Kategoriarkiv: Nyttig å vite om babyer

Hvor godt beskytter UV-telt barnet mot solen?

Lillemini har fått inn spørsmål om bruk av UV-telt for spedbarn. Foreldre lurer på i hvilken grad et UV-telt beskytter barnet mot solen. Lillemini sendte spørsmålet til DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, tidligere Statens strålevern). DSA utfører oppgaver på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Denne korte artikkelen inneholder svaret fra DSA på spørsmål om UV-telt til barn. Lillemini har fått samtykke til å dele informasjonen og fagpersonens fulle navn og tittel.

Lillemini spør:

Jeg har mottatt spørsmål om bruk av UV-telt for spedbarn. Er det mulig å si noe om kvaliteten på UV-beskyttelse ved bruk av slike telt? Er det en falsk trygghet?  Eller er det ok å benytte så lenge man enten benytter tettvevde, fargede klær og/eller solkrem? Er vanskelig å finne noe pålitelige kilder på nett som gir informasjon om dette.

I så fall ønsker jeg å formidle informasjon til foreldre om dette, da bruk av UV-telt er relativt utbredt. På forhånd takk for svar!

Svar fra Lill Tove Solvang Nilsen hos DSA:

Hei, Vi har dessverre ingen oversikt over UV-telt på markedet, og da heller ikke kvaliteten. Vi kan likevel si noe på mer generell basis.

Først vil jeg si at å bruke et strandtelt er veldig mye bedre enn å ikke skjerme barnet med noe. Et telt som markedsføres som «UV-telt» bør være testet mht. hvor godt det stopper UV-strålingen og dermed også merket med det.

Generelt vil det være slik at stoff som er mer tettvevd stopper mer UV enn løst vevd stoff. Det gjelder uansett om det er teltduk, parasoll eller klær.  

En kollega testet et par enkle strandtelt og et par fjelltelt for noen år siden. Alle teltdukene slapp gjennom noe UV-stråling, men det dårligste strandteltet stoppet fortsatt over 50 % av strålingen.

Så er det også slik at vi får omtrent halvparten av UV-strålingen direkte fra sola, og da halvparten kommer fra det som er spredt av alt rundt oss – og slik at de kommer inn fra «alle kanter». Dette kalles diffust spredt stråling. Det betyr at om vi skjermer fullstendig for det som kommer direkte fra sola, f.eks. med en parasoll, vil vi fortsatt få halvparten på oss – inn fra sidene.

Hvis vi tenker oss et UV-telt som virkelig blokkerer all UV, vil dette teltet danne en skyggefull bakvegg mot diffusbidraget på himmelen og underlagt. Da blir det avgjørende at teltåpningen vender bort fra sola.

Med teltåpningen vendt bort fra sola kan vi røft regne med 0.5*0.5 /1 = 25 % av all strålingen. Dette vil tilsvare en beskyttelsesfaktor (SPF) på omtrent 4.  

Med teltåpningen vendt mot sola: 0.5 +0.5*0.5= 75 % av all strålingen. Dette vil tilsvare en SPF på omtrent 1.5.

Konklusjonen er at beskyttelsen avhenger av hvor tett og solid stoff det er i teltet og at skjermingsgraden har sammenheng med hvor stor del av himmelen som er synlig fra personens stå/liggested.

Et slikt telt er en fin måte å beskytte barnet på, men det er viktig å være klar over at det ikke beskytter helt.

Lette klær bør brukes i tillegg, og det er viktig å tenke over tiden man er ute – og ikke overdrive den.

Noe av dette er tatt opp i en rapport vi skrev for noen år siden, StrålevernRapport 2013:2, se særlig kapittel 3.6:

Utdrag fra rapporten (kapittel 3.6):

«Effekten av skygge


UV-strålene som når bakken, er dempet som
følge av absorbsjon og spredning i
luftmolekyler, vanndamp og luftpartikler, og
eventuelt skygge fra trær og bygninger. Hvis vi
skygger for solskiven midt på dagen en
sommerdag i Sør-Norge, slik at slik at strålene
som kommer direkte fra sola blokkeres, vil
fortsatt omtrent 50 % av totalstrålingen nå
bakken via spredning mellom luftmolekylene.
Det betyr at i skyggen under en parasoll eller
under et tre vil de diffust spredte UV-strålene
være til stede. Intensiteten vil avhenge av hvor
stor del av himmelen parasollen eller
trekronene dekker. (…)Trekronene skjermer noe av det
diffust spredte strålingsbidraget fra
himmelhvelvingen. Rett under treet var det
skygge hele tiden og UVI var bare 20 % av
verdiene med åpen himmel. Det betyr at i
skyggen av trærne ville en kunne slappe av,
eller være i aktivitet i fem timer før en fikk en
like stor UV-eksponering som en som solbader
på åpen mark. Skjerming fra trær og parasoller
er derfor en effektiv måte for å redusere UVeksponeringen når sola er på sitt sterkeste.
«

Håper dette ga noen svar. Ta gjerne kontakt igjen om du ønsker mer utfyllende informasjon eller det er noe annet du lurer på om sol og UV.

Med vennlig hilsen

Lill Tove Nilsen

Lill Tove Nilsen, PhD

Senior Optical Radiation Adviser

Section for Source Security, Radiation Applications and UV

Department of Radiation Protection and Measurement Services

http://www.dsa.no/

Utrøstelig babygråt, «kolikk» og kaos…

«Vi har fått høre at babyen vår på 4 uker har kolikk. Vi blir helt gale av alle sprikende råd vi får… Og vi blir gale av all gråten… Er det virkelig slik at vi bare må vente til det går over?… 3-4 måneder virker som en evighet!»

Denne artikkelen har som mål å gi et innblikk i den komplekse og kaotiske situasjonen som ofte oppstår når en baby har mye utrøstelig gråt. Den gir ikke noen enkle «fasitsvar», men målet er at den skal gi litt økt kunnskap, og bidra med noen konkrete tips som forhåpentligvis kan være til nytte for noen som opplever dette.

Ordet «kolikk»: Hva forteller det oss egentlig?…

Det er ikke rart at ordet «kolikk» er noe mange foreldre frykter. Noen gravide er ikke redde for selve fødselen, men de er livredde for å få et «kolikkbarn». De har hørt historier, eller de har erfart det selv. Det er forståelig at dette å over tid stå i mye intens babygråt, ikke klare å roe ned sin egen baby, kombinert med kanskje manglende nattesøvn fremstår nærmest som et mareritt…

Først av alt: Babyens gråt er kommunikasjon. Gråt er babyens måte å fortelle til foreldrene sine at noe ikke kjennes greit, at han har et eller annet behov. Gråt er kjempeviktig for babyen, og en svært effektiv måte å få foreldre til å handle raskt! Du kan lese mer om babygråt i denne artikkelen.

Men noen ganger blir gråten veldig intens, langvarig og vanskelig å tyde. Ikke minst: Babyen blir vanskelig å trøste…

Babyer flest gråter mest de første ukene og månedene etter at de blir født. Ulike fagfolk oppgir litt ulike aldre på når babygråt vanligvis er på sitt mest intense, men mange oppgir at spedbarn når en topp i gråtemengde rundt 6-8 ukers alder. Så blir det gradvis mindre gråt frem mot 3-4 måneder. Fagfolk oppgir også at det er innenfor normalen at en baby gråter opp til 2 timer i døgnet de første ukene.

Ordet kolikk kommer fra det greske ordet «kolikos» – som innebærer at dette dreier seg om colon, altså tykktarmen. Dette er ikke lenger noe man anser som en fullgod forklaring på all babygråt (mer om dette lenger ned i artikkelen). Det er fortsatt vanlig at helsepersonell legger en definisjon fra 1954 til grunn for å si at en baby har «kolikk». Barnelege Morris Wessel definerte kolikk slik (og denne «kolikk-regelen» benyttes ofte den dag i dag):

”Et friskt barn som gråter tre eller flere timer hver dag, minst tre ganger i uken i en periode på minst tre uker.”

Problemet med denne definisjonen er bare at den ikke forteller oss noe som helst om HVORFOR babyen gråter. Den beskriver bare en adferd: Utrøstelig gråt, uten at helsepersonell sånn i første omgang finner noen åpenbar årsak til gråten.

Intens, utrøstelig gråt er i grunnen ikke noe en baby «har» – det er noe en baby gjør… Det er en adferd… Og denne adferden har babyen i mange ulike situasjoner.

Det er litt som at vi skulle komme til legen og si: «Jeg har vondt i magen». Så gir legen oss diagnosen «magesmerter». Det ville vi neppe slått oss til ro med… Magesmerter er jo bare et symtom. Et symptom som kan oppstå ved mange ulike tilstander…

Vi kan på mange måter si at det vil gi mer mening å kalle intens, utrøstelig babygråt en adferd, og ikke en diagnose. For årsakene er ganske mange, ikke minst kan det være sammensatte og nokså komplekse årsaker til at en baby gråter utrøstelig. Og fordi årsakene er mange, vil det være litt ulike tiltak som kan være nyttige å prøve ut…

En annen grunn til at foreldre frykter denne «kolikk-diagnosen» er at man gjerne får høre at: «Det finnes ikke noe medisin eller behandling som fungerer, men det går over av seg selv etter 3-4 måneder». Alle som har opplevd timesvis med babygråt vil vite at dette føles uutholdelig.

Langvarig babygråt utløser en enorm stressreaskjon hos foreldrene: Adrenalin pumpes ut i kroppen, blodtrykket stiger, kroppstemperaturen øker, områder i hjernen som styrer angst og frykt-reaksjoner aktiveres, og foreldre får ofte en intens følelse av å ikke mestre den viktigste oppgaven de har: Å sørge for at babyen har det bra. Dette er en situasjon som det er enormt stressende og krevende å stå i over tid. Ikke bare for babyen, men for hele familien.

Det å oppleve at babyen har peridoer med utrøstelig gråt er vanligere enn mange skulle tro. Det finnes ulike tall på hvor mange babyer som har såkalt «kolikk», men en del litteratur anslår at tallet ligger på rundt 20% av alle babyer.

Hva er årsaken til at noen babyer har gjentatte økter med utrøstelig gråt?

Her er det at det begynner å bli vanskelig! For årsakene til utrøstelig babygråt, de er så mange. Og de viser seg ofte å være nokså sammensatte; altså at det ikke kun skyldes en enkelt årsak…

Vit også at det er noe som kalles «kveldsuro» hos de yngste babyene: Men dette er noe annet enn langvarig, utrøstelig gråt. Ved såkalt «kveldsuro» vil det som regel hjelpe å gi babyen mye nærhet og la babyen få suge/spise ofte. Mer om dette kan du lese i denne artikkelen hos Ammehjelpen

Det finnes et enormt antall artikler og studier om «kolikk». Ulike forskere og fagfolk (se lenker/referanser nederst i artikkelen) har mange mulige forklaringer og teorier (bortsett fra helt tydelig akutt sykdom) på utrøstelig babygråt:

  • Forhold som gjelder babyens spisesituasjon: Dette kan bl.a. være overproduksjon av morsmelk/laktose-overbelastning, dårlig sugetak, svært kraftig utdrivingsrefleks, stramt tungebånd, svelging av luft fra flaske eller bryst. Dette kan ofte føre til blant annet luftplager og «urolig mage» (mer om dette lenger ned i artikkelen)
  • Kumelkproteinallergi (mer om dette lenger ned i artikkelen)
  • Gastro-øsofagal refluks (mer om dette lenger ned i artikkelen)
  • Unormale bevegelser av tarmen (også kalt motilitetsforstyrrelser. Dette har gjerne sammenheng med refluks. Du finner info om dette i artiklene med barnelege Bente Krane Kvenshagen og barnelege Frøydis Olafsen)
  • Ubalanse i tarmfloraen (mer om dette lenger ned i artikkelen)
  • Inflammasjon i tarmen (dette kan ha sammenheng med kumelkallergi, les mer om dette lenger ned i artikkelen)
  • Babyens temperament (f.eks høy sensitivitet hos babyen, mer om dette lenger nede i artikkelen)
  • Babyens manglende evne til selvregulering (mer om dette lenger ned i artikkelen)
  • Overstimulering av babyen (babyen kommer ut av sitt «toleransevidu», mer om dette lenger nede i artikkelen)
  • Manglende søvn hos babyen (overtrøtthet som vedvarer kan gjøre det vanskelig for en baby å finne ro)
  • Nevrologisk/psykologisk umodenhet eller sårbarhet hos babyen (dette handler blant annet om temperament, evne til selvregulering og babyens «toleransevindu», se lenger ned i artikkelen)
  • Stivheter/spenninger i muskel/skjelett (mer om dette lenger ned i artikkelen)
  • Migrene
  • Vansker i samspillet mellom babyen og foreldrene
  • Angst eller depresjon hos mor
  • Røyking hos mor

Det er altså en rekke mulige ulike årsaker til at en baby kan ha utrøstelig gråt! Og ofte kan vi tenke oss at årsakene er nokså sammensatte… at det ikke er kun EN årsak til at en baby gråter utrøstelig – men gjerne flere faktorer som påvirker hverandre… Dette er noe som gjør det så enormt vanskelig å bli klok på, både for foreldre og for helsepersonell som skal hjelpe familien.

Først av alt: Hvordan vet vi om en gråtende baby er syk eller ikke?

Alle foreldre som har en baby som ikke lar seg trøste vil etterhvert få denne magefølelsen: «Er babyen min syk? Er det smerter eller plager som gjør at han gråter?»

Denne magefølelsen er det viktig å lytte til! For har man en baby som gråter intenst og som ikke lar seg trøste av «vanlige trøstemåter» skal man reagere. Eksempler på vanlige trøstemåter for en liten baby kan være:

  • å gi bryst/flaske
  • bæring (med eller uten bæretøy – se våre artikler og videoer om bæring)
  • byssing/rugging
  • svøping (se våre artikler og videoer om svøping)
  • bruk av white noise eller «shhh-lyd»
  • smokk/annen suging
  • å hjelpe babyen å få ut luft
  • å skifte bleie eller regulere kroppstemperatur
  • ta babyen vekk fra stimuli (skjerme fra synsinntrykk og lys, og evt redusere håndtering og byssing)
  • hjelpe babyen å roe ned så han får sovet (overtrøtte babyer kan gråte svært intenst)

Noen ganger vil foreldre kontakte helsepersonell første gangen babyen deres har en episode med intens, langvarig, utrøstelig gråt. Dette er en bra greie! For i noen tilfeller kan akutt sykdom (som vi ikke så lett kan se) ligge bak. Dette skal undersøkes av lege. Ikke vær redd for å drøfte babyens helsetilstand med legevakt-telefonen: 116 117. Drøft heller babyens helse med helsepersonell en gang for mye enn en gang for lite.

UpToDate.com, en kunnskapsside for helsepersonell, gir følgende råd om når du som forelder skal kontakte helsepersonell:

Ta kontakt med helsepersonell (dag eller natt) hvis:

● Babyen har grått sammenhengende i mer enn to timer

● Du er redd for at du eller noen andre kan skade babyen, eller at babyen kan være skadet

● Gråten kan være et resultat av skade eller et fall

● Babyen har feber (temperatur på over 38°C).

● Babyen nekter å spise over en periode på flere timer, har uttalt oppkast, har lite urinproduksjon, har blodig avføring, har endret oppførsel, er sløv eller gir dårlig kontakt

Andre tegn på noen vanlige sykdommer og vurdering av allmenntilstand hos en baby kan du lese om her: Feber hos babyer, Babyer og forkjølelse, Omgangssyke hos babyer.

Men hva med sykdom og plager som ikke er så lett å påvise med en kjapp legeundersøkelse?…

Så er det de babyene som har gjentatte intense gråteøkter og er mye urolige og utilpass over en lenger periode… Gråteøktene kommer gjerne daglig, med noe variasjon i hvor intense og langvarige de er. Kanskje oppsøker foreldrene lege av nettopp den grunn at babyen er mye urolig og utilpass og har daglige økter med utrøstelig gråt. Men så er babyen tilfeldigvis nokså rolig og tilfreds, eller kanskje sover han akkurat i de 10-15 minuttene man er hos fastlege eller på helsestasjonen. Likevel; foreldrene vet at døgnet ofte preges av mye gråt, og ikke minst mye uro. Men så er det kanskje ikke noen åpenbare tegn til sykdom akkurat under undersøkelsen.

Her er det viktig å stoppe opp!

Først av alt skal man jo være glad for at babyen ikke viser tegn til akutt sykdom! Men her er det viktig at helsepersonell stopper skikkelig opp og begynner å grave mer i hva dette dreier seg om. Kanskje er det ikke satt av tid akkurat der og da, det er ok. Da kan man sette opp en ny time. Men om foreldrene har oppsøkt lege på grunn av gråt og uro, da trengs det en lengre prat, en lengre kartlegging.

MERK: Særlig skal foreldre ta kontakt med helsepersonell dersom babyen er tydelig utilfreds eller urolig mye av tiden utenom de intense gråteøktene. Dette gjelder også babyer som er svært urolige under måltider. Dette betyr ikke alltid at babyen er syk! Men dette er situasjoner som lett kan eskalere og problemene har en tendens til å bli heftigere om man ikke får hjelp til å sortere hva dette kan dreie seg om.

Barnelege Espen Kolsrud beskriver dette i artikkelen: Gråt og refluksproblematikk hos babyer. Han sier følgende:

«Har du et barn som gråter det meste av døgnet, er svært urolig, har ammevansker eller svært hyppige oppvåkninger, da er det noe som ikke er bra. Da kreves det at en kyndig person begynner å nøste opp i hva dette kan dreie seg om.«

Konkrete tips til foreldre som har en baby som er mye urolig eller utilpass også utenom økter med utrøstelig gråt:

  • Ring helsestasjon eller fastlege og forklar at du trenger en time hvor helsepersonell har tid til en lengre prat om babyens uro og gråt. Om du opplever at babyen er svært urolig under måltider: Be om at helsesykepleier gjør en ammeobservasjon (Nasjonalt kompetansesenter for amming har utarbeidet et ammeobservasjonsskjema til bruk ved ammeveiledning. Her må det settes av god tid ). Om barnet drikker fra flaske ber du om at det foretas en observasjon av flaskemating.
  • Ta gjerne bilde, film eller lydopptak i situasjoner du tenker kan være relevant å vise: For eksempel i spisesituasjoner, etter måltider, eller ta bilde av babyens bæsj (evt ta med en bæsjebleie i en pose).
  • Observer nøye hva som skjer under f.eks mating. Skriv gjerne ned f.eks: Hvor mange av døgnets måltider er urolige? Hva gjør babyen med kroppen under et måltid?
  • Om du har mulighet: Før minst 3 døgnklokker før du kommer til timen. Dette vil være en «dokumentasjon» på hvor mye babyen din (og dere foreldre) strever. I denne artikkelen finner du døgnklokken (nederst som pdf), samt en forklaring på hvordan du fører en døgnklokke). Vær spesielt obs dersom du omtrent ikke kan fargelegge noe GRØNT på døgnklokken. Dette er et tydelig tegn på at en baby er plaget av noe.

Konkrete spørsmål for helsepersonell for å kartlegge gråt hos babyer (disse kan dere foreldre fylle ut skriftlig før en time):

Spørsmål om gråt (noen av disse er hentet fra uptodate.com):

  • Over hvor lang tid (uker) har babyen din grått på en måte som bekymrer deg?
  • Hvordan reagerer du når barnet ditt gråter?
  • Hvordan har gråten påvirket familien din?
  • Hvorfor tror du barnet ditt gråter?
  • Hva gjør du når barnet ditt gråter?
  • Når på døgnet opptrer gråten og hvor lenge varer den?
  • Har barnet gråt like etter spising eller underveis i spising?
  • Har barnet plutselig, intens smertegråt (høyfrekvent gråt) under søvn?
  • Hvordan foregår måltider? (Rolig, kavete/stressende)
  • Starter gråten med en høyfrekvent, skarp og intens lyd eller begynner den med sutring/kaving?
  • Står babyens kropp ofte i en bue/bananform, eller er babyen mer sammenkrøket ved gråt?
  • Er gråten i ferd med å bli bedre, verre, eller slik den har vært?
  • Begynner gråten på samme tid hver dag?
  • Gråter barnet på flere tider av døgnet?
  • Hva ser ut til å trigge gråteepisoder?
  • Hva hjelper for å stanse gråt?
  • Hvordan høres gråten ut? (Kan du si noe om du synes den høres ut som smertegråt, trøtthetsgråt eller gråt som tyder på noe annet?)
  • Synes du barnet ditt er lett eller vanskelig å forstå?
  • Synes du at du hører du forskjell på om barnet ditt er trøtt, sulten, har vondt?
  • Synes du barnet ditt lett lar seg trøste?
  • Kan barnet noen ganger roe seg ned selv fra gråt?
  • Kan barnet noen ganger roe seg ned fra gråt mens du trøster uten å ta barnet opp i armene?

Ja! Det er mange spørsmål! Men dette er en situasjon som krever at det kartlegges nøye! Dette tar tid. Og det holder ikke med en konsultasjon. Familier som opplever mye uro og gråt hos sin lille må følges over tid. Og som Espen Kolsrud skriver:

«Her bør man oppsøke barnelege tidlig, da det er svært viktig at disse barna får riktig hjelp og at de følges opp over tid! Det er knapt mulig å komme for tidlig, det motsatte er ofte problemet.»

Merk også at noen av spørsmålene handler om hvordan gråten påvirker foreldrene. Dette er vel så viktig som å kartlegge antall timer gråt/uro i døgnet.

VERDT Å VITE:

  • Ammehjelpen kan også kontaktes om man strever med måltider! De har en rekke dyktige, engasjerte veiledere over hele landet. Her finner du en liste over ammehjelpere som kan kontaktes.
  • Noen helsestasjoner har helsesykepleiere eller jordmødre med videreutdanning i amming. Om måltider er et svært krevende og vedvarende problem hos dere kan det være verdt å spørre om å få veiledning av en person med videreutdanning i amming.
  • Både helsestasjon og fastlege kan henvise videre til barnelege ved behov. Det finnes både private og offentlige barneleger med litt ulike spesialistfelt. Du kan be om å bli henvist til en barnelege du har fått anbefalt.

Noen babyer har daglige økter med utrøstelig gråt (ofte på kvelden), men viser trivsel resten av døgnet:

En rekke medisinske oppslagsverk beskriver kolikk som en tilstand som beskriver en FRISK baby som har perioder med utrøstelig gråt. Med andre ord skal babyens helse kartlegges meget grundig før man kan slå seg til ro med at gråten ikke skyldes sykdom (dette tar ofte tid).

Det er større sjangs for at en baby ikke har en underliggende sykdom/plage dersom gråten kun oppstår på slutten av dagen, og dersom babyen er tilfreds utenom gråteøktene.

Babyer som gråter intenst og utrøstelig vil ofte ha et veldig anspent uttrykk med kroppen (fra uptodate.com):

Babyens ansikt er rødt, og huden rundt munnen er blek.
Magen er stram og hard.
Beina er trukket opp mot magen, og beina er kalde. Beina kan også være strukket ut når babyen gråter svært kraftig.
Hendene er stramt lukket.
Armene er stive og utstrakte (albuene kan også være bøyd).
Ryggen er spent og kan være bøyd bakover.

Mange ulike årsaker i babyen kan gi et veldig likt uttrykk utad! En baby kan ha en underliggende sykdom, men det kan også være andre årsaker til at en baby gråter utrøstelig!

Under vil du finne noen konkrete tips du kan forsøke om du har en baby som har økter med utrøstelig gråt. Noen av tipsene vil kunne hjelpe om du har en frisk baby som gråter mye, og noen kan også være til hjelp om du har en baby som gråter av en medisinsk årsak eller av ulike plager.

Tips om du tror babyen gråter på grunn av forhold som gjelder babyens spisesituasjon:

Dette er et stort og komplekst tema! For her kan det oppstå mange problemer. Noen problemer er kanskje ikke så store og vanskelige å løse. Men om små problemer vedvarer kan det oppstå «følgeproblemer», og ting kan lett eskalere.

Et eksempel: En mamma med en baby på 3 uker har kraftig utdrivingsrefleks i starten av ammingen, noe som fører til at babyen svelger en del luft i starten av ammingen. Babyen har ikke så lett for å rape, så dermed får han etterhvert ubehag og luftplager av all luften som etterhvert befinner seg i mage-tarm-systemet. Han strever og stresser, og søker brystet ofte, men er urolig i det ammingen starter, noe som fører til at han svelger enda mer luft. Han begynner å streve med å finne ro og sove, selv om han er sliten. Han sover ofte bare 10-15 minutter av gangen, og våkner søkende og urolig. Han klarer bare å amme en kort stund av gangen, kanskje bare 3-5 minutter, og får bare i seg den laktoserike melken som kommer i starten av ammingen, og dette blir etterhvert et mønster. Mammaens bryster er fulle og spente. Etterhvert blir babyens bæsj grønn og eksplosiv, han styrer mer og mer ved brystet og dette kaoset med urolige måltider, luftplager og lite søvn blir et slitsomt og kaotisk mønster både for babyen og mammaen.

Det aller viktigste om du opplever at ammingen er urolig, kaotisk og vanskelig er å få hjelp og veiledning tidlig!

Trenger du ammehjelp kan du kontakte:

  • Sykehuset der du fødte (dette gjelder kun de aller første ukene etter fødsel). Flere sykehus har en amme poliklinikk hvor man kan få hjelp på dagtid. Du får kontaktinfo til barselavdelingen og evt amme poliklinikk når du reiser fra sykehuset!
  • Helsestasjonen. Etter at du har kommet hjem fra sykehuset kan du kontakte din lokale helsestasjon. Er du i tvil om hvilken helsestasjon du tilhører? Google: «helsestasjon» og navnet på din kommune. Ring til en helsestasjon, og du vil bli satt over til riktig helsestasjon!
  • Ammehjelpen. Ammehjelpen er en stor frivillig humanitær organisasjon som gir gratis veiledning og støtte til ammende mødre. Ammehjelpere er ikke nødvendigvis helsepersonell (noen har helsefaglig utdanning). Men har ammeerfaring og gjennomgår et pensum og en prøve for å bli ammehjelpere. De fleste ammehjelpere er tilgjengelige utenom helsestasjoners åpningstider, og er et supplement til det offentlige tilbudet på helsestasjoner og ammepoliklinikker. På ammehjelpen.no kan du lese mer om hvordan du kan kontakte Ammehjelpen.

Ammehjelpen har svært gode, informative artikler som tar for seg ulike utfordringer som kan oppstå under amming. Å lese seg opp vil ofte ikke være nok om du opplever svært mye uro under amming, men det å vite noe om de ulike mekanismene som kan oppstå kan være nyttig for mange! Her er noen artikler hos ammehjelpen som kan være nyttig å vite om dersom du har en baby som har urolige måltider:

TIPS: Her kan du se en video fra Babybaby.se som viser noen varianter av såkalt «tilbakelent amming».

Her kan du lese Lilleminis artikler om:

MERK: Babyer har en tendens til å svelge mest luft helt i starten av et måltid (da er melkestrømmen kraftigst). For noen kan det fungere å ta opp babyen for en rap etter å ha ammet kun noen få minutter, kanskje så lite som 2-4 minutter (se videoer for rapeteknikker her). Om babyen får opp luft i starten av et måltid kan hun ha mindre behov for rap etter ammingen, og kan dermed få lov å sovne fredelig ved brystet.

Tips om du tror babyen gråter på grunn av kumelkproteinallergi:

I følge barnelege og allergolog Laila Hovind Aaserud er kumelkproteinallergi den vanligste allergien hos babyer. Siden også dette er et nokså omfattende tema vil det være fornuftig å lese vår artikkel om babyer og allergier om du tenker dette kan være årsak til at babyen din plages. Denne artikkelen finner du her.

Som du kan lese av artikkelen kan symptombildet på kumelkproteinallergi være svært ulikt fra baby til baby! Noen har voldsomme, akutte symptomer med voldsom oppkast, blodig avføring og mye gråt, mens andre har «bare» uro, søvnvansker og generell mistrivsel.

I Norsk barnelegeforenings veileder (revidert 2018) står det følgende:

«Anslagsvis 25 % av barn med kolikk har bedring på diett fri for kumelkproteiner (hydrolysat til barnet eller kumelkfri diett til ammende mødre).»

Dette kan altså være et viktig tiltak for mange. Men husk: Dette er et nokså krevende tiltak som krever at man er 100% konsekvent over flere uker. Ofte vil det være klokt å gjøre dette i samråd med helsepersonell. Men om du har en sterk mistanke om at dette kan være årsaken til din babys gråt eller mistrivsel er det ikke galt å kutte kumelk for eksempel om det tar litt tid før du får legetime.

Ulike kilder oppgir litt ulikt antall uker for hvor lenge babyen bør være uten kumelkprotein før man kan evaluere dette tiltaket. Men de fleste barneleger oppgir 4-6 uker som et minimum (noen opplever bedring etter kun kort tid uten kumelk, dette vil variere fra baby til baby). Husk å loggføre når du startet! Hos Naaf.no finner du nyttig informasjon om hvilke matvarer du bør velge/unngå om du skal leve kumelkfritt.

HUSK OGSÅ: Kumelkprodukter er en svært viktig kilde til både kalsium og jod. Det er viktig at en ammende mamma som står på kumelkfri diett tar opp med lege om hun skal ta noe tilskudd av dette.

På melk.no oppis det at den som ammer bør få i seg 900 milligram kalsium per dag.

Om du står på kumelkfri diett kan disse lenkene være nyttige:

RELIS gir svar på spørsmål om kalsiumtilskudd til ammende

Kostråd ved melkefritt kosthold finner du hos naaf.no

Melk.no (opplysningskontoret for meieriprodukter) har utarbeidet noen hjelpemidler for å beregne om man får i seg blant annet nok kalsium og jod:

Her finner du masse konkret informasjon om jod (blant annet om jodbehov/jodtilskudd) fra Folkehelseinstituttet.

Det er også viktig å unngå å stå på en langvarig kumelkfri diett om det ikke er behov for det. Derfor er det nyttig å gjøre dette i samråd med lege, slik at man får evaluert tiltaket.

Tips om du tror babyen gråter på grunn av refluks:

Refluks (også kalt gastroøsofagal refluks) betyr ufrivillig tilbakestrøm av mageinnhold til spiserøret. Dette er nok et komplekst og vanskelig tema! Derfor har vi 4 artikler hvor ulike barneleger informerer om dette temaet. Du finner de her:

Som du kan lese i artiklene er refluks noe alle babyer har! Men noen vil være mer plaget av denne tilbakestrømmen av mageinnhold opp i spiserøret. Heldigvis vil dette være problemer som for de fleste babyer avtar jo eldre babyen blir, men noen vil utvikle det som kalles reflukssykdom og vil derfor ha behov for å følges av barnelege.

Noen oppsummerende tips fra disse artiklene (som ikke innebærer medisiner):

  • Å kutte kumelkprotein fra babyens kosthold vil nesten alltid være første tiltak om man mistenker at refluks plager en baby. I følge Vibeke Fossum vil nesten 50% bli kvitt refluks kun av dette tiltaket. Igjen: Rådfør deg med en lege du har tillit til når du begynner å gjøre slike tiltak. Evt kan du starte peridoen med kumelkfri diett mens du venter på legetime.
  • Å heve hodeenden der babyen sover vil ofte være fornuftig. Da bruker vi tyngdekraften for å hjelpe til å hindre tilbakestrømming.
  • Mange babyer som strever med refluks vil mistrives liggende flatt i barnevognen. I artikkelen Tips når babyen ikke trives i barnevognen finner du konkrete tips om dette.
  • Å bruke bæretøy er en annen måte å benytte tyngdekraften for å unngå tilbakestrøm fra magesekk til spiserør. Bæretøy blir ofte en lifesaver for refluksbabyer! Vi har en rekke artikler og videoer om babybæring, blant annet kan du se denne videoen om bæresele, eller denne videoen om Close Caboo (et mykt, elastisk og enkelt bæretøy).
  • Å holde babyen oppreist (enten liggende på brystet ditt eller oppe over skulderen din, evt i bæretøy) i 20-30 minutter etter et måltid vil være gunstig for mange.
  • Å unngå at magesekken blir overfylt vil ofte være gunstig ved refluks. Her må man finne en slags balanse i hva som fungerer, for babyen skal få spise seg mett. Men å unngå svært store måltider vil ofte være gunstig. Man kan heller forsøke å tilstrebe litt mindre og hyppigere måltider.

ANDRE TIPS:

  • Å amme/flaskemate babyen i en nokså oppreist stilling vil være gunstig for mange med refluks (igjen for å dra nytte av tyngdekraften). Her er en Youtubevideo som viser amming i en oppreist stilling (her kalt «the Straddle Position»). Dette er litt mer oppreist variant av tilbakelent amming
  • Å legge babyen slik at hun ligger på sin venstre side (særlig etter et måltid) vil kunna lette reflukssymptomer (NB: Følg rådene for trygg søvn: Babyer sover tryggest i ryggleie. Ved sideleie skal du derfor sitte og følge med på babyen)

Kan babyens gråt skyldes ubalanse i tarmfloraen? Her er litt info fra forskningen om bruk av probiotika:

Norsk barnelegeforenings pediatriveileder sier følgende:

«Probiotika: En meta-analyse fra 2018 av fire randomiserte studier på Lactobacillus reuteri konkluderer med en signifikant effekt hos barn som ammes. På barn som får morsmelktillegg er derimot effekten ikke påvist. (L. reuteri finnes i Semper dråper)»

Bruk av probiotika til spedbarn er foreløpig et nokså nytt fagfelt, her er RELIS sin uttalelse (2018) om bruk av melkesyrebakterier/probiotika til nyfødte.

Om Probiotika har effekt eller ikke på babyens plager avhenger selvsagt også av hva som er selve hovedårsaken til at babyen har plager…

Kan babyens gråt skyldes babyens temperament eller vansker med selvregulering?

Hvor sensitiv en baby er, hvor lett babyen lar seg trøste og hvor lett en baby «overveldes» av omgivelsene vil variere veldig fra baby til baby. Vi ser at ulike babyer håndterer overgangen fra å leve i mammaens mage til å plutselig skulle befinne seg ute i den store verden ulikt! Les mer om denne store overgangen i artikkelen om «det fjerde trimester».

Vi vet at babyer helt fra fødselen av har ulikt temperament, ulike indre egenskaper og derfor vil reagere ulikt på stimuli, håndtering og ulike påvirkninger både i og utenfor kroppen sin.

I denne artikkelen om babyens temperament kan du lese om 9 ulike områder hvor babyen enten kan være høy, lav eller «midt på treet»…

For eksempel kan en baby som er lav på tilpasningsevne/fleksibilitet, lav på frustrasjonstoleranse, lav på trøstbarhet og høy på sensitivitet lett komme i en situasjon der gråt kan «ta overhånd»….

Dette med å se på babyens temperament handler ikke om å sette en slags «merkelapp» på babyen din. Men ved å reflektere litt over hva som kjennetegner din baby på de ulike områdene, kan du kanskje forstå babyens reaksjoner litt lettere og prøve å gjøre små justeringer ut fra dette.

Vi vet også at noen babyer har vanskeligere for å regulere seg – de strever liksom med å finne ro og «balanse» i ulike situasjoner og overganger, for eksempel i overgangen fra våken tilstand til søvn (eller omvendt), eller når babyen skal stelles, få på klær, eller flyttes fra fanget til vognen.

Du kan lese våre to artikler om temaet babyer og selvregulering:

Et annet nyttig begrep det kan være greit å vite om er det som kalles «toleransevindu-modellen»:

Vi har alle sammen et toleransevindu, en sone hvor vi er passe aktiverte, hvor vi kan være tilstede, lære og være i kontakt med omgivelsene våre.

Hos noen babyer er dette vinduet bredt, dvs. de tåler mye før de blir «skiplet», mens hos andre er det smalere, og det skal dermed mindre inntrykk eller stimuli til for at babyen blir satt ut og på en måte kommer «ute av balanse». Noen babyer har noen reguleringsstrategier for å komme seg tilbake i balanse når de kommer utenfor toleransevinduet, mens andre babyer mangler disse strategiene og er helt avhengige av å få hjelp av foreldrene sine for å komme tilbake i «likevekt»… Vi kan ser at babyer både kan bli både for aktive (urolige, gråte, bli hyperaktive) eller de kan bli for passive (bli helt rolige, snu ansiktet bort, lukke øynene) når de kommer utenfor toleransevinduet sitt.

En baby som har et smalt toleransevindu vil lett kunne komme i en situasjon der gråten tar overhånd…

I denne Youtube-videoen forklarer psykolog Dag Nordanger Toleransevinduet. Han snakker her om hvordan modellen kan benyttes i traumebehandling, men den er nyttig også for å forstå en baby…!

NOEN KONKRETE TIPS DERSOM DU HAR EN FØLELSE AV AT BABYEN DIN LETT OVERVELDES OG TRENGER MYE HJELP FOR Å FINNE ROEN OG REGULERE SEG:

  • Om du føler babyen lett overveldes av omgivelsene: Forsøk å finn ut hva som er viktigst å skjerme babyen for: Er det lys ved innsovning? Skarpe lyder? Blir hun/han overveldet av å bysses og beveges? Vil svøping og å få suge på noe av og til hjelpe bedre enn bæring og byssing? For noen vil det å få duppe på et svalt og nokså mørkt rom med white noise være god skjerming. Nevrolog Dr. Ralph Pascualy, medical director of Northwest Hospital Sleep Center i Seattle hevder at hjernen kan behøve et stimuli utenfra for å klare å dempe sine interne systemer. Her kan white noise være nyttig.
  • Du som har en baby mellom 0-3/4 måneder vil kunne ha nytte av å benytte 5s-metoden om babyen din er veldig sliten og strever med å roe seg. Dette er en måte å hjelpe en stresset eller overtrøtt baby å finne roen ved at man både svøper («samler») babyen og tilfører rytmisk bevegelse, lyd og evt også lar babyen suge. Her kan du lese en artikkel om 5s-metoden. Og her kan du se to videoer hvor babyer roer seg av 5s-metoden: Svøping av overtrøtt baby og 5s-metoden. Svøping av stresset baby og 5s-metoden. Merk: En baby som har smerter vil kun roe seg korte øyeblikk av gangen. Dette er først og fremst en måte å hjelpe en stresset eller overtrøtt baby å finne ro og søvn!
  • En baby som lett blir overveldet kan også bli overveldet av bæring, håndtering og byssing! Hvis man har bysset og båret en baby svært lenge uten at babyen har roet seg vil det av og til være nyttig å se om babyen lettere kan roe seg om man legger babyen ned på et flatt underlag. Gjerne på et mørkt, kjølig rom (Husk: Babyer blir varme av å gråte!). Så kan man legge seg ned ved siden av barnet, bruke rooolig, repeterende stemme eller lage «shhhh-lyd», kanskje holde en hånd på babyens bryst eller samle babyens hender på brystet hennes, og avvente med å løfte opp babyen…Ro og fravær av stimuli kan av og til være nettopp det en stresset og sliten baby trenger… Men hun trenger at du er der! Sammen med henne! Ikke forlat en gråtende baby med mindre du trenger en pause for å roe deg ned.
  • En av de mest effektive måtene for mange babyer å finne roen på er ved å suge. Babyen får jo suge på brystet eller på en flaske. Men noen babyer er i perioder avhengig av å suge nærmest kontinuerlig for å ha det bra og finne roen. Her vil bruk av smokk være til svært god hjelp for mange. Mange strever av ulike årsaker med at babyen ikke tar smokk. Denne artikkelen gir konkrete tips dersom man ønsker å jobbe med å innføre smokk (legg særlig merke til «sukkervanntrikset» – det har hjulpet mange!)
  • Bruk av bæretøy vil kunne hjelpe en baby med å «samle seg» og lettere finne ro og søvn. Det viser seg at det er generelt mindre babygråt i kulturer der babyer bæres mye. Se våre artikler og videoer om bæretøy. For eksempel denne: Når babyen gråter i bæretøyet

HUSK: De dagene da du merker at babyen din har fått for mye stimuli og er overtrøtt eller overstimulert: Ikke klandre deg selv for at dette skjedde! Dette er ofte uunngåelig i perioder, og en tur på helsestasjonen kan av og til være nok til at resten av dagen blir veldig slitsom. Husk: Du gjør ditt beste! Du er en god mamma/pappa!

Kan babyens gråt skyldes stivheter/smerter/spenninger i muskel/skjelett?

Babyer ligger ulikt i mammas mage, og babyer gjennomgår ulike fødsler. Det er ingen tvil om at noen babyer får «røffere» behandling enn andre under en fødsel. Vurder å drøfte om babyen kan ha stivheter eller smerter i muskel/skjelett med helsepersonell dersom du:

  • vet at babyen fikk hard medfart under fødselen (dette kan for eksempel være ved et akutt keisersnitt, ved setefødsel, om babyen forløses med tang/vakum, eller om fødselen var unormalt rask eller langvarig)
  • har en baby som er tydelig stiv i nakken; for eksempel at babyen ikke klarer å snu hodet til den ene siden og for eksempel kun klarer å amme på en side
  • opplever at babyen er «altfor sterk» til å være nyfødt; for eksempel at babyen strekker seg bakover og alltid er merkbart stiv i ryggen, og evt ligger i «bananform» (c-form) med ryggen, samt at det er vanskelig å bøye beina til babyen opp mot magen

Uansett hvilken fagperson du velger å kontakte: Gå til noen som har spesialkompetanse på spedbarn, og noen som har en godkjent utdanning i Norge. Rådfør deg gjerne med din helsestasjon eller fastlege.

Andre faktorer som i følge studier kan være mulige årsaker til utrøstelig babygråt/ «kolikk»:

Flere studier har sett en sammenheng mellom kolikkbarn og mors migrene, samt en sammenheng mellom kolikk og barnemigrene. Her trengs det mer forskning, men dette kan drøftes med lege.

Det er også studier som indikerer at mengden babygråt øker når det er vansker i samspillet mellom babyen og foreldrene, hvis mammaen har angst eller depresjon, og det er også en sammenheng mellom babygråt og røyking hos mammaen.

Vi vet at det å ha en baby som gråter mye er en enorm belastning for en familie. Vi vet at dette trigger depresjon, vi vet at det er en av årsakene til at mammaer avslutter amming tidlig, og ikke minst vet vi at en baby som gråter utrøstelig er særlig utsatt for å bli ristet på eller behandlet på en måte som skader babyen, eller i verste fall fører til død.

ALLTID: Om du kjenner at du må ha en pause fra babyens gråt: Få avlastning fra partneren din eller legg ned babyen et trygt sted, for eksempel i sengen.

For eksempel kan du: Gå ut fra rommet, trekke litt frisk luft, kanskje trenger du å kle av deg litt klær, drikke litt vann, gå på do, spise en banan, eller bare ta noen dype innpust med magen, snakke litt rolig til deg selv eller ringe noen. Gjør det du trenger for å få hentet deg litt inn igjen.

Det er alltid bedre for babyen din at du tar en pause vekk fra babyen, enn at du mister besinnelsen med babyen din i armene.

Foreldresupport er en døgnåpen telefon- og chattetjeneste hvor foreldre kan prate, lufte tanker og søke råd og veiledning. Telefon: 116 123 De som besvarer telefonen er ikke nødvendigvis helsepersonell, men har opplæring i å veilede foreldre.

Artikkelen: Strever jeg så mye at jeg bør søke hjelp? gir noen konkrete tips til hvem du kan kontakte om du kjenner at livet med baby er skikkelig tøft.

Nettsiden 1001 dager har mye bra informasjon om barseltid og mental helse.

Til slutt: Vi trenger alle en «village»

I noen kulturer er det fortsatt slik at familer bor tett på storfamilien og har mye støtte i babytiden. I vårt samfunn har vi på et vis gjort oss mer sårbare som familier. Vi lever i mindre enheter, og av ulike årsaker har mange foreldre lite tilgang til hjelp og støtte i dagliglivet.

Jeg vet det er vanskelig, men likevel:

  • Våg å be om hjelp. Om det så bare er for at noen (familie eller en nær nabo eller venn) kan komme og holde babyen din så du får tatt en dusj og spist en brødskive. Du trenger pauser. Alle trenger pauser.
  • Oppsøk fastlege om dere kjenner at det blir for heftig. Fastlegen er viktigere enn mange tror. Noen ganger er det nødvendig at man er to foreldre hjemme for å ivareta både babyen, seg selv og kanskje flere barn. Sett ord på situasjonen deres til fastlegen. En god fastlege vil vise forståelse og kunne hjelpe dere slik at dere begge kan være hjemme gjennom de heftigste periodene.

Helt til slutt:

Du som står midt i en situasjon med mye utrøstelig babygråt: HUSK- Du er en superhelt! Glem aldri det.

Her er en tekst til deg «fra babyen din»:

«Så har jeg en sånn dag igjen.
I går var det egentlig litt bedre.
Jeg fant liksom litt mer roen.
Måltidene var ikke så kaotiske.
Kroppen min var ikke så stiv og anspent.
Jeg fikk sovet og hvilt en del inntil deg.
Men i dag er det en sånn dag.
Allerede da vi stod opp hadde jeg den bekymra rynka mellom øynene.
Allerede første måltidet mitt ble en kaotisk greie:
På – av – på – av…
Allerede da du la meg ned for at du selv skulle få spist litt protesterte jeg høylytt.
Du har allerede brukt noen av supertriksene:
Bæretøy,
smokk, svøping, «shhhh-lyd» og rytmisk vugging i sideleie.
Du har på nytt gjort noen desperate søk på nett.
I søken etter NOE som kan hjelpe.
Men du måtte avbryte for å roe meg ned…
Nå er du i gang med nok et supertriks:
Gynging på yogaballen.
Pusten min roer seg,
jeg blir stille en stund,
jeg suger hurtig på smokken
og stirrer litt intenst ut til siden.
De varme tårene dine renner ned
i det dunete håret mitt.
Du er sliten, mamma.
Vi er slitne begge to.
Men du skal vite
at selv om du allerede føler at denne dagen
virker uendelig lang,
selv om du ikke alltid klarer
å roe meg og trøste meg,
så er du alt for meg.
Det at du prøver,
det at du er der,
tett på,
det at jeg hører stemmen din,
det at du tar imot gråten min,
det betyr alt.
Jeg kunne ikke fått
en bedre mamma enn deg.»

Les også gjerne artikkelen: Er gråt skadelig for babyen?

Ammehjelpen.no har også en artikkel om kolikk og unormalt mye gråt

Referanser/lenker:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6659398/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6091773/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5385301/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5494986/

https://pediatrics.aappublications.org/content/29/4/579

https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=144514&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5967

https://www.uptodate.com/contents/infantile-colic-clinical-features-and-diagnosis?search=colic-excessive-crying-in-infants-beyond-the-basic&source=search_result&selectedTitle=1~150&usage_type=default&display_rank=1#H7

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31222745

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5958910/

https://www.uptodate.com/contents/colic-excessive-crying-in-infants-beyond-the-basics#H3

https://pediatrics.aappublications.org/content/77/5/641?download=true&utm_source=TrendMD&utm_medium=TrendMD&utm_campaign=Pediatrics_TrendMD_0

https://www.omicsonline.org/open-access/infantile-colic-an-overview-2572-4983-1000153-101936.html

http://deminste.helsekompetanse.no/content/uro-og-reguleringsvansker

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4809021/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29279326

https://relis.no/sporsmal_og_svar/3-12336?source=relisdb

https://relis.no/sporsmal_og_svar/3-12811?source=relisdb

https://relis.no/content/4843/Fennikelte-og-amming

https://relis.no/sporsmal_og_svar/3-12811?source=relisdb

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/rad-til-kvinner-som-ammer/kolikk

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6091773/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5276723/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28385295

https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/030698779290180K

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/3412848

https://forskning.no/barn-og-ungdom-partner-rbup-ost-og-sor/babyens-temperament-handler-ikke-bare-om-a-vaere-hissig/281922

https://www.tanum.no/_temperament-tools-helen-f-neville-diane-clark-johnson-9781936903252

Tips og videoer: Å snu seg fra rygg til mage

Denne siden har innhold som er tilgjengelig for deg som ble medlem før lillemini-appen ble lansert. Om du ikke er medlem og ønsker tilgang til dette innholdet, kan du enkelt laste ned appen gratis først , og deretter velge om du vil bli medlem. Er du allerede medlem fra før appen ble lansert kan du logge inn her for å styre ditt medlemskap.

Om tilknytning, do-panikk og plutselig skumle besteforeldre

Denne siden har innhold som er tilgjengelig for deg som ble medlem før lillemini-appen ble lansert. Om du ikke er medlem og ønsker tilgang til dette innholdet, kan du enkelt laste ned appen gratis først , og deretter velge om du vil bli medlem. Er du allerede medlem fra før appen ble lansert kan du logge inn her for å styre ditt medlemskap.

Litt fakta og forskning om utviklingssprang 

Denne siden har innhold som er tilgjengelig for deg som ble medlem før lillemini-appen ble lansert. Om du ikke er medlem og ønsker tilgang til dette innholdet, kan du enkelt laste ned appen gratis først , og deretter velge om du vil bli medlem. Er du allerede medlem fra før appen ble lansert kan du logge inn her for å styre ditt medlemskap.

Hjerneforsker deler av sin kunnskap om babyhjernen!


Audrey van der Meer er hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU. Hun er også professor i utviklingspsykologi ved UiTø. I tillegg har hun en doktorgrad i eksperimentell psykologi fra Universitetet i Edinburgh i Skottland. Hun underviser i biologisk psykologi og utviklingspsykologi fra bachelor til PhD-nivå, med hovedvekt innenfor Master i Læring i Trondheim.
Lillemini har vært så heldig å få en lengre “baby-prat” med Audrey i babylaben. Denne artikkelen er en oppsummering av denne praten.

Lillemini: Det er ingen tvil om at babyer utvikler seg i en enorm fart… Vi kan jo bare se på et bilde av en nyfødt, og deretter se på et bilde at det samme barnet ett år etter. Utviklingen er jo helt ekstrem! Men hva fører egentlig til utvikling hos babyer?

Audrey utdyper: “Nyere teorier forsøker å unngå “arv eller miljø-debatten” – altså  dette med å argumentere for at gener er mer viktig enn læringsmiljøet og motsatt. Klart, vi er jo alle utstyrt med noen gener og vi blir alle utsatt for ulike miljømessige erfareringer som påvirker oss, men det er også veldig mye annet som påvirker utviklingen til en baby: For eksempel er et barn avhengig av både balanse og muskelstyrke for å holde kroppen i en oppreist stilling. Friske barn lærer seg stort sett å gå litt før eller etter 1 årsdagen. Årsaken til at et barn ikke klarer å gå alene før det er rundt ett år er at det ikke har balansekontroll og styrke nok til å holde seg i en oppreist stilling. Så fort det er på plass vil barnet lære seg å gå – enten med hjelp eller alene. Men barnet må også ha en motivasjon for å gå på to bein. Det må også ha et gulv som er stødig å gå på. Og det må være nok friksjon mot underlaget for at det skal kunne få feste nok mot underlaget til å kunne gå. Dette med hvor tidlig et barn begynner å gå handler altså ikke om “hvor tidlig far gikk”. Det handler om det vi kan kalle: sammensatte  dynamiske systemer.

En baby som lærer seg å gå kan betraktes som et dynamisk system bestående av mange subsystemer som for eksempel: balansekontroll + muskelstyrke + motivasjon + et stødig gulv + friksjon mot underlaget. Systemene virker sammen – og bidrar til at barnet til syvende og sist kan klare å gå!

Nyere teorier om utvikling innebærer altså at barnet sees som et utviklende vesen, bestående av veldig mange subsystemer som alle er viktige når et barn utvikler seg. Genene våre i seg selv inneholder ikke en “plan for utvikling”. Planen for utvikling ligger heller ikke i miljøet rundt barnet. Men det er altså  mange ulike subsystemer som jobber sammen for at barnet utvikler seg. Utvikling av barnets hjerne, motorikken, sanseinntrykk og så videre, det skjer ikke i et vakuum og hver for seg, men det skjer hånd i hånd.”

Lillemini: Du holder på å skrive en bok om småbarnshjernen. Hvorfor skriver du boken, og hva ønsker du å formidle?

Audrey utdyper:“Dette er først og fremst en bok til foreldre og besteforeldre. Det er mye motstridende informasjon både på nett og ellers i samfunnet om babyer. Det kan være vanskelig å vite hva som er riktig. Jeg ønsker å fortelle foreldre at spedbarnet er mye flinkere enn vi ofte tror! Det er ikke lenge siden man trodde at babyer er født som blinde kattunger, at de ser i svart/hvitt, og at de fødes uten å være i stand til å ha noe kontroll over sin egen kropp. Nå vet vi at babyen til og med har minner fra fostertiden. Babyen er ikke født med en umoden hjerne! Babyhjernen er ikke som en ost som skal ligge og modnes i 3-4 måneder… Den er helt klar for bruk!

Jeg ønsker at foreldre skal se på sin baby med nye øyne – og at de skal vite at babyen er klar for å kommunisere med dem fra dag 1! De skal ikke vente til hjernen har modnet seg…”

BABYFAKTA:

Den nyfødte babyen er for eksempel: 

  • Spesielt interessert i ansikter (Babyen ser deg klart og tydelig fra “ammeavstand”, det vil si den avstanden det er fra babyen til mammaen under amming/flaskemating).
  • I stand til å følge bevegelige ting og leker med blikket (særlig objekter med klare, sterke farger eller sterke kontraster).
  • I stand til å stenge ute stimuli når det blir for mye (ved å for eksempel lukke øynene eller snu seg bort).
  • I denne artikkelen kan du lese mer om babyens evne til synsevne og blikkontakt de første ukene
  • I videoen under kan du se evnen til å følge et objekt og et ansikt hos en baby på ca 4 uker:

Audrey fortsetter: “Om du vet at babyen har disse egenskapene helt fra starten av, blir den første tiden så mye mer morsom og givende! De korte periodene babyen er våken kan du leke med han, og slik starter du prosessen med å knytte bånd mellom deg og babyen din!”

BABYTIPS:

Her kan du se noen informative små videosnutter laget av forskere ved Center on the Developing Child (Harvard University) om babyhjernen:

Video om hjernens utvikling:

Video om hvor viktig det er for hjernen at vi kommuniserer og gir respons til et barn

Video som viser 5 steg for hvordan du kan bidra til «hjernebygging» hos din baby!

Lillemini: Begrepet “Det fjerde trimester” blir jo ofte brukt for å beskrive litt av babyens umodenhet og sårbarhet. Hva tenker du om dette begrepet?

Audrey utdyper:“Det er noe som kalles det obstretiske dillemma, som dreier seg om at vi mennesker har vanskelig for å føde, fordi vi har utviklet oss til å gå på to bein. Dermed har vi over tid utviklet et smalere bekken, og har vansker med å føde babyens store hode. Derfor blir spedbarnet nødt til å bli født “for tidlig”. Men nyere teorier dreier seg om at tidspunktet for fødselen først og fremst handler om at kvinnekroppen ikke kan klare å ernære en større baby. Det er derfor babyen må ut – ikke på grunn hodets størrelse.

Men det er klart: Vi har noen utfordringer i det vi blir født: Babyen er jo født med et hode som utgjør  1 / 4 av den totale kroppstørrelsen (hos oss voksne utgjør hodet 1 / 8 av kroppen), så vi kan jo tenke oss at det ville vært som om vi skulle gått rundt med en stor vannmelon på skuldrene. Den nyfødte babyen har også dårlig nakkekontroll, så det gjør det ekstra vanskelig å holde dette store hodet oppe. I tillegg er babyen født uten pels, så babyen bruker underhudsfett for å holde varmen. Dermed har altså babyen tunge armer og bein, et stort hode, og den nyfødte babyen har ikke fått anledning til å bygge muskler mot tyngdekraften. Derfor ser disse bevegelsene babyer lager litt meningsløse og klumsete ut.

Men nyere forskning viser at nyfødte har en viss kontroll! Babyen har riktignok noen spedbarnsreflekser, men han har også andre bevegelser som han har mer kontroll over, blant annet ønsker babyen å styre hendene sine opp mot synsfeltet – da utvikles øye-hånd-koordinasjon.”

BABYFAKTA:

Blant annet kan vi se at:

  • Den nyfødte babyen har en viss kontroll over hendene sine, og vil gjerne styre hendene sine opp mot synsfeltet for å se på dem og for å utforske dem!
  • Den nyfødte babyen kan følge en spennende leke eller gjenstand (gjerne noe som har sterke farger eller kontraster) med blikket.
  • Den nyfødte babyen kan snu hodet mot en kjent lyd, for eksempel mamma eller pappas stemme.
  • Den nyfødte babyen kan snu hodet vekk fra et stimuli når han kjenner på behovet for en pause (for eksempel kan han snu ansiktet vekk fra et annet ansikt).

Audrey fortsetter: “Vi blir altså ikke født for tidlig med en hjerne som må modnes etter fødselen. Vi vet at nyfødte:

  • er interessert i bevegelser
  • er interessert i ansikter
  • er interessert i språk og lyder
  • kan gjenkjenne et ammeinnlegg som er brukt av mammaen blant mange ulike ammeinnlegg bare ved å lukte seg frem

… og mye mer…

Hvis vi vet dette, da blir det veldig mye lettere å faktisk oppnå denne kontakten med babyen!”

BABYTIPS:

  • Klistre tydelige bilder av familiens ansikter i vuggen eller på veggen ved stellebordet
  • Heng en uro over vuggen eller stellebordet
  • Unngå å svøpe barnet når det er våkent – for barnet trenger å bevege kroppen sin, og begynne å utvikle øye-hånd-koordinasjonen
  • Når du holder babyen din i fanget og hun er våken og rolig (gjerne liggende langs lårene dine med beina inn mot magen din, med en pute under seg, slik at hun ser deg godt), beveg hodet ditt rolig fra side til side, og se om hun følger ansiktet ditt med blikket og hodet sitt.
  • I starten har babyen bare korte øyeblikk av gangen hvor hun er i den tilstanden vi kaller våken og oppmerksom; altså klar for kontakt! Dette kan skje både under måltider, ved stell, rett etter gråt/uro, eller i andre situasjoner. Vær derfor så tilstede som du kan i de øyeblikkene du merker at barnet ditt blir rolig i kroppen og ser på deg med store, vidåpne øyne. Dette er GULL-ØYEBLIKK for deg og barnet ditt! Og det som er så gøy er at disse øyeblikkene blir det bare mer av – jo eldre babyen din blir!

Lillemini: Hva vil du si kjennetegner babyens første levemåneder? Hva foregår i babyens hjerne?

Audrey utdyper:“Åh, det skjer masse! Man blir jo for eksempel fortalt at en nyfødt baby ikke kan lage et ekte smil, men den nyfødtes nervesystem er ikke så umodent som man har trodd. Det første smilet ser ut til å være ekte! Forskning viser at nyfødte smiler mer når de er våkne, og de smiler ikke bare med munnen – men også med øynene og kinnene. Og den nyfødte babyen smiler mer når hun fokuserer på et ansikt foran seg. Dette er et bevis for at babyen har til hensikt å smile og knytte kontakt! For det er det babyen ønsker å gjøre når hun smiler – hun ønsker på en måte å fortelle:

“Se – jeg er akkurat som deg! La oss prate!”

Hvis du tror at barnet ditt ikke er så god på å kommunisere – da er det jo fort gjort at vi går glipp av de øyeblikkene vi har mulighet for å få kontakt med babyen. Men hvis vi vet at babyen er helt innstilt på å kommunisere og knytte bånd med oss – da vil vi kanskje lete etter små tegn som babyen sender fra seg.

Noe av problemet vårt er at vi foreløpig vet veldig lite om hjernen… Forskningen på dette feltet er veldig ny – det er først de siste 10-12 årene at vi har vært i stand til å undersøke spedbarnshjernen og hvordan den fungerer i våken tilstand. Det er den funksjonelle hjernen som virkelig er interessant å forske på. Men det vi vet så langt er at det er veldig mye spennende som foregår i barnets første 3 leveår!»

BABYTIPS:

Så hvordan kommuniserer vi med en nyfødt baby? Den gode nyheten er at veldig ofte gjør vi det helt riktig når vi gjør det som faller naturlig for oss. Her har vi på et vis noen instinkter som ofte bare kicker inn! Dette kan for eksempel være:

  • Å holde babyen i “ammeavstand” fra vårt ansikt
  • Å snakke med litt lys, rar stemme – lyst stemmeleie ser ut til å tiltrekke babyens oppmerksomhet (dypere stemmeleie virker mer beroligende)
  • Å studere babyens ansikt, se hva han ser ut til å uttrykke, og så benevner det vi ser…: F.eks: “Å, så trøtt ja. Ja, det var en stor gjesp. Å, så trøtt.”
  • Å utnytte situasjonene da vi uansett håndterer babyen; for eksempel når vi har babyen i fanget etter et måltid, under et bleieskift, eller når vi kler på babyen.

HUSK: Det du gjør når du sitter i sofaen og prater og leker med babyen din- det er skikkelig viktig! Du bygger den livsviktige relasjonen mellom deg og barnet ditt! Og du bygger babyhjernen!

Lillemini: Hva vil du si er viktigst for babyen? At babyen ligger på gulvet eller er i armene?

Audrey utdyper: “I vår kultur er det en “uskreven regel” at babyer skal ligge flatt på ryggen mest mulig. Og i den posisjonen har babyen nesten ikke anledning til å øve seg på øye-hode-koordinasjon, og heller ikke på å bygge opp muskler slik at han kan løfte seg opp mot tyngdekraften. Så å ha babyen i fanget er viktig. Men å ligge flatt på ryggen er også viktig, blant annet for å trene øye-hånd-koordinasjon. Men det skal ikke bare være flatt på ryggen. Tenk variasjon her! Og ikke minst er det viktig å ligge i mageleie for å utvikle og styrke muskulatur. Vi snakker ikke flere timer i strekk. Her snakker vi om så mange ulike stillinger som mulig – men korte økter av gangen! Men ikke vær redd for at å ha babyen i en oppreist stilling er skadelig – det er faktisk bra! Babyen opplever det ofte veldig fint å være tett på kroppen til den voksne – men dette er ikke snakk om hele døgnet. Variasjon er bra, da får barnet bruke alle sansene sine.

Det vi som foreldre må tenke er at babyen kan ikke ha ansvar for egen læring – så da er det opp til oss foreldre å sette dem i ulike situasjoner og gi dem varierte erfaringer. Og så kan vi bruke mest mulig tid i de situasjonene vi ser at babyen setter pris på!

Her er det altså ikke snakk om noen drastiske tiltak – det handler mer om å være bevisst på å tilby variasjon. For er det noe babyen er født med – så er det nysgjerrighet og et ønske om å utforske alt mulig! Foreldreoppgaven blir å tilrettelegge for at babyen kan få utforske og utvikle seg på en trygg og variert måte.

BABYTIPS (disse er relevant fra ca 3-4 mnd alder og oppover):

  • La babyen få kjenne på ulike materialer, former og teksturer med hendene – både inne og ute (bare pass på at babyen ikke putter farlige ting i munnen…): For eksempel kan babyen få ta på: knitrende plast/plastfolie, blader og greiner ute i naturen, ulike kjøkkenredskaper (som ikke er skarpe), ulike tøystoffer, skolisser, sugerør, plastbokser i ulik størrelse osv. Utforsk dette sammen med babyen!
  • Vann er fantastisk spennende! Både å bade i en balje og å få plaske med hendene i en liten boks med vann er ofte superpopulært!
  • Snakk med babyen om det dere ser og utforsker sammen! Det å ha et felles fokus med babyen stimulerer til læring, det knytter sterkere bånd dere imellom, og ved å “speile seg” i ditt ansikt får babyen informasjon om det hun utforsker er trygt.

Denne youtube-videoen gir deg noen ideer til ulike aktiviteter som vil stimulere babyens sanser!

Audrey fortsetter:“Babyens hjerne er som en muskel – den blir god på de områdene av hjernen den bruker mye. Forskning viser at ved fødsel kan alle babyer høre forskjeller mellom alle lyder i alle språk i hele verden! Men allerede rundt 8 måneder har babyen mistet evnen til å skille en hel del av de samme lydene. Dette handler om at de språklydene som barnet ikke har blitt utsatt for jevnlig, de blir liksom ikke viktige for hjernen. Ved 8 måneder har barnet blitt utsatt for noen få språklyder (de som tilhører foreldrenes språk), og hjernen vil da utvikle seg videre for å forstå mer av akkurat dette språket.

Jo oftere vi repeterer en handling, jo sterkere blir læringen og “koblingene” i babyens hjerne.”

Lillemini: Hva tenker du om bruk av bæretøy – hva gjør dette med babyen?

Audrey utdyper:“Babyer i Afrika som blir båret døgnet rundt gråter mye mindre – brystet er i nærheten og babyen får hjelp med å regulere seg.

Noen kan oppleve å få negative kommentarer på at de bærer babyen. Men det er ingen grunn til at bæring skal være negativt på noe som helst måte for en baby, tvert imot. Også for hoftene i “froskestillingen” (hvor stoffet går fra knehase til knehase, og knærne er høyere enn rumpa), vil bæring være positivt.

Vi ser at særlig de minste babyene kan ha nytte av å bæres inn mot foreldrene for å få trygghet, hjelp med temperaturregulering og støtte. Men fra rundt 4 måneder vil barnet ha stor interesse av også å utforske fremmede mennesker. Hodet og nakkekontrollen begynner da å bli nokså god. Fra da av kan man også benytte litt utovervendt bæring, eller bæring fra hoften.”

Lillemini: Kan man overstimulere en baby?

Audrey utdyper:“De aller minste babyene er ofte veldig gode på å regulere dette selv. De vil ofte lukke øynene eller snu seg bort om det blir for mye stimuli. Så man bør ikke bekymre seg for dette, med mindre man har en baby som helt tydelig strever med mye stimuli, og dermed blir urolig og utilpass, eller gråter.”

Lillemini: Tenker du at man kan bære en baby for mye?

Audrey:“Nei, det har jeg vanskelig for å tro.”

Lillemini: Hva er det aller viktigste budskapet ditt til foreldre som har fått baby?

Audrey utdyper: “Det er viktig å vite at det blir folk av de fleste babyer! Men du kan gjøre de første ukene og månedene morsommere og mer givende hvis du vet hva babyen er i stand til!»

Audreys gulltips til foreldre:

  1. Ikke undervurder din nyfødte baby! En nyfødt baby er ikke bare en “klump” som trenger mat og klær og ny bleie. Babyen din prøver å kommunisere og knytte bånd til deg fra han blir født! Du kan hjelpe han å bli trygg og utvikle seg til sitt fulle potensiale!
  2. Kommunikasjonen mellom deg og babyen din er en toveiskommunikasjon – babyen er i stand til å delta aktivt i dialogen og danne meningsfulle relasjoner med menneskene rundt seg. Se på din baby, studer han, se om du får øye på hva han liker!
  3. Ta babyen din på alvor fra dag 1! Hvis du går inn i den relasjonen uten å undervurdere babyen, da blir den første perioden mye morsommere og går fra “jobb” til noe mye mer givende..! Se på babyen din som en smarting! Som du faktisk har laget!

Audrey fortsetter: «Jeg elsker utsagnet:

“Du ser det ikke før du tror det”.

Når det gjelder spedbarn så ser vi ikke babyens egenskaper før vi faktisk tror det. Så vi må starte med å bli bevisste på at babyen har fantastiske egenskaper! Før vi kan virkelig skjønne det og se det…!”

Noen tips om du ønsker å høre/se mer av Audrey og hennes forskning:

  • Audreys bok “Småbarnshjernen” kommer forhåpentligvis ut i løpet av 2019! Lillemini vil selvsagt tipse om dette når den kommer!
  • Hun har også deltatt i Netflix-dokumentaren «Babies» som er solgt til 200 land over hele verden.
  • Se hennes foredrag på Ted x: “Boost your baby`s brain”
  • Se mer om Audreys spedbarnsforskning i Schrõdingers katts serie:“Teknologien som forandrer oss” (NRK):  Gir bevegelse smartere barn?

FLERE BABYTIPS:

Pathways.org er en nettside med masse video-ressurser for foreldre laget av Amerikanske fagfolk (støttes av American Academy of Pediatrics). Her finner du korte videosnutter med info om tips om babyens utvikling!

Newborn Behavioural Observation er en metode fagfolk bruker for å vise nyfødte babyers fantastiske evner og ressurser. Her er en youtube-video som viser litt av hva babyer kan:

Youtube-video hvor barnelege T. Berry Brazelton viser noen av nyfødte babyers egenskaper

NB: Stadig flere helsesykepleiere og jordmødre får nå opplæring i denne observasjonsmetoden (forkortes ofte til «NBO»). Kanskje du møter noen på din helsestasjon som kan observere den nyfødte babyen din sammen med deg? Våg å spørre!