Kategoriarkiv: Nyttig å vite om babyer

Hjerneforsker deler av sin kunnskap om babyhjernen!

Audrey van der Meer er hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU. Hun er også professor i utviklingspsykologi ved UiTø. I tillegg har hun en doktorgrad i eksperimentell psykologi fra Universitetet i Edinburgh i Skottland. Hun underviser i biologisk psykologi og utviklingspsykologi fra bachelor til PhD-nivå, med hovedvekt innenfor Master i Læring i Trondheim.

Lillemini har vært så heldig å få en lengre “baby-prat” med Audrey i babylaben. Denne artikkelen er en oppsummering av denne praten.

Lillemini: Det er ingen tvil om at babyer utvikler seg i en enorm fart… Vi kan jo bare se på et bilde av en nyfødt, og deretter se på et bilde at det samme barnet ett år etter. Utviklingen er jo helt ekstrem! Men hva fører egentlig til utvikling hos babyer?

Foto: Shutterstock.com
Foto: Shutterstock.com

Audrey utdyper: “Nyere teorier forsøker å unngå “arv eller miljø-debatten” – altså  dette med å argumentere for at gener er mer viktig enn læringsmiljøet og motsatt. Klart, vi er jo alle utstyrt med noen gener og vi blir alle utsatt for ulike miljømessige erfareringer som påvirker oss, men det er også veldig mye annet som påvirker utviklingen til en baby: For eksempel er et barn avhengig av både balanse og muskelstyrke for å holde kroppen i en oppreist stilling. Friske barn lærer seg stort sett å gå litt før eller etter 1 årsdagen. Årsaken til at et barn ikke klarer å gå alene før det er rundt ett år er at det ikke har balansekontroll og styrke nok til å holde seg i en oppreist stilling. Så fort det er på plass vil barnet lære seg å gå – enten med hjelp eller alene. Men barnet må også ha en motivasjon for å gå på to bein. Det må også ha et gulv som er stødig å gå på. Og det må være nok friksjon mot underlaget for at det skal kunne få feste nok mot underlaget til å kunne gå. Dette med hvor tidlig et barn begynner å gå handler altså ikke om “hvor tidlig far gikk”. Det handler om det vi kan kalle: sammensatte  dynamiske systemer.

En baby som lærer seg å gå kan betraktes som et dynamisk system bestående av mange subsystemer som for eksempel: balansekontroll + muskelstyrke + motivasjon + et stødig gulv + friksjon mot underlaget. Systemene virker sammen – og bidrar til at barnet til syvende og sist kan klare å gå!

Nyere teorier om utvikling innebærer altså at barnet sees som et utviklende vesen, bestående av veldig mange subsystemer som alle er viktige når et barn utvikler seg. Genene våre i seg selv inneholder ikke en “plan for utvikling”. Planen for utvikling ligger heller ikke i miljøet rundt barnet. Men det er altså  mange ulike subsystemer som jobber sammen for at barnet utvikler seg. Utvikling av barnets hjerne, motorikken, sanseinntrykk og så videre, det skjer ikke i et vakuum og hver for seg, men det skjer hånd i hånd.”

Foto: Shutterstock.com

Lillemini: Du holder på å skrive en bok om småbarnshjernen. Hvorfor skriver du boken, og hva ønsker du å formidle?

Audrey utdyper:“Dette er først og fremst en bok til foreldre og besteforeldre. Det er mye motstridende informasjon både på nett og ellers i samfunnet om babyer. Det kan være vanskelig å vite hva som er riktig. Jeg ønsker å fortelle foreldre at spedbarnet er mye flinkere enn vi ofte tror! Det er ikke lenge siden man trodde at babyer er født som blinde kattunger, at de ser i svart/hvitt, og at de fødes uten å være i stand til å ha noe kontroll over sin egen kropp. Nå vet vi at babyen til og med har minner fra fostertiden. Babyen er ikke født med en umoden hjerne! Babyhjernen er ikke som en ost som skal ligge og modnes i 3-4 måneder… Den er helt klar for bruk!

Jeg ønsker at foreldre skal se på sin baby med nye øyne – og at de skal vite at babyen er klar for å kommunisere med dem fra dag 1! De skal ikke vente til hjernen har modnet seg…”

BABYFAKTA:

Den nyfødte babyen er for eksempel: 

  • Spesielt interessert i ansikter (Babyen ser deg klart og tydelig fra “ammeavstand”, det vil si den avstanden det er fra babyen til mammaen under amming/flaskemating).
  • I stand til å følge bevegelige ting og leker med blikket (særlig objekter med klare, sterke farger eller sterke kontraster).
  • I stand til å stenge ute stimuli når det blir for mye (ved å for eksempel lukke øynene eller snu seg bort).
  • I denne artikkelen kan du lese mer om babyens evne til synsevne og blikkontakt de første ukene
  • I denne videoen kan du se evnen til å følge et objekt og et ansikt hos en baby på ca 4 uker:

Audrey fortsetter: “Om du vet at babyen har disse egenskapene helt fra starten av, blir den første tiden så mye mer morsom og givende! De korte periodene babyen er våken kan du leke med han, og slik starter du prosessen med å knytte bånd mellom deg og babyen din!”

BABYTIPS:

Her kan du se noen informative små videosnutter laget av forskere ved Center on the Developing Child (Harvard University) om babyhjernen:

Video om hjernens utvikling:

Video om hvor viktig det er for hjernen at vi kommuniserer og gir respons til et barn

Video som viser 5 steg for hvordan du kan bidra til «hjernebygging» hos din baby!

Foto: Shutterstock.com

Lillemini: Begrepet “Det fjerde trimester” blir jo ofte brukt for å beskrive litt av babyens umodenhet og sårbarhet. Hva tenker du om dette begrepet?

Audrey utdyper:“Det er noe som kalles det obstretiske dillemma, som dreier seg om at vi mennesker har vanskelig for å føde, fordi vi har utviklet oss til å gå på to bein. Dermed har vi over tid utviklet et smalere bekken, og har vansker med å føde babyens store hode. Derfor blir spedbarnet nødt til å bli født “for tidlig”. Men nyere teorier dreier seg om at tidspunktet for fødselen først og fremst handler om at kvinnekroppen ikke kan klare å ernære en større baby. Det er derfor babyen må ut – ikke på grunn hodets størrelse.

Men det er klart: Vi har noen utfordringer i det vi blir født: Babyen er jo født med et hode som utgjør  1 / 4 av den totale kroppstørrelsen (hos oss voksne utgjør hodet 1 / 8 av kroppen), så vi kan jo tenke oss at det ville vært som om vi skulle gått rundt med en stor vannmelon på skuldrene. Den nyfødte babyen har også dårlig nakkekontroll, så det gjør det ekstra vanskelig å holde dette store hodet oppe. I tillegg er babyen født uten pels, så babyen bruker underhudsfett for å holde varmen. Dermed har altså babyen tunge armer og bein, et stort hode, og den nyfødte babyen har ikke fått anledning til å bygge muskler mot tyngdekraften. Derfor ser disse bevegelsene babyer lager litt meningsløse og klumsete ut.

Men nyere forskning viser at nyfødte har en viss kontroll! Babyen har riktignok noen spedbarnsreflekser, men han har også andre bevegelser som han har mer kontroll over, blant annet ønsker babyen å styre hendene sine opp mot synsfeltet – da utvikles øye-hånd-koordinasjon.”

Foto: Shutterstock.com

BABYFAKTA:

Blant annet kan vi se at:

  • Den nyfødte babyen har en viss kontroll over hendene sine, og vil gjerne styre hendene sine opp mot synsfeltet for å se på dem og for å utforske dem!
  • Den nyfødte babyen kan følge en spennende leke eller gjenstand (gjerne noe som har sterke farger eller kontraster) med blikket.
  • Den nyfødte babyen kan snu hodet mot en kjent lyd, for eksempel mamma eller pappas stemme.
  • Den nyfødte babyen kan snu hodet vekk fra et stimuli når han kjenner på behovet for en pause (for eksempel kan han snu ansiktet vekk fra et annet ansikt).

Audrey fortsetter: “Vi blir altså ikke født for tidlig med en hjerne som må modnes etter fødselen. Vi vet at nyfødte:

  • er interessert i bevegelser
  • er interessert i ansikter
  • er interessert i språk og lyder
  • kan gjenkjenne et ammeinnlegg som er brukt av mammaen blant mange ulike ammeinnlegg bare ved å lukte seg frem

… og mye mer…

Hvis vi vet dette, da blir det veldig mye lettere å faktisk oppnå denne kontakten med babyen!”

BABYTIPS:

  • Klistre tydelige bilder av familiens ansikter i vuggen eller på veggen ved stellebordet
  • Heng en uro over vuggen eller stellebordet
  • Unngå å svøpe barnet når det er våkent – for barnet trenger å bevege kroppen sin, og begynne å utvikle øye-hånd-koordinasjonen
  • Når du holder babyen din i fanget og hun er våken og rolig (gjerne liggende langs lårene dine med beina inn mot magen din, med en pute under seg, slik at hun ser deg godt), beveg hodet ditt rolig fra side til side, og se om hun følger ansiktet ditt med blikket og hodet sitt.
  • I starten har babyen bare korte øyeblikk av gangen hvor hun er i den tilstanden vi kaller våken og oppmerksom; altså klar for kontakt! Dette kan skje både under måltider, ved stell, rett etter gråt/uro, eller i andre situasjoner. Vær derfor så tilstede som du kan i de øyeblikkene du merker at barnet ditt blir rolig i kroppen og ser på deg med store, vidåpne øyne. Dette er GULL-ØYEBLIKK for deg og barnet ditt! Og det som er så gøy er at disse øyeblikkene blir det bare mer av – jo eldre babyen din blir!
Foto: Shutterstock.com

Lillemini: Hva vil du si kjennetegner babyens første levemåneder? Hva foregår i babyens hjerne?

Audrey utdyper:“Åh, det skjer masse! Man blir jo for eksempel fortalt at en nyfødt baby ikke kan lage et ekte smil, men den nyfødtes nervesystem er ikke så umodent som man har trodd. Det første smilet ser ut til å være ekte! Forskning viser at nyfødte smiler mer når de er våkne, og de smiler ikke bare med munnen – men også med øynene og kinnene. Og den nyfødte babyen smiler mer når hun fokuserer på et ansikt foran seg. Dette er et bevis for at babyen har til hensikt å smile og knytte kontakt! For det er det babyen ønsker å gjøre når hun smiler – hun ønsker på en måte å fortelle:

“Se – jeg er akkurat som deg! La oss prate!”

Hvis du tror at barnet ditt ikke er så god på å kommunisere – da er det jo fort gjort at vi går glipp av de øyeblikkene vi har mulighet for å få kontakt med babyen. Men hvis vi vet at babyen er helt innstilt på å kommunisere og knytte bånd med oss – da vil vi kanskje lete etter små tegn som babyen sender fra seg.

Noe av problemet vårt er at vi foreløpig vet veldig lite om hjernen… Forskningen på dette feltet er veldig ny – det er først de siste 10-12 årene at vi har vært i stand til å undersøke spedbarnshjernen og hvordan den fungerer i våken tilstand. Det er den funksjonelle hjernen som virkelig er interessant å forske på. Men det vi vet så langt er at det er veldig mye spennende som foregår i barnets første 3 leveår!»

Foto: Shutterstock.com

BABYTIPS:

Så hvordan kommuniserer vi med en nyfødt baby? Den gode nyheten er at veldig ofte gjør vi det helt riktig når vi gjør det som faller naturlig for oss. Her har vi på et vis noen instinkter som ofte bare kicker inn! Dette kan for eksempel være:

  • Å holde babyen i “ammeavstand” fra vårt ansikt
  • Å snakke med litt lys, rar stemme – lyst stemmeleie ser ut til å tiltrekke babyens oppmerksomhet (dypere stemmeleie virker mer beroligende)
  • Å studere babyens ansikt, se hva han ser ut til å uttrykke, og så benevner det vi ser…: F.eks: “Å, så trøtt ja. Ja, det var en stor gjesp. Å, så trøtt.”
  • Å utnytte situasjonene da vi uansett håndterer babyen; for eksempel når vi har babyen i fanget etter et måltid, under et bleieskift, eller når vi kler på babyen.

HUSK: Det du gjør når du sitter i sofaen og prater og leker med babyen din- det er skikkelig viktig! Du bygger den livsviktige relasjonen mellom deg og barnet ditt! Og du bygger babyhjernen!

Lillemini: Hva vil du si er viktigst for babyen? At babyen ligger på gulvet eller er i armene?

Audrey utdyper: “I vår kultur er det en “uskreven regel” at babyer skal ligge flatt på ryggen mest mulig. Og i den posisjonen har babyen nesten ikke anledning til å øve seg på øye-hode-koordinasjon, og heller ikke på å bygge opp muskler slik at han kan løfte seg opp mot tyngdekraften. Så å ha babyen i fanget er viktig. Men å ligge flatt på ryggen er også viktig, blant annet for å trene øye-hånd-koordinasjon. Men det skal ikke bare være flatt på ryggen. Tenk variasjon her! Og ikke minst er det viktig å ligge i mageleie for å utvikle og styrke muskulatur. Vi snakker ikke flere timer i strekk. Her snakker vi om så mange ulike stillinger som mulig – men korte økter av gangen! Men ikke vær redd for at å ha babyen i en oppreist stilling er skadelig – det er faktisk bra! Babyen opplever det ofte veldig fint å være tett på kroppen til den voksne – men dette er ikke snakk om hele døgnet. Variasjon er bra, da får barnet bruke alle sansene sine.

Det vi som foreldre må tenke er at babyen kan ikke ha ansvar for egen læring – så da er det opp til oss foreldre å sette dem i ulike situasjoner og gi dem varierte erfaringer. Og så kan vi bruke mest mulig tid i de situasjonene vi ser at babyen setter pris på!

Her er det altså ikke snakk om noen drastiske tiltak – det handler mer om å være bevisst på å tilby variasjon. For er det noe babyen er født med – så er det nysgjerrighet og et ønske om å utforske alt mulig! Foreldreoppgaven blir å tilrettelegge for at babyen kan få utforske og utvikle seg på en trygg og variert måte.

Foto: Shutterstock.com

BABYTIPS (disse er relevant fra ca 3-4 mnd alder og oppover):

  • La babyen få kjenne på ulike materialer, former og teksturer med hendene – både inne og ute (bare pass på at babyen ikke putter farlige ting i munnen…): For eksempel kan babyen få ta på: knitrende plast/plastfolie, blader og greiner ute i naturen, ulike kjøkkenredskaper (som ikke er skarpe), ulike tøystoffer, skolisser, sugerør, plastbokser i ulik størrelse osv. Utforsk dette sammen med babyen!
  • Vann er fantastisk spennende! Både å bade i en balje og å få plaske med hendene i en liten boks med vann er ofte superpopulært!
  • Snakk med babyen om det dere ser og utforsker sammen! Det å ha et felles fokus med babyen stimulerer til læring, det knytter sterkere bånd dere imellom, og ved å “speile seg” i ditt ansikt får babyen informasjon om det hun utforsker er trygt.

Denne youtube-videoen gir deg noen ideer til ulike aktiviteter som vil stimulere babyens sanser!

Audrey fortsetter:“Babyens hjerne er som en muskel – den blir god på de områdene av hjernen den bruker mye. Forskning viser at ved fødsel kan alle babyer høre forskjeller mellom alle lyder i alle språk i hele verden! Men allerede rundt 8 måneder har babyen mistet evnen til å skille en hel del av de samme lydene. Dette handler om at de språklydene som barnet ikke har blitt utsatt for jevnlig, de blir liksom ikke viktige for hjernen. Ved 8 måneder har barnet blitt utsatt for noen få språklyder (de som tilhører foreldrenes språk), og hjernen vil da utvikle seg videre for å forstå mer av akkurat dette språket.

Jo oftere vi repeterer en handling, jo sterkere blir læringen og “koblingene” i babyens hjerne.”

Foto: Shutterstock.com

Lillemini: Hva tenker du om bruk av bæretøy – hva gjør dette med babyen?

Audrey utdyper:“Babyer i Afrika som blir båret døgnet rundt gråter mye mindre – brystet er i nærheten og babyen får hjelp med å regulere seg.

Noen kan oppleve å få negative kommentarer på at de bærer babyen. Men det er ingen grunn til at bæring skal være negativt på noe som helst måte for en baby, tvert imot. Også for hoftene i “froskestillingen” (hvor stoffet går fra knehase til knehase, og knærne er høyere enn rumpa), vil bæring være positivt.

Vi ser at særlig de minste babyene kan ha nytte av å bæres inn mot foreldrene for å få trygghet, hjelp med temperaturregulering og støtte. Men fra rundt 4 måneder vil barnet ha stor interesse av også å utforske fremmede mennesker. Hodet og nakkekontrollen begynner da å bli nokså god. Fra da av kan man også benytte litt utovervendt bæring, eller bæring fra hoften.”

Lillemini: Kan man overstimulere en baby?

Audrey utdyper:“De aller minste babyene er ofte veldig gode på å regulere dette selv. De vil ofte lukke øynene eller snu seg bort om det blir for mye stimuli. Så man bør ikke bekymre seg for dette, med mindre man har en baby som helt tydelig strever med mye stimuli, og dermed blir urolig og utilpass, eller gråter.”

Lillemini: Tenker du at man kan bære en baby for mye?

Audrey:“Nei, det har jeg vanskelig for å tro.”

Lillemini: Hva er det aller viktigste budskapet ditt til foreldre som har fått baby?

Audrey utdyper: “Det er viktig å vite at det blir folk av de fleste babyer! Men du kan gjøre de første ukene og månedene morsommere og mer givende hvis du vet hva babyen er i stand til!»

Audreys gulltips til foreldre:

  1. Ikke undervurder din nyfødte baby! En nyfødt baby er ikke bare en “klump” som trenger mat og klær og ny bleie. Babyen din prøver å kommunisere og knytte bånd til deg fra han blir født! Du kan hjelpe han å bli trygg og utvikle seg til sitt fulle potensiale!
  2. Kommunikasjonen mellom deg og babyen din er en toveiskommunikasjon – babyen er i stand til å delta aktivt i dialogen og danne meningsfulle relasjoner med menneskene rundt seg. Se på din baby, studer han, se om du får øye på hva han liker!
  3. Ta babyen din på alvor fra dag 1! Hvis du går inn i den relasjonen uten å undervurdere babyen, da blir den første perioden mye morsommere og går fra “jobb” til noe mye mer givende..! Se på babyen din som en smarting! Som du faktisk har laget!

Audrey fortsetter: «Jeg elsker utsagnet:

“Du ser det ikke før du tror det”.

Når det gjelder spedbarn så ser vi ikke babyens egenskaper før vi faktisk tror det. Så vi må starte med å bli bevisste på at babyen har fantastiske egenskaper! Før vi kan virkelig skjønne det og se det…!”

Foto: Shutterstock.com

Noen tips om du ønsker å høre/se mer av Audrey og hennes forskning:

  • Audreys bok “Småbarnshjernen” kommer forhåpentligvis ut i løpet av 2019! Lillemini vil selvsagt tipse om dette når den kommer!
  • Hun har også deltatt i Netflix-dokumentaren «Babies» som er solgt til 200 land over hele verden.
  • Se hennes foredrag på Ted x: “Boost your baby`s brain”
  • Se mer om Audreys spedbarnsforskning i Schrõdingers katts serie:“Teknologien som forandrer oss” (NRK):  Gir bevegelse smartere barn?

FLERE BABYTIPS:

Pathways.org er en nettside med masse video-ressurser for foreldre laget av Amerikanske fagfolk (støttes av American Academy of Pediatrics). Her finner du korte videosnutter med info om tips om babyens utvikling!

Newborn Behavioural Observation er en metode fagfolk bruker for å vise nyfødte babyers fantastiske evner og ressurser. Her er en youtube-video som viser litt av hva babyer kan:

Youtube-video hvor barnelege T. Berry Brazelton viser noen av nyfødte babyers egenskaper

NB: Stadig flere helsesykepleiere og jordmødre får nå opplæring i denne observasjonsmetoden (forkortes ofte til «NBO»). Kanskje du møter noen på din helsestasjon som kan observere den nyfødte babyen din sammen med deg? Våg å spørre!


Noen vanlige ting foreldre lurer på de første dagene med babyen

Hvordan de første dagene med en nyfødt baby arter seg vil selvsagt være veldig ulikt fra familie til familie.
Det er avhengig av hvordan fødselen gikk.
Det er avhengig av om baby og mamma er friske.
Det er avhengig av babyens temperament og personlighet.
Det er avhengig av hvordan ammingen forløper.
Og mye mer…

De første dagene kan det dukke opp mange spørsmål om babyen… Denne artikkelen tar for seg noen vanlige temaer foreldre ofte har spørsmål om de første dagene etter fødsel. Noe vil kanskje være relevant på sykehuset, og noe vil kanskje bli mer relevant etter at man har reist hjem.

Spising og vekt

Selvsagt – mye av spørsmålene vil ofte dreie seg om å få i babyen mat… Dette finner du mer informasjon om under temaene «Amming» og «Flaskemating».

Det er også nyttig å vite om denne sjekklisten utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for amming. Her finner du konkrete tegn som indikerer om babyen får i seg nok mat, blant annet sier det noe om:

  • Hvor mange måltider barnet minimum bør ha per døgn
  • Hvor våte bleier barnet bør ha i løpet av den første uka (dette utvikler seg underveis i starten)
  • Hvordan bæsjen bør se ut og utvikle seg de ulike dagene
  • Hva som er tegn på at amming går bra
  • Hva som er grunn for å kontakte helsestasjonen

Det er verdt å vite at Helsedirektoratets retningslinjer for barselomsorg gir klare retningslinjer for hvordan babyens vekt skal følges opp etter fødsel. Dette skal ivaretas av sykehuset og helsestasjonen. Alle babyer skal veies:

  • Ved fødsel
  • Ved 2.-4. levedøgn
  • Ved 7-10 dager

Det er vanlig at babyer går ned +/- 10 prosent av fødselsvekten rett etter fødsel. Dette tåler friske barn helt fint. Vektens skal følges svært nøye av helsepersonell til man er sikker på at barnet har begynt å gå opp i vekt. Hvor lang tid det tar før babyen når igjen fødselsvekten vil variere noe. Men mange terminfødte, friske barn vil nå igjen fødselsvekten i løpet av 4-7 dager. Noen bruker imidlertid noe lengre tid av ulike årsaker. Disse babyene skal selvsagt følges ekstra nøye.

Fra Helsedirektoratets faglige retningslinje for barselomsorgen

Etterhvert som ukene går vil babyen legge på seg mer eller mindre jevnt. Her kan du finne en tabell og lese mer om vanlig vektoppgang i ulike aldre.

  • Alle gravide og fødende i Norge skal få god informasjon om amming og sugetak. Men det er ikke alltid at «hodet er påkoblet» akkurat når man sitter der med fagpersonene… En video derimot – den kan man se flere ganger! Denne youtube-videoen om å få til et godt sugetak av Tonje Gurrik er gull verdt å se flere ganger. (Se den gjerne sammen som par! Partner har en viktig rolle når ammingen er i stargropen!) Videoen gir en viktig innføring i noen grunnprinsipper som er verdt å vite om før man begynner å amme. Merk deg begrepet «Hamburgergrepet»!

For noen vil ammingen gå seg nokså raskt til, for andre tar det litt tid før både baby og mammaen får dreisen på ammingen, noen ender opp med delamming (både bryst og flaske) en kortere eller lengre peridoe, og for noen blir flaskemating det beste alternativet.

Foto: Shutterstock.com

Noen ammetips og lenker til artikler og videoer for de første dagene etter hjemreise:

Mange vil oppleve brystspreng rundt dag 2-4 etter fødsel. Da er gjerne brystene ømme og harde som murstein og det kan være skikkelig vanskelig for babyen å få til å suge! Da er det veldig viktig å vite om at det finnes «førstehjelp» for brystspreng! Noen stikkord her er:

  • «Cottermans grep». Her finner du Ammehjelpens gode artikkel om Cottermans grep, den inneholder også en veldig fin video av Tonje Gurrik som viser hvordan man myker opp brystet med Cottermans grep.
  • Håndmelking (Merk: Ikke pumping! Det kan gjøre vondt verre akkurat i denne fasen). Å håndmelke ut litt melk så det blir litt lettere for babyen å få tak kan hjelpe noen etter å ha benyttet Cottermans grep. Håndmelking er det veldig lurt å få litt opplæring i på sykehuset. Hvis ikke du rakk det: Her finner du ammehjelpens artikkel om håndmelking. Den inneholder også en video som viser hvordan man håndmelker.
  • Her finner du Ammehjelpens artikkel om brystspreng (hva det skyldes og hva du kan gjøre).
Foto: Shutterstock.com

Om det går litt tregt med ammingen i starten- og babyen trenger mat fra noe annet enn brystet noen døgn:

I noen tilfeller tar det litt lenger tid før mammaen får melk (for eksempel ved keisersnitt eller om man har mistet mye blod ved fødsel). Det kan også være forhold ved babyen som gjør at babyen er sugesvak. Da kan det være nødvendig at babyen får melk fra noe annet enn brystet noen døgn (i tilegg til å få suge flere ganger daglig på brystet). Her vil det være nyttig å benytte koppmating, i stedet for å introdusere flaske. Dette handler om å redusere faren for sugeforvirring – en baby som kjapt blir introdusert for flaske vil kunne ha vanskelig for å suge fra brystet etterpå, dette fordi dette krever to helt ulike sugekenikker. Da vil det være gunstig å heller tilby babyen melk (utpumpet morsmelk eller morsmelkserstatning) fra en kopp! Dette høres kanskje rart ut, men babyer er helt og fullt i stand av å drikke fra en liten kopp, bare man benytter riktig teknikk. Du kan lese mer om dette hos Ammehjelpen i denne artikkelen, og her(youtube) og her(youtube) kan du se videoer av koppmating. Kopper til mating av babyer fås på barselavdelinger og fås kjøpt på apotek.

Foto: www.medela.com

Noen tips når dere trenger ammehjelp:

Foto: Shutterstock.com
  • Det er en stor fordel at både mamma og pappa deltar under ammeveiledning av helsepersonell! To hjerner husker bedre enn en! Pappaer får ofte med seg andre tips og annen info enn mammaen gjør – og motsatt.
  • Spør om pappa kan filme deler av ammeveiledning om dere tror det kan være nyttig!
  • Ikke vær redd for å spørre. Spør ofte nok…! Ingen spørsmål er dumme! Og ofte må man kanskje spørre om det samme flere ganger… Fordi hodet er litt i ørska disse dagene… (ofte både hos mamma og pappa..!)
  • Ikke gi dere med å stille spørsmål og etterspørre veiledning før dere føler dere har lært nok! Både mens dere er på sykehuset og etter hjemreise.
  • Ofte vil helsepersonell gi litt ulike svar og ulik veiledning. Prøv å legg merke til om det er en eller to dere føler dere har mer tiltro til. Velg noen få dere hører på – og gå for de tiltakene som dere tenker høres mest fornuftig ut!
  • Om man virkelig opplever ammingen vanskelig, og man ikke kommer i mål med de «vanlige» rådene man får fra helsepersonell kan det være nyttig å be jordmor eller helsesøster om å foreta en grundig ammeobservasjon. Dette kan være svært nyttig for å forsøke å finne årsakene til at man strever. Helsepersonell bør da benytte dette ammeobservasjonsskjemaet,(utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for amming). Her må det settes av god tid – minst en time.
  • Mange kan trenge ammehjelp gjentatte ganger. Dette er veldig naturlig – for ammesituasjonen endrer seg veldig raskt den første tiden. Nye problemer kan liksom oppstå fra dag til dag… Trenger du ammehjelp kan du kontakte:
    • Sykehuset der du fødte. Flere sykehus har en amme poliklinikk hvor man kan få hjelp på dagtid. Du får kontaktinfo til barselavdelingen og evt amme poliklinikk når du reiser fra sykehuset!
    • Helsestasjonen. Etter at du har kommet hjem kan du kontakte din lokale helsestasjon. Er du i tvil om hvilken helsestasjon du tilhører? Google: «helsestasjon» og navnet på din kommune. Ring til en helsestasjon, og du vil bli satt over til riktig helsestasjon!
    • Ammehjelpen. Ammehjelpen er en stor frivillig humatinær organisasjon som gir gratis veiledning og støtte til ammende mødre. Ammehjelpere er ikke helsepersonell (noen har helsefaglig utdanning). Men har ammeerfaring og gjennomgår et pensum og en prøve for å bli ammehjelpere. De fleste ammehjelpere er tilgjengelige utenom helsestasjoners åpningstider, og er et supplement til det offentlige tilbudet på helsestasjoner og ammepoliklinikker. På ammehjelpen.no kan du lese mer om hvordan du kan kontakte Ammehjelpen.

Om dere gir flaske til babyen:

Foto: Shutterstock.com

Benytt «langsom flaskemating» så måltidet blir så likt som mulig et måltid fra brystet. Hovedprinsippene i langsom flaskemating er:

  • Bruk få huller i smokken
  • Ta pauser i måltidet (I starten bør måltidet ta ca 20 minutter minst, det bør ikke gå for fort.)
  • Legg smokken på leppene til barnet slik at det kan suge inn smokken selv
  • Det hjelper masse å la flasken ha en vinkel på mindre enn 45 grader, det betyr at flasken skal være på skrå, nesten vannrett under måltidet og ikke minst har barnet det best i foreldres armkrok/fang i en slik avstand at man kan småprate litt underveis i måltidet. Barnet kan gjerne sitte litt oppreist, vi tror dette kan hjelpe til å forebygge ørebetennelse og kariesutvikling (hull i tennene)
  • Et annet tips er å skifte side halvveis i måltidet slik at barnet får strekt nakken sin på begge sider for å forebygge favorittside

Mer om flaskemating finner du i denne artikkelen. Og i denne artikkelen finner du info fra offentlige helsemyndigheter om flaskemating – blant annet dette som handler om sterilisering og rengjøring.

Husk: Mange babyer har en tendens til å svelge en del luft under måltider – særlig ved flaskemating. Men også ved urolige amminger vil babyen supe inn luft i magesekken. Dette kan gi ubehag… Denne (Baby Centre) og denne (Youtube) gir deg gode tips til rapetenikker og informasjon om luft og raping hos babyer. Finn din favoritt!

Husk – Om du strever med ammingen: DET ER IKKE DIN FEIL! Ofte er det sammensatte grunner til at ammingen ikke går «knirkefritt»! Det handler ikke sjelden både om forhold ved mammaens kropp og fasong på brystene, mammaens totale helsesituasjon, babyens sugeevne, babyens helsetilstand, babyens personlighet, temperament og evne til å tilpasse seg den totalt nye situasjonen, og ikke minst: Hvor god hjelp og støtte mammaen får fra helsepersonell underveis. Ammeveiledning er ofte ikke gjort i en fei! Det krever tid, og timingen må være riktig i forhold til babyens våkenhetstilstand… (her kan du lese mer om babyens ulike våkenhetstilstander).

Når kan vi gi smokk?..

Sugeforvirring og smokk finnes det mange meninger om… Man vil kunne få veldig mange ulike svar om akkurat NÅR det er fornuftig å innføre smokk til en nyfødt baby…! Men de fleste er enige om at det er klokt å vente til ammingen er veletablert. Noen tegn på at ammingen er veletablert er:

  • Du begynner å kjenne deg trygg på at babyen stort sett får riktig sugetak når du legger babyen til brystet.
  • Babyen har begynt å gå opp i vekt

Du finner mer informasjon om smokk i denne artikkelen. Men husk: I tiden før du introduserer smokk kan du trygt gi babyen din rene finger å suge på! Da legger du en finger med neglsiden ned, og fører den inn i babyens munn. En bonus: Dette kan også pappa gjøre! Du kan også hjelpe babyen å føre hånden sin opp til munnen og la babyen suge på knokene på hånden sin.

Foto: Shutterstock.com

Navlestumpen

Denne ekle, rare greia på babyens mage… Hva gjør vi med den?.. Svaret er egentlig minst mulig. Mange foreldre synes den er nokså ekkel, man er gjerne litt redd for å ta og bevege for mye på den, man lurer kanskje på når den skal falle av. Noen opplever etter noen dager at den kan lukte litt ekkelt etterhvert og mange blir litt stressa hvis det begynner å blø eller sive litt væske fra den.

Navlestumpen er lys og geleaktig de første dagene, etterhvert skrumper den inn og blir mørkere og tørere. Noen navlestumper faller av etter 3-4 dager. Det er helt greit. Det er uansett ingen åpning inn til babyens mage gjennom navlen, det trenger man ikke bekymre seg for. Faller den tidlig av, ja så var den klar for å falle tidlig av. Noen navlestumper sitter imidlertid på i opptil 2 uker. Jo lenger den sitter på, jo mer lukt vil det ofte komme fra den. Denne lukten kan være litt ekkel (og skyldes ofte bakterievekst, da det kan bli varmt og klamt under stumpen), derfor litt om hvordan du kan vaske rundt navlestumpen her:

Foto: Shutterstock.com
  • Generell regel: Hold den tørr. Vask med væske kun hvis det er mye blod eller blank væske rundt navlestumpen. All væske gir grobunn for bakterier og vil generere lukt. Man kan benytte vanlig springvann (så lenge man har vanlig kommunalt springvann og ikke har egen brønn;-)). Bruk en vanlig ren kompress, altså en engangsklut (f.eks 10 x 10 cm, ulike typer fås kjøpt på matbutikker og apotek, står i “babyhylla”).
  • Vask godt med passe varmt vann, bøy gjerne bort selve navlestumpen slik at du kommer til under – det er ikke farlig å bøye litt på den! Det gjør heller ikke noe at det begynner å blø litt, det er helt normalt (det kan også skje ved bleieskift).
  • Etter lett vask: Tørk huden rundt navlestumpen ved å klappe forsiktig med en tørr kompress. La den gjerne lufttørke litt etterpå.
  • Dersom navlestumpen har lett for å blø av gnissing fra bleien: Legg en kompress mellom bleien og navlestumpen som en beskyttelse. Kompressen vil også trekke til seg væske.
  • Noen ganger er det litt rødt i huden der hvor navlestumpen har ligget og irritert/gnisset mot huden; Smør da gjerne på litt sinksalve, det virker reparerende på sår hud. Sink er forresten også topp i rumpa om den er litt rød (det finnes ulike produsenter av sinksalve, finn din favoritt). Les flere tips om ulike salver/kremer til babystell her.

Det er sjelden at det oppstår infeksjoner i navlen hos nyfødte. Men ved infeksjonstegn skal man ta kontakt med lege straks. Da vil man kunne se et økende rødt området rundt navlen og gult sekret fra navlen.

Etter at navlestumpen har falt av vil noen navler væske litt i noen dager. Dette er normalt. Det kan komme både blank væske og litt blod. Vask da som beskrevet ovenfor. Hvis det imidlertid væsker svært mye, eller navlen ikke tørker inn etter 10-14 dager kan det være nødvendig å behandle navlen for at den skal tørke inn. Dette kalles navlegranulom (det kan du lese mer om her). Ta kontakt med helsestasjonen om du har spørsmål om babyens navle, så vil dere kunne komme innom så noen får se på den!

Noen vanlige spørsmål om babyens hud i starten

Foto: Shutterstock.com

TØRR HUD:

Mange babyer har svært tørr hud de første dagene og ukene etter fødsel – det ser nesten ut som de gjennomgår et “hamskifte”. Denne flassete huden er typisk særlig synlig rundt håndledd og på føttene, det kan også være på mage og overkropp. Dette er ikke et tegn på tidlig eksem eller hudproblemer! Dette skal heller ikke behandles med kremer – dette vil normalisere seg av seg selv. Det man imidlertid kan gjøre er å ha noen dråper babyolje eller olivenolje i badevannet til babyen. Ikke benytt noe såpe når du vasker babyen – det trengs ikke, babyer er ikke skitne. Også i rumpa kan du kun benytte vann – evt benytte olje og vann og du trenger å fjerne «fastlimte» rester av bæsj. (Se her hvordan du lager hjemmelagde våtservietter helt uten såpe og kjemikalier).

RØD HUD I BLEIEOMRÅDET:

Rød hud i bleieområdet er vanlig hos nyfødte. Det er mye bek som skal ut i løpet av kort tid, og etterhvert kommer den sennepsgule avføringen hyppig (ofte etter hver amming i starten) og tærer på huden i rumpa. Det er lurt å unngå såpe og kjemikalier. Vask med kompresser som du bløtgjør med passe varmt vann. Om det er mye seig bek eller avføring som har tørket litt inn: Ikke gni for hardt på huden, benytt heller litt babyolje på kluten sammen med vann – da løsner det meste lettere.

Pass på å tørke godt i alle folder og sprekkker; klapp tørt istedet for å gni tørt. Smør et tynt lag med sinksalve der hvor det er litt rødt. Dersom det i perioder blir svært rødt og sårt i babyens rumpe er det en mulighet å bruke salven Inotyol (denne skal kun benyttes kortere perioder av gangen, men er svært effektiv mot veldig sår stump!).

BABYENS BRYSTKJERTLER ER HOVNE – ER DET NORMALT?
Brystkjertlene kan ofte være litt forstørret og hovne helt i starten – både hos jenter og gutter. Dette er helt vanlig og skyldes hormonpåvirkning fra mamma. Dersom en eller to brystkjertler blir svært røde og virker øm – ta kontakt med helsepersonell (barsel eller helsestasjon).

BLODIGE/ROSA SPOR I BLEIEN – ER DET NORMALT?

Litt rød/rosa spor i bleien de første 1-2 dagene etter fødsel er ikke uvanlig. Dette skyldes i de aller fleste tilfellene urinsyre som kommer i babyens tiss. Hvis det fortsetter etter dag 2 bør helsepersonell kontaktes, da det kan være tegn på at babyen får i seg for lite melk.

Foto: Shutterstock.com

GULT PUSS I ØYNENE:

Det er ikke uvanlig at nyfødte har litt gult puss i øyet, da mange små fødes med en eller to trange tårekanaler. Puss bør vaskes vekk nokså hyppig, slik at det ikke gir grobunn for fler bakterier. Det man skal være oppmerksom på er om det er kun puss eller om også barnets øye er rødt (på den hvite delen av øyet) . Dersom det hvite området på øyet er rødt/misfarget skal du kontakte lege for å få en vurdering på om dette skal behandles. Det er også fornuftig å få en legevurdering dersom mengden puss i øyet er stor.

Når du vasker vekk puss fra øyet kan du benytte saltvann. Ofte er det nyttig å fukte en kompres med saltvann og tørke øyet. Da tørker du fra den ytterste delen av øyet og inn mot neseroten.

Verdt å vite: Noen nyfødte har sprengte blodkar i øynene etter fødsel. Dette er ikke tegn på øyebetennelse, men det kan se litt ekkelt ut og kan skape bekymring hos foreldre. Det sees ofte som en rød ring rundt iris (den fargede delen av babyens øyne) De sprengte blodkarene vil normalisere seg noen uker etter fødsel. Spør helsepersonell dersom du er usikker på noe vedrørende din babys øyne!

Gulsott – hva er det egentlig?

Foto: Shutterstock.com

Ca. 60 % av terminfødte babyer utvikler hyperbilirubinemi, også kalt gulsott i dagene etter fødsel. Gulsott opptrer vanligvis 2-4 dager etter fødselen og forsvinner i løpet av de første 1-2 ukene. Det trenger vanligvis ikke behandling, men noen ganger kan behandling være nødvendig.

Hva er så gulsott? Gulsott opptrer på grunn av opphopning av bilirubin i huden og på slimhinnene. Den skyldes at kroppen produserer økte mengder bilirubin, samtidig som den har nedsatt kapasitet til å skille ut bilirubin. Nyfødte babyer har svært høy blodprosent (mange røde blodceller), og disse blodcellene har kortere levetid enn de vi har senere i livet. I forbindelse med nedbrytningen av de røde blodcellene dannes «avfallsproduktet» bilirubin.

Dere foreldre vil kunne se gulsott som en gul/brun farge i babyens hud og på det hvite området på babyens øyne (barnet kan se ut som det har vært på påskefjellet;-)). Mange babyer vil få målt bilirubinverdiene på sykehuset før man reiser hjem. Dersom disse verdiene er høye vil man få beskjed om å komme tilbake for nye målinger. Med andre ord: Helsepersonell vil ta hånd om barnet ditt dersom det er nødvendig! Det er likevel noe du bør være oppmerksom på om barnet ditt er gult etter at dere kommer hjem:

  • Er babyen svært trøtt og vanskelig å vekke til måltider gjentatte ganger?
  • Sovner babyen med en gang han blir lagt til brystet? (tar kun noen få effektive sugetak, blir deretter liggende med brystet i munnen og sover)
  • Er det lite våte bleier i løpet av døgnet? (Fra barnet er ca. fem dager gammelt bør det ha 5-6 våte bleier hver dag)
  • Om babyen var litt gul ved utreise: Har gulfargen økt?

Helsepersonell har klare retningslinjer for hvordan man skal følge nyfødte med hensyn til gulsott. Blant annet skal man være spesielt obs på babyer som skrives ut før det har gått 72 timer etter fødsel.

VIKTIG: Er du bekymret for babyen din med tanke på gulsott skal du ta kontakt med avdelingen du ble skrevet ut fra på sykehuset. Alle skal få beskjed om å komme rett til sykehuset for vurdering av gulsott. Det skal ikke utsettes til neste dag og man skal ikke gis råd/forslag som forsinker. Ingen skal henvises til helsestasjonen eller fastlegen. 

Her er en brosjyre om gulsott til foreldre som er utarbeidet av Interessegruppen for nyfødtmedisin i Norsk Barnelegeforening

Har du andre spørsmål eller bekymringer om barnet ditt de første dagene etter hjemreise; ikke nøl med å kontakte avdelingen du ble skrevet ut fra eller din lokale helsestasjon! Det er så belastende å gå og bekymre seg for babyen sin!

Foto: Shutterstock.com

Referanser:

Ammesjekkliste fra Nasjonalt kompetansesenter for amming

Ammeobservasjonsskjema fra Nasjonalt kompetansesenter for amming

Helsedirektoratets retningslinjer for barselomsorg

NHI – om gulsott

NHI – om væskende navler hos nyfødte

Ammehjelpen om smokk

Ammehjelpen om koppmating

Legevaktshåndboken om konjunktivitt

NHI om sykdommer i tårekjertler/tårekanaler

Helsebiblioteket om puss i øyet hos småbarn

Barnelegen, Ola Didrik Saugstad, 2017

Klinisk pediatri, Trond Markestad, 2009