller gjenstand (gjerne noe som har sterke farger eller kontraster) med blikket.
  • Den nyfødte babyen kan snu hodet mot en kjent lyd, for eksempel mamma eller pappas stemme.
  • Den nyfødte babyen kan snu hodet vekk fra et stimuli når han kjenner på behovet for en pause (for eksempel kan han snu ansiktet vekk fra et annet ansikt).

Audrey fortsetter: “Vi blir altså ikke født for tidlig med en hjerne som må modnes etter fødselen. Vi vet at nyfødte:

  • er interessert i bevegelser
  • er interessert i ansikter
  • er interessert i språk og lyder
  • kan gjenkjenne et ammeinnlegg som er brukt av mammaen blant mange ulike ammeinnlegg bare ved å lukte seg frem

… og mye mer…

Hvis vi vet dette, da blir det veldig mye lettere å faktisk oppnå denne kontakten med babyen!”

BABYTIPS:

  • Klistre tydelige bilder av familiens ansikter i vuggen eller på veggen ved stellebordet
  • Heng en uro over vuggen eller stellebordet
  • Unngå å svøpe barnet når det er våkent – for barnet trenger å bevege kroppen sin, og begynne å utvikle øye-hånd-koordinasjonen
  • Når du holder babyen din i fanget og hun er våken og rolig (gjerne liggende langs lårene dine med beina inn mot magen din, med en pute under seg, slik at hun ser deg godt), beveg hodet ditt rolig fra side til side, og se om hun følger ansiktet ditt med blikket og hodet sitt.
  • I starten har babyen bare korte øyeblikk av gangen hvor hun er i den tilstanden vi kaller våken og oppmerksom; altså klar for kontakt! Dette kan skje både under måltider, ved stell, rett etter gråt/uro, eller i andre situasjoner. Vær derfor så tilstede som du kan i de øyeblikkene du merker at barnet ditt blir rolig i kroppen og ser på deg med store, vidåpne øyne. Dette er GULL-ØYEBLIKK for deg og barnet ditt! Og det som er så gøy er at disse øyeblikkene blir det bare mer av – jo eldre babyen din blir!

Lillemini: Hva vil du si kjennetegner babyens første levemåneder? Hva foregår i babyens hjerne?

Audrey utdyper:“Åh, det skjer masse! Man blir jo for eksempel fortalt at en nyfødt baby ikke kan lage et ekte smil, men den nyfødtes nervesystem er ikke så umodent som man har trodd. Det første smilet ser ut til å være ekte! Forskning viser at nyfødte smiler mer når de er våkne, og de smiler ikke bare med munnen – men også med øynene og kinnene. Og den nyfødte babyen smiler mer når hun fokuserer på et ansikt foran seg. Dette er et bevis for at babyen har til hensikt å smile og knytte kontakt! For det er det babyen ønsker å gjøre når hun smiler – hun ønsker på en måte å fortelle:

“Se – jeg er akkurat som deg! La oss prate!”

Hvis du tror at barnet ditt ikke er så god på å kommunisere – da er det jo fort gjort at vi går glipp av de øyeblikkene vi har mulighet for å få kontakt med babyen. Men hvis vi vet at babyen er helt innstilt på å kommunisere og knytte bånd med oss – da vil vi kanskje lete etter små tegn som babyen sender fra seg.

Noe av problemet vårt er at vi foreløpig vet veldig lite om hjernen… Forskningen på dette feltet er veldig ny – det er først de siste 10-12 årene at vi har vært i stand til å undersøke spedbarnshjernen og hvordan den fungerer i våken tilstand. Det er den funksjonelle hjernen som virkelig er interessant å forske på. Men det vi vet så langt er at det er veldig mye spennende som foregår i barnets første 3 leveår!»

BABYTIPS:

Så hvordan kommuniserer vi med en nyfødt baby? Den gode nyheten er at veldig ofte gjør vi det helt riktig når vi gjør det som faller naturlig for oss. Her har vi på et vis noen instinkter som ofte bare kicker inn! Dette kan for eksempel være:

  • Å holde babyen i “ammeavstand” fra vårt ansikt
  • Å snakke med litt lys, rar stemme – lyst stemmeleie ser ut til å tiltrekke babyens oppmerksomhet (dypere stemmeleie virker mer beroligende)
  • Å studere babyens ansikt, se hva han ser ut til å uttrykke, og så benevner det vi ser…: F.eks: “Å, så trøtt ja. Ja, det var en stor gjesp. Å, så trøtt.”
  • Å utnytte situasjonene da vi uansett håndterer babyen; for eksempel når vi har babyen i fanget etter et måltid, under et bleieskift, eller når vi kler på babyen.

HUSK: Det du gjør når du sitter i sofaen og prater og leker med babyen din- det er skikkelig viktig! Du bygger den livsviktige relasjonen mellom deg og barnet ditt! Og du bygger babyhjernen!

Lillemini: Hva vil du si er viktigst for babyen? At babyen ligger på gulvet eller er i armene?

Audrey utdyper: “I vår kultur er det en “uskreven regel” at babyer skal ligge flatt på ryggen mest mulig. Og i den posisjonen har babyen nesten ikke anledning til å øve seg på øye-hode-koordinasjon, og heller ikke på å bygge opp muskler slik at han kan løfte seg opp mot tyngdekraften. Så å ha babyen i fanget er viktig. Men å ligge flatt på ryggen er også viktig, blant annet for å trene øye-hånd-koordinasjon. Men det skal ikke bare være flatt på ryggen. Tenk variasjon her! Og ikke minst er det viktig å ligge i mageleie for å utvikle og styrke muskulatur. Vi snakker ikke flere timer i strekk. Her snakker vi om så mange ulike stillinger som mulig – men korte økter av gangen! Men ikke vær redd for at å ha babyen i en oppreist stilling er skadelig – det er faktisk bra! Babyen opplever det ofte veldig fint å være tett på kroppen til den voksne – men dette er ikke snakk om hele døgnet. Variasjon er bra, da får barnet bruke alle sansene sine.

Det vi som foreldre må tenke er at babyen kan ikke ha ansvar for egen læring – så da er det opp til oss foreldre å sette dem i ulike situasjoner og gi dem varierte erfaringer. Og så kan vi bruke mest mulig tid i de situasjonene vi ser at babyen setter pris på!

Her er det altså ikke snakk om noen drastiske tiltak – det handler mer om å være bevisst på å tilby variasjon. For er det noe babyen er født med – så er det nysgjerrighet og et ønske om å utforske alt mulig! Foreldreoppgaven blir å tilrettelegge for at babyen kan få utforske og utvikle seg på en trygg og variert måte.

BABYTIPS (disse er relevant fra ca 3-4 mnd alder og oppover):

  • La babyen få kjenne på ulike materialer, former og teksturer med hendene – både inne og ute (bare pass på at babyen ikke putter farlige ting i munnen…): For eksempel kan babyen få ta på: knitrende plast/plastfolie, blader og greiner ute i naturen, ulike kjøkkenredskaper (som ikke er skarpe), ulike tøystoffer, skolisser, sugerør, plastbokser i ulik størrelse osv. Utforsk dette sammen med babyen!
  • Vann er fantastisk spennende! Både å bade i en balje og å få plaske med hendene i en liten boks med vann er ofte superpopulært!
  • Snakk med babyen om det dere ser og utforsker sammen! Det å ha et felles fokus med babyen stimulerer til læring, det knytter sterkere bånd dere imellom, og ved å “speile seg” i ditt ansikt får babyen informasjon om det hun utforsker er trygt.

Denne youtube-videoen gir deg noen ideer til ulike aktiviteter som vil stimulere babyens sanser!

Audrey fortsetter:“Babyens hjerne er som en muskel – den blir god på de områdene av hjernen den bruker mye. Forskning viser at ved fødsel kan alle babyer høre forskjeller mellom alle lyder i alle språk i hele verden! Men allerede rundt 8 måneder har babyen mistet evnen til å skille en hel del av de samme lydene. Dette handler om at de språklydene som barnet ikke har blitt utsatt for jevnlig, de blir liksom ikke viktige for hjernen. Ved 8 måneder har barnet blitt utsatt for noen få språklyder (de som tilhører foreldrenes språk), og hjernen vil da utvikle seg videre for å forstå mer av akkurat dette språket.

Jo oftere vi repeterer en handling, jo sterkere blir læringen og “koblingene” i babyens hjerne.”

Lillemini: Hva tenker du om bruk av bæretøy – hva gjør dette med babyen?

Audrey utdyper:“Babyer i Afrika som blir båret døgnet rundt gråter mye mindre – brystet er i nærheten og babyen får hjelp med å regulere seg.

Noen kan oppleve å få negative kommentarer på at de bærer babyen. Men det er ingen grunn til at bæring skal være negativt på noe som helst måte for en baby, tvert imot. Også for hoftene i “froskestillingen” (hvor stoffet går fra knehase til knehase, og knærne er høyere enn rumpa), vil bæring være positivt.

Vi ser at særlig de minste babyene kan ha nytte av å bæres inn mot foreldrene for å få trygghet, hjelp med temperaturregulering og støtte. Men fra rundt 4 måneder vil barnet ha stor interesse av også å utforske fremmede mennesker. Hodet og nakkekontrollen begynner da å bli nokså god. Fra da av kan man også benytte litt utovervendt bæring, eller bæring fra hoften.”

Lillemini: Kan man overstimulere en baby?

Audrey utdyper:“De aller minste babyene er ofte veldig gode på å regulere dette selv. De vil ofte lukke øynene eller snu seg bort om det blir for mye stimuli. Så man bør ikke bekymre seg for dette, med mindre man har en baby som helt tydelig strever med mye stimuli, og dermed blir urolig og utilpass, eller gråter.”

Lillemini: Tenker du at man kan bære en baby for mye?

Audrey:“Nei, det har jeg vanskelig for å tro.”

Lillemini: Hva er det aller viktigste budskapet ditt til foreldre som har fått baby?

Audrey utdyper: “Det er viktig å vite at det blir folk av de fleste babyer! Men du kan gjøre de første ukene og månedene morsommere og mer givende hvis du vet hva babyen er i stand til!»

Audreys gulltips til foreldre:

  1. Ikke undervurder din nyfødte baby! En nyfødt baby er ikke bare en “klump” som trenger mat og klær og ny bleie. Babyen din prøver å kommunisere og knytte bånd til deg fra han blir født! Du kan hjelpe han å bli trygg og utvikle seg til sitt fulle potensiale!
  2. Kommunikasjonen mellom deg og babyen din er en toveiskommunikasjon – babyen er i stand til å delta aktivt i dialogen og danne meningsfulle relasjoner med menneskene rundt seg. Se på din baby, studer han, se om du får øye på hva han liker!
  3. Ta babyen din på alvor fra dag 1! Hvis du går inn i den relasjonen uten å undervurdere babyen, da blir den første perioden mye morsommere og går fra “jobb” til noe mye mer givende..! Se på babyen din som en smarting! Som du faktisk har laget!

Audrey fortsetter: «Jeg elsker utsagnet:

“Du ser det ikke før du tror det”.

Når det gjelder spedbarn så ser vi ikke babyens egenskaper før vi faktisk tror det. Så vi må starte med å bli bevisste på at babyen har fantastiske egenskaper! Før vi kan virkelig skjønne det og se det…!”

Noen tips om du ønsker å høre/se mer av Audrey og hennes forskning:

  • Audreys bok “Småbarnshjernen” kommer forhåpentligvis ut i løpet av 2019! Lillemini vil selvsagt tipse om dette når den kommer!
  • Hun har også deltatt i Netflix-dokumentaren «Babies» som er solgt til 200 land over hele verden.
  • Se hennes foredrag på Ted x: “Boost your baby`s brain”
  • Se mer om Audreys spedbarnsforskning i Schrõdingers katts serie:“Teknologien som forandrer oss” (NRK):  Gir bevegelse smartere barn?

FLERE BABYTIPS:

Pathways.org er en nettside med masse video-ressurser for foreldre laget av Amerikanske fagfolk (støttes av American Academy of Pediatrics). Her finner du korte videosnutter med info om tips om babyens utvikling!

Newborn Behavioural Observation er en metode fagfolk bruker for å vise nyfødte babyers fantastiske evner og ressurser. Her er en youtube-video som viser litt av hva babyer kan:

Youtube-video hvor barnelege T. Berry Brazelton viser noen av nyfødte babyers egenskaper

NB: Stadig flere helsesykepleiere og jordmødre får nå opplæring i denne observasjonsmetoden (forkortes ofte til «NBO»). Kanskje du møter noen på din helsestasjon som kan observere den nyfødte babyen din sammen med deg? Våg å spørre!