Litt informasjon om stramt tungebånd

Litt informasjon om stramt tungebånd

«Man lærer ikke om dette på doktorskolen»

– sitat Dr. Stein Helge Glad Nordahl –

I november 2016 hadde NRK et nyhetssak om et såkalt “ukjent inngrep” som gjorde at en liten baby sluttet å gråte. Det ukjente inngrepet var klipping av et stramt tungebånd. Mange, både fagfolk og foreldre, vil hevde at dette slettes ikke er noe ukjent inngrep, stramt tungebånd har mange fått behandlet, også for mange år siden. Vi må imidlertid vite at vi snakker både om et fremre og bakre tungebånd. Det er her det begynner å bli vanskelig… Selv om man snakker om fremre og bakre tungebånd betyr det ikke at vi har to tungebånd – disse begrepene sier bare noe om hvor på tungen det er redusert bevegelighet.

Tradisjonelt sett har stramt tungebånd vært en vurdering av det fremre (på fagspråket: anterior) tungebåndet. Da vil man ofte se en tydelig streng (som et seil, enten nokså tynt eller mer tykt og «kjøttfylt») under tungen når babyen gråter eller beveger tungen. Man kan også se den typiske “hjerteformen” på tungen når barnet forsøker å løfte den eller når babyen gråter. Dette har vært vanlig å behandle på barselavdelinger, poliklinikker og før i tiden var det også mer vanlig å klippe tungebånd på helsestasjoner.

Det bakre (på fagspråket: posterior) tungebåndet er ikke en del av det leger per i dag lærer på legestudiet. Heller ikke jordmødre, sykepleiere eller helsesøstre lærer noe særlig om dette. Det er ikke mange år siden man fikk kunnskap om hvordan babyens tunge faktisk beveger seg under amming. Dette har man de senere årene kunnet se på ultralyd. Hos spedbarn med en normalt bevegelig tunge ser man at tungen kommer utenfor barnets gummer, former seg som en kopp rundt brystet og lager en bølgebevegelse som sørger for effektiv utmelking av brystet. Denne bevegelsen gjør imidlertid ikke en tunge med redusert bevegelighet.

Studier viser at så mange som opptil 11% av alle spedbarn som blir født kan ha stramt tungebånd, dette vil i Norge si opptil ca 6000 barn årlig i Norge.

Les også artikkel fra Dagens Medisin om dette:

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/11/15/-leger-har-lite-kunnskap-om-utbredt-problem/

Det er mye som gjør denne diagnosen vanskelig å stille:
  • For det første: Leger må faktisk lære om dette for å kunne diagnostisere det. Det er derfor viktig å vite at det ikke er uvilje fra leger som gjør at de overser dette problemet. De har rett og slett ikke lært det. Her er det mye på gang i flere ulike fagmiljøer i Norge. Både Norsk Kompetansesenter for Amming, Øre- nese- hals-leger, barneleger, samt ulike avdelinger ved flere sykehus har begynt et arbeid for å kunne diagnostisere og hjelpe disse barna og foreldrene deres. Selvsagt er det også like viktig at helsesøstre og jordmødre har kompetanse på dette, da de ofte har den tetteste oppfølgingen av barna, og det er de som veileder i amming. Kunnskap må spres rett og slett. Dette tar tid, men mye er på gang (mer om dette lenger ned i artikkelen).
  • Det er ulike grader av stramt tungebånd (og leppebånd, som også kan være stramt og skape problemer). Dette gjelder både de fremre og mer synlige tungebåndene, men også de bakre, såkalt “skjulte” tungebåndene. Å kunne diagnostisere og vurdere hvem som faktisk bør klippes krever erfaring og kunnskap både om tungens anatomi og fysiologi, dens bevegelighet, samt om amming og hva som kreves for en vellykket amming.
  • Ikke alle som har stramt tungebånd får symptomer. Dette kan nok skyldes mange ulike faktorer. Mors perfekte “Medela-formede” brystknopp, mors evne til å produsere melk, mors utdrivingsrefleks, samt barnets evne til å kompensere kan spille inn… I tillegg vil symptombildet variere veldig fra barn til barn og fra mor til mor…
  • Da kunnskap om bakre tungebånd er såpass nytt, mangler fagmiljøene store oversiktsstudier som sier noe om effekt av klipping/behandling. Enkeltstudier er ikke nok til å endre medisinsk praksis: Man må se på mange studier av mange nok barn for å kunne lage nasjonale retningslinjer innenfor et fagfelt. Det betyr ikke at klipping ikke har effekt! Det betyr bare at det tar tid å få endringer som også innbefatter det offentlige helsevesenet.

 

Symptomer på at et barn kan ha kort tungebånd

Symptomer på at et barn kan ha kort tungebånd varierer som sagt veldig. Lista kan nok bli svært lang, da noen problemer gir endel «følgeproblemer». Men hvis vi holder oss til de vanligste:

  • Mor har smerter ved amming og får såre brystvorter på tross av at fagfolk som hjelper henne med ammingen vurderer ammeteknikk som tilfredsstillende.
  • Barnet har vansker med å holde sugetaket, det glipper og mister taket på brystet ofte. Ofte kan man høre “klikkelyder” ved amming. De svelger ofte mye luft.
  • Barnet kan være urolig ved brystet eller virke slapt og ha lange, hyppige måltider (evt. drikker bare den første melken som kommer ved den første, kraftige utdrivingen).
  • Barnet kan bli urolig, få symptomer på refluks, de blir gjerne betegnet som “kolikkbarn” (dvs. barnet preges av mye gråt, uro, og strever med søvn).
  • Mor kan få sopp og brystbetennelse, barnet kan også få sopp.
  • Barnet kan få dårlig vektoppgang (NB: Ikke nødvendigvis i starten! Og noen barn har god vektoppgang på tross av stramt tungebånd!).
  • Barnets lepper bretter seg ikke utover ved amming, barnet har vansker med å gape høyt.
  • Man kan oppleve lignende symptombilde som når mor har såkalt overproduksjon av melk.
  • Barn som flaskemates kan ha svært urolige måltider og kan svelge mye luft.
  • Barnet kan streve med overgangen fra melk til fast føde.

Så hva gjør man hvis man opplever at man kan hake av for flere av disse symptomene, og man mistenker at barnet har kort tungebånd? For det første er det viktig å få god ammeveiledning. Virkelig god ammeveiledning. Norsk kompetansesenter for amming har laget et skjema som skal hjelpe helsepersonell til å gjøre en systematisk kartlegging av en ammesituasjon; en ammeobservasjon. Dette krever god tid, minimum en time! Dette skjemaet finner man her:

https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/Nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming/Documents/Skjema-Ammeobservasjonsskjema.pdf

Det er viktig å huske at de fleste barn ikke har stramt tungebånd! Mange som strever med smertefull amming strever altså på grunn av andre årsaker enn barnets tungebånd. Her handler det blant annet om å få god og kyndig ammeveiledning. Noen får dette på barsel, andre får det på helsestasjonen, andre får det via ammehjelpen eller via private ammeveiledere.

Dersom man på tross av god ammeveiledning ikke opplever bedring i ammesituasjonen, eller at man opplever noen av overnevnte problemer, kan man be om å få en vurdering av barnets tungebånd. Da bør følgende prosedyre benyttes (det holder ikke å kikke inn i munnen og se om tungen er hjerteformet eller at barnet klarer å stikke tungene ut forbi gummene):

https://static1.squarespace.com/static/52ee7826e4b07fbe8885e2ab/t/533491f9e4b0681b8cd3b5ad/1395954169083/How_To_Examine_For_TT.pdf

https://vimeo.com/86784777

https://www.youtube.com/watch?v=5opSbXvL7yQ

På nettsiden til Dr. Bobby Ghaheri, som er en anerkjent lege på dette feltet finner man mye nyttig informasjon om tungebånd:  http://www.drghaheri.com/. Han henviser til nettsiden til Dr. Kotlow, som også har mye informasjon for den som ønsker å gå i dybden på temaet: http://www.kiddsteeth.com/articles.php

Der det er forsket på tungebånd brukes et skåringsverktøy som kalles Hazelbaker, se:

http://pediatrics.aappublications.org/content/110/5/e63/T1.

Dette er altså et verktøy som en lege, helsesøster eller jordmor kan benytte seg av i undersøkelsen av tungen.

Om man ikke møter helsepersonell som undersøker tungen til babyen sin på en tilstrekkelig god måte, kan man som foreldre gjøre dette selv for å forsøke å skaffe seg et slags inntrykk og for å kunne ta bilder eller video og sende til spesialister på feltet. Da bør man være to voksne, slik at en løfter tungen, mens den andre filmer eller tar bilder (som vist i videolenken ovenfor). Det er en fordel å benytte en hodelykt slik at man lyser godt opp inne i barnets munn. Bilder/video kan sendes via epost til private leger som behandler stramt tunge/leppebånd i Norge. Her vil man kunne få en slags første vurdering av om dette bør undersøkes videre.

Husk: En lege kan ikke diagnositere barnet ditt ut fra et bilde men vil kunne gi en tilbakemelding på om det kan være verdt å undersøke videre. Det er bare en kyndig lege som kan diagnostisere stramt tungebånd hos din baby og gi råd og veiledning om DITT barns helse.

Per i dag er det kjent at følgende private aktører har svært god kompetanse på vurdering og behandling av tungebånd:

Disse klipper bakre tungebånd uten bruk av narkose, selve klippet er gjort på sekunder. De gir informasjon om etterbehandlingen hjemme i ukene etter klipp.

De senere månedene har det blitt kjent at flere sykehus og private ØNH-leger har begynt å klippe ikke bare fremre men også bakre tungebånd. Kompetanse på dette vil gradvis spre seg i Norge. Men det vil nok ta tid før alle foreldre og barn møter fagfolk som har kompetanse og erfaring på dette. Om man opplever at man møter fagfolk som har kompetanse på både fremre og bakre tungebånd er det flott om man kan få behandling og hjelp uten å reise langt. Våg å stille spørsmål som gir deg et inntrykk av fagpersonens kompetanse om stramt tungebånd.

En del foreldre velger også å laste opp bilder i facebookgruppen som et slags første steg: “Norsk støttegruppe for stramt tunge/leppebånd”: https://www.facebook.com/groups/Tungeband/.

Her deles informasjon og erfaringer mellom foreldre som har fått behandling for stramt tunge/leppebånd. Man kan for eksempel få informasjon om hvilke behandlere som befinner seg i nærheten av der man bor. Her deler også foreldre som har fått god eller dårlig hjelp i det offentlige helsevesen sine erfaringer. NB: Denne gruppen er ikke administrert av helsepersonell.

Fagfolk som jobber med barn kan bli medlemmer i «Faggruppe For Stramt Tungebånd» for å øke sin kompetanse. Tips gjerne om denne: https://www.facebook.com/groups/169114347011540/

Hva er et god nok klipp…?

Hva som er et godt nok klipp er nok noe mange både foreldre og helsepersonell gjerne skulle hatt svaret på. Noen erfarer at ammeproblemer forsvinner ved å få klippet kun det fremre tungebåndet. Andre erfarer at det fremre ble klippet to ganger, for deretter å måtte klippe det bakre med såkalt “diamantklipp”, da løsnes tungens feste mot munngulvet også ut på siden og tungen løsnes dermed mer fra tungebunnen. Ulike barn og mødre opplever ulike problemstillinger. Dette er ikke noe enkelt fagfelt… Det vil derfor være vanskelig, også for de dyktigste fagpersonene, å gi noe prognose for det enkelte barn.

Den danske ergoterapeuten Ulla Lebahn laget i 2018 en spørreundersøkelse blant 43 foreldre til barn som hadde fått diagnostisert og behandlet stramt bakre tungebånd. Du kan lese resultatene av spørreundersøkelsen her (NB. Det presiseres at dette er en smal undersøkelse basert  på foreldres egne vurderinger, og at resultatene ikke nødvendigvis kan sees som et uttrykk for en generell tendens):

https://www.lebahn.dk/stramt-tungebaand/

 

Når kan vi forvente at alle får tilstrekkelig hjelp med stramt tungebånd i det offentlige helsevesen?

For en tid tilbake begynte en gruppe bestående av flere ulike fagfolk å jobbe med å lage en nasjonal fagprosedyre for hvordan man skal behandle stramt tungebånd i Norge. Som tidligere nevnt krever dette masse gjennomgang av forskning, dette er arbeid som tar tid:

https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/pabegynte/stramt-tungeband-diagnostisering-og-behandling-hos-spedbarn-og-barn?fbclid=IwAR2qw_D0Vu2Y66pOj477-z-MNkbh4RtmX4Jhq7wi4JjYaczi3EQZFqrzWes

Lege og medisinsk rådgiver hos Norsk Kompetansesenter for Amming, Solveig Thorp Holmsen er i gang med forskning på Stramt tungebånd:

https://www.extrastiftelsen.no/prosjekter/stramt-tungeband-hos-spedbarn/

Jeg har selv vært i kontakt med både Dr. Nordahl, Dr. Resch og overleger ved ulike avdelinger ved St. Olav her i Trondheim for å forsøke å “finne en mulig vei” for barn og foreldre som opplever at de kan ha problemer med stramt tungebånd. Det gledelige er at det er et voksende engasjement for denne tematikken også i det offentlige helsevesenet. Utfordringen er at dette tar tid. For de som ikke erfarer at de får hjelp i det offentlige helsevesenet må vi enn så lenge henvise til private aktører.

Om dere som foreldre opplever at dere ikke får hjelpen dere trenger hos det lokale sykehuset er det mulig å gå privat. Og dere kan selvsagt velge å gå privat parallelt med at dere blir henvist til et offentlig sykehus. Om offentlige sykehus får et økt antall henvisninger på behandling av stramt tungebånd, vil det faglige fokuset på stramt tungebånd øke. I en henvisning bør både mors og barnets problemer beskrives så konkret som mulig, om man benytter amme-observasjonsskjemaet (henvist til tidligere i artikkelen) vil problemene knyttet til amming bli godt dokumentert.

 

Til slutt: To nyttige podcaster om tungebåndsproblematikk:

Foreldrerådet, «Tungebånd med barnelege Annette Resch»:

https://www.acast.com/foreldreradet/tungebandmedbarnelegeannetteresch

The Easy Baby Podcast, «Tongue and Lip Ties with Lactation Specialist Samantha Crompton»:

https://marinuschiropractic.co.za/2016/10/12/the-easy-baby-podcast-ep12-tongue-and-lip-ties-with-sr-samantha-crompton/

 

Referanser:

Ann Magrit Lona, helsesøster og ammeveileder, Trondheim kommune
Ola Didrik Saugstad, “Barnelegen”, 2017, Spartacus forlaghttp://www.drghaheri.com
http://www.kiddsteeth.com/articles.php
http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/11/15/-leger-har-lite-kunnskap-om-utbredt-problem/
http://pediatrics.aappublications.org/content/110/5/e63/T1
https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/Nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming/Documents/Skjema-Ammeobservasjonsskjema.pdf
http://www.fanamedisinske.no/behandlinger/ore-nese-hals/stramt-tungeband

Mye informasjon om stramt tungebånd (både for foreldre og fagfolk:)

https://drghaheri.squarespace.com/downloads?fbclid=IwAR02zb28qXD1tisMceUYELb_-wz5_yF-pfTCw1JtmztJxI28CWLAVsGAm_Q

Intervju med Dr. Kotlow om tungebåndsproblematikk:

https://www.youtube.com/watch?time_continue=16&v=Y3Y_tofd3_U

Hvordan undersøke spedbarns tungebånd:

https://www.youtube.com/watch?v=5opSbXvL7yQ

Om behandling av stramt tungebånd (av Dr. Kotlow):

https://www.youtube.com/watch?v=AXiB8ODw45s

Øvelser etter tungebåndsklipp (av Dr. Kotlow):

https://www.youtube.com/watch?time_continue=439&v=xk-hXwCk6Gc

Etterbehandling etter klipp (av Dr. Ghaheri):

https://drghaheri.squarespace.com/aftercare

Om nasjonal fagprosedyre:

https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/pabegynte/stramt-tungeband-diagnostisering-og-behandling-hos-spedbarn-og-barn?fbclid=IwAR2qw_D0Vu2Y66pOj477-z-MNkbh4RtmX4Jhq7wi4JjYaczi3EQZFqrzWes

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Vi har slått av kommentarer for denne artikkelen.