Alle innlegg av Maria Bakkeid, helsesykepleier

Premature barn

Innledning

Mange foreldre har ønsket en artikkel med informasjon om premature barn (også kalt «for tidlig fødte barn»). Jeg har vært så heldig å få intervjue to svært erfarne og kunnskapsrike fagfolk om dette temaet: Stein Erik Ulvund og Ola Didrik Saugstad.

Stein Erik Ulvund er forsker og professor i pedagogikk. Han er spesialist på barns utvikling og har skrevet flere bøker om dette. Ulvund har helt siden slutten av 1980-tallet forsket på hvordan det går med barn som er født for tidlig, og det er publisert en rekke funn fra denne forskningen, senest i mars 2022.

Ola Didrik Saugstad er barnelege, forsker og professor i nyfødtmedisin. Helt siden 1970-tallet har han forsket på nyfødte, og han har mottatt en rekke priser for sitt arbeid. Også Saugstad har gitt ut flere bøker, og han har publisert mange artikler i medisinske tidsskrifter.

Temaet premature barn er enormt stort og omfattende. Denne artikkelen vil derfor kun dekke noen aspekter. Men artikkelen har som mål å gi deg som forelder en lettfattelig oppsummering av eksisterende forskning og erfaring, slik at du kan ta best mulig valg for deg og ditt barn. I tillegg vil du finne lenker til noen ressurser som kan være nyttige å vite om for deg som har ett eller flere premature barn.

Vit også at premature barn er svært ulike, akkurat som terminfødte barn er ulike. Foreldre til premature barn kan lett bli bekymret for utviklingsvansker og problemer. Det er forståelig, og det er et faktum at premature barn befinner seg i det vi kan kalle en “risikogruppe”.  Men husk at selv om premature barn har en noe høyere risiko for å ulike problemer, så betyr det ikke at det kommer til å skje med det enkelte barn. 

Det aller viktigste for deg som forelder er å bli kjent med ditt barn og lese ditt barn (så godt du kan), samt at du ber om råd og hjelp fra helsepersonell som følger ditt barn om du blir bekymret. 

Denne artikkelen inneholder altså:

  • Kortfattet informasjon om premature barn. Du får informasjon om hva som er viktig i tiden på sykehuset, i tiden etter hjemkomst, og om hva som er viktig på lengre sikt. 
  • Konkrete råd og informasjon fra både Stein Erik Ulvund og Ola Didrik Saugstad.
  • Tips til hvor du kan lese og lære mer.

Starte med podcast?

Kanskje passer det deg bedre å starte med å lytte til podcast i stedet for å lese? I disse podcastepisodene får du mye kunnskap på kort tid:

Først noen definisjoner om premature barn

Det er nyttig å vite om de vanligste definisjonene når vi snakker om premature barn (også kalt «for tidlig fødte barn»):

  • Et barn som fødes før svangerskapsuke 37 defineres som prematur.
  • Et barn som fødes mellom svangerskapsuke 32-36 defineres som “moderat prematur”.
  • Et barn som fødes før svangerskapsuke 32 defineres som “meget prematur”.
  • Et barn som fødes før svangerskapsuke 28 defineres som “ekstremt prematur”.

Fagmiljøene har også noen definisjoner angående fødselsvekt:

  • “Lav fødselsvekt”: < 2000 gram
  • “Meget lav fødselsvekt”: < 1500 gram
  • “Ekstremt lav fødselsvekt”: < 1000 gram
  • Årlig fødes det ca 3000 barn prematurt.
  • Ca 200 av disse fødes før svangerskapsuke 28.

Kilder: prematurforeningen.no & Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn, Sosial- og helsedirektoratet

Oppfølgingsrutinene som settes i verk etter at et barn er født prematurt avhengerbåde av vekt og hvilken svangerskapsuke barnet er født i. Men igjen er det viktig å påpeke at hvert barn er forskjellig, og alle familier har rett på å få tilstrekkelig hjelp og oppfølging, uavhengig av disse definisjonene.

Tiden på sykehuset:

Mange foreldre vil oppleve at de får tett og god oppfølging i perioden da de er på sykehuset. Sykepleiere og barneleger er tett på, og man har til enhver tid mulighet til å stille spørsmål og få veiledning.

Lesetips:

Intensivavdelingen på Ålesund sykehus har laget en nyttig foreldreveileder (fra 2016), som blant annet forklarer og viser bilder om hvordan vi kan forstå kroppsspråket til det premature barnet. Denne er relevant både i tiden på sykehuset og etter hjemreise. 

På prematurforeningen.no finner du også noen gode tips for å få en best mulig hverdag på nyfødtavdelingen. Les avsnittet: “Enklere hverdag på nyfødtavdelingen”

I dag benyttes det vi kaller “kengurumetoden” (hud-mot-hud-kontakt med barnet) over hele verden, dette er anbefalt også av WHO, Nylig har det blitt publisert en stor studie som viser at dette bør iverksettes så tidlig som mulig. 

Informasjon fra Stein Erik Ulvund:

Et positivt funn i forskningen på premature barn er at de ikke er spesielt utsatt for å utvikle tilknytningsforstyrrelser. Vi kan tenke oss at dette kan ha en sammenheng med at premature barn får mer tid hud-mot-hud med foreldrene sine enn terminfødte barn i starten av livet! Kengurumetoden har svært store helsegevinster for både barnet, foreldrene og relasjonen dem i mellom.

Dette er en positiv tanke å ta med seg for dere som er foreldre til et prematurt barn. Selv om barnet på mange måter fikk en tøff start på livet, så har tiden hud-mot-hud med foreldrene en positiv effekt på barnet, også på lang sikt!

Lesetips: Du kan lese mer om hva tilknytning er på psykologforeningen.no

Informasjon fra Ola Didrik Saugstad:

Når det gjelder premature barn velger jeg å være optimist, for dere foreldre kan bidra mye for en positiv utvikling hos barnet. Det er viktig at dere foreldre er der, at barnet kjenner stemmen og lukten deres helt fra starten av. Tilknytningen er viktig helt fra dag en for et nyfødt barn, dette gjelder også for premature barn. Forskningen viser at et nyfødt barn har det best når det er minst mulig adskilt fra sine omsorgspersoner. 

De første 1000 dagene er svært vesentlige i et barns liv. Dette vet vi nå mye mer om enn før. Dere som er foreldeldre skal vite at dere aldri er i veien for sykehuspersonalet! Barnet trenger foreldrene sine og kjenner dem igjen. Dere foreldre er en svært viktig del av behandlingen av det premature barnet.

Stadig flere sykehus har nyfødtavdelinger som er organisert ut fra en familiesentrert modell. Dette betyr at barn og foreldre får bo sammen på egne rom, at de skjermes mot støy og at det er fokus på å møte både fysiske og emosjonelle behov hos familien.

Det er også viktig å vite at det er noen foreldre som er redde for å knytte seg til barna sine dersom det er stor usikkerhet rundt barnets helse og overlevelse. Dette er en naturlig beskyttelsesrespons. Men det er viktig å huske at ingen av oss vet hvor lenge vi skal være foreldre for våre barn. Likevel er det godt for både oss selv og barna våre å være foreldre fullt og helt så lenge vi er det. Våg å være nær barnet ditt. Barnet ditt trenger deg.   

Nils Bergman, som er spesialist i nevrovitenskap og kenguru-omsorg, påpeker at til og med de første sekundene er viktig i et barns liv. Dette gjelder også for de premature barna. Også når det er behov for medisinsk hjelp vet vi nå at mye er mulig å gjøre uten å skille mor og barn. 

Lesetips:

The neuroscience of birth – and the case for Zero Separation (studie av Nils Bergman)

The first 1,000 days of life: The brain’s window of opportunity (Unicef)

Før utreise fra sykehuset

Å reise hjem fra en nyfødt intensivavdeling kan oppleves godt og befriende, men det kan også oppleves som skremmende og overveldende å plutselig skulle befinne seg langt unna helsepersonell og ha det hele og fulle ansvaret for barnet.

Hjemreisen fra nyfødtavdelingen er en milepæl, men det er viktig at den foregår på en god måte som ivaretar tryggheten hos dere foreldre.

Informasjon fra Ola Didrik Saugstad:

Jeg føler på et ansvar som nyfødtlege som har behandlet mange premature barn. Det er viktig at disse får oppfølging også når de kommer ut fra sykehuset. Vi som jobber på sykehuset kan ikke bare slippe dem.

Overganger er spesielt sårbare for premature barn, og hjemreisen er en stor overgang. Her er det viktig å sette inn ekstra ressurser for å forebygge vansker. Dette er aller viktigst for barnet og familien, men det er også sannsynligvis samfunnsøkonomisk. Alle er tjent med at premature barn og familiene deres får god oppfølging.

Konkrete råd fra Stein Erik Ulvund:

Før utreise bør det være klart for familien hvem som skal ha ansvar for barnet og familien i den videre oppfølgingen:

  • Hva skjer etter utreise? 
  • Hvor og når skal barnet til kontroller?
  • Hvem har ansvar for hva? (sykehus, fastlege, helsesykepleier, fysioterapeut, helsestasjonslege evt. andre?)
  • Hva trenger akkurat denne familien?

Foreldre blir tryggere av at de opplever at behovene deres blir møtt. Det må kartlegges hva den enkelte familie trenger, og hver familie må behandles individuelt. 

Dersom en helsesykepleier fra helsestasjonen har mulighet til å komme til nyfødtavdelingen før utreise gir dette en god mulighet til å skape trygghet for foreldrene. Da kan helsesykepleier få utdypende informasjon om barnet, familien og deres behov. Dersom det er lang reisevei fra helsestasjonen kan det være nødvendig at denne kontakten foregår via telefon. 

NAST:

Noen steder vil enkelte premature barn kunne skrives ut fra Nyfødtavdelingen og fortsatt få tett oppfølging fra sykehuset etter hjemreise. Dette kalles NAST (Nyfødtintensiv Ambulerende Sykepleietjeneste). Da kommer en sykepleier hjem til familien, og kan veie barnet, hjelpe til med mating, samt gi råd og veiledning. 

Også her er det viktig med god dialog mellom NAST og helsesykepleier, slik at overgangen blir god når NAST trekker seg ut og helsestasjonen overtar oppfølgingen.

Lesetips:

Her kan du lese en artikkel i bladet Sykepleien om NAST

Oppfølging i tiden etter hjemkomst fra sykehuset

Det vil variere fra familie til familie hvor mye oppfølging som trengs etter hjemreise. Men vit at helsestasjonens faglige retningslinjer anbefaler at premature barn får tettere oppfølging enn terminfødte barn.

Vit også at Prematurforeningen er en god ressurs for foreldre med premature barn. De har et ekspertpanel som kan besvare eventeulle spørsmål og bidra med kunnskap.

Men husk: Sørg for å få vite hvem du kontakter angående medisinske spørsmål før du reiser hjem fra sykehuset. Da vet du hvem du skal ringe om noe oppstår. Noter ned aktuelle telefonnumre.

Konkrete råd fra Stein Erik Ulvund:

  • Vær tydelig på hva dere har behov for: Gjelder det mat? Søvn? Gråt? Noe annet?
  • Foreldre med premature barn trenger oppfølging av fagfolk med kunnskap og kompetanse om premature barn. Dersom dere foreldre opplever at det ikke er tilstrekkelig kunnskap på helsestasjonen kan dere be om å bli henvist til sykehuset.

Noen vanlige utfordringer hos premature barn

Noen utfordringer er mer vanlige hos premature barn enn hos terminfødte barn. Nedenfor vil du kunne lese om noen av disse:

  • Mage-tarm-problemer og bekymring om vekst og ernæring
  • Overstimulering
  • Vansker med å forstå barnets behov
  • Språkvansker – bør vi søke hjelp?

Mage-tarm-problemer og bekymring om vekst og ernæring

Mange foreldre har erfart at det premature barnet kan ha problemer i mage-tarm-systemet i varierende grad. I tillegg vil det ofte være et stort fokus på vektoppgang hos et prematurt barn, dette kan føre til stress og utfordringer.

Informasjon fra Ola Didrik Saugstad:

Utfordringen hos premature barn er at alle organer er umodne, dette inkluderer tarmen. Studier viser at det beste vi kan gjøre for å forebygge problemer i mage-tarm er å gi morsmelk så tidlig som mulig til det premature barnet. 

Barnet bør også, så tidlig som det er modent nok, få suge- og spisetrening. Koordinering av suging, pusting og svelging må trenes på, det kommer ikke av seg selv.

Lesetips:

Ammehjelpen har en svært informativ artikkel om amming av premature barn.

Når det gjelder fast føde tyder mye på at morsmelk i 6 måneder i mange tilfeller vil være tilstrekkelig for å dekke barnets nærings- og vekstbehov. Men her vil det selvsagt være individuelle forskjeller. Nyere forskning viser at vekten ikke bør gå opp for raskt opp hos de premature barna. På sikt kan det være uheldig. Det er bedre å bruke god tid på å innhente vekst.

Også her trenger familien oppfølging av helsepersonell som kan gi dem veiledning ved behov.

For de barna som har ekstra store utfordringer med ernæring og vekst har man spesielle spiseteam knyttet til enkelte av de største sykehusene. Fastlege kan henvise barnet (ved Rikshospitalet vil spiseteamet kreve henvisning fra spesialisthelsetjenesten).

Med tanke på fysisk helse er det også verdt å nevne at det er svært viktig at premature ikke begynner å røyke. Det er forbundet med stor risiko. 

I tillegg vil jeg nevne at det er viktig å nevne de moderat premature barna, altså de som er født mellom uke 32 og 36. Det medisinske miljøet har tradisjonelt fokusert mest på de aller minste barna. Men vi vet at også de moderat premature barna kan ha utfordringer. Også disse familiene trenger oppfølging. 

Overstimulering

Mange har opplevd eller lest om at premature barn lett blir overstimulert. Da vil man erfare at barnet blir svært urolig, sutrer eller gråter og blir vanskelig å roe ned eller trøste. 

Stein Erik Ulvund informerer: 

Premature barn er ofte nokså sensitive, dette gjør dem ekstra sårbare for å bli overstimulerte. De gir også færre og vagere signaler om sine behov, og dermed er det vanskeligere for foreldrene å tolke barnet. Forskning viser at premature barn smiler mindre, de gråter mer, og de har færre godlyder enn fullterminbarn. 

Forskning viser også at foreldre til premature barn snakker mer til barna sine enn foreldre til barn født til termin. Foreldre til premature barn er ofte redde for at barnet har fått for lite kontakt og stimuli i tiden på sykehuset, de kan ha dårlig samvittighet for dette. Dermed forsøker de å kompensere for dette. Dette er jo en god tanke, men det kan lett ende opp med at barnet blir overstimulert! 

Selvsagt er det heller ikke bra at et barn får for lite stimuli eller respons fra sine foreldre. Blikkontakt og kommunikasjon med foreldrene er helt avgjørende for barnets utvikling.

(se videoer av Still Face Eksperimentet litt lenger ned).

Vi kan tenke oss at det å tolke et prematurt barn er litt som å sykle på en smal planke. Det er nokså krevende å gi akkurat passe mengde stimuli. Det er lett å sykle utenfor planken.

Et typisk tegn på at barnet trenger en pause er at barnet vender ansiktet vekk fra foreldrene. Sutring kan også være et typisk tegn på at barnet begynner å bli overstimulert. 

Videotips:

“Still Face Eksperimentet” viser veldig tydelig hvordan et lite barn reagerer når det ikke får adekvat respons fra sine omsorgspersoner:

Konkrete råd fra Stein Erik Ulvund:

  • Så ofte du kan: La barnet ta initiativ i lek og “prat”. Gjør det samme som barnet. Ofte vil barnet ta initiativ om vi bare gir det nok tid! 
  • Se på barnet ditt og prøv å legge merke til hva det interesserer seg for! Hvis barnet for eksempel blir tydelig fascinert av et bestemt maleri, av en fargerik leke, eller av sitt eget speilbilde: Vis at du er interessert i det samme som barnet er interessert i!
  • Helt fra starten av: Når barnet møter ditt blikk og virker interessert i deg: Etterlign barnets ansiktsuttrykk og grimaser. Du kan også rekke tunge til barnet. Dette kan selv de yngste barna fascineres av, og ofte vil barnet kunne herme etter den voksne. Men vær tålmodig, vent noen sekunder på barnets respons.
  • Observer barnet, og se hvilke håndbevegelser det gjør. Prøv å gjøre de samme bevegelsene!
  • Lytt til barnet og hør hvilke lyder det lager. Prøv å lage de samme lydene!
  • Når barnet begynner å bli så gammelt at det kan peke: Si hva barnet peker på!  Vis at du er engasjert i det barnet peker på. Gjenta gjerne samme ord flere ganger.

Om du opplever at det er krevende å forstå ditt eget barn: Be om hjelp fra helsepersonell! Foreldre som får veiledning på å forstå sitt premature barn blir tryggere, både på kort og lang sikt!

Når barnet har blitt overstimulert trenger det fred og ro. Her er noen eksempler på hva dere foreldre kan gjøre:

  • Legg barnet ned på en dobbeltseng og ligg rolig ved siden av barnet, kanskje kan du holde barnet på brystet og bruke rolig stemme.
  • Hold barnet med barnets bryst tett inn mot din kropp (vekk fra visuelle stimuli og andre mennesker).
  • Ta med barnet inn på et litt halvmørkt, rolig, gjerne litt kjølig rom.
  • Svøp barnet slik at det får hjelp til å samle hendene inn mot kroppen (gjelder barn under 3-4 måneder).
  • Legg barnet i barnevogn eller en vugge og gyng med jevne, rytmiske bevegelser.

Vansker med å forstå barnets behov

Uansett om barnet er født for tidlig eller ikke, så er det du som er forelder som er ekspert på ditt barn. Den som tilbringer tid med et barn blir god på å tolke og forstå barnets signaler. Men siden det premature barnet kan sende litt vage og utydelige signaler kan det kan av og til ta litt lenger tid å lære barnet å kjenne.

Akkurat som terminfødte barn, så har også det premature barnet et medfødt temperament. Temperament sier noe om barnets medfødte personlige egenskaper, altså hvem barnet er. 

Det er ikke optimalt å benytte ord som “enkel” eller “krevende” når vi snakker om barnets temperament. Men det er likevel ingen tvil om at noen foreldre har en mer krevende jobb når det gjelder å skulle forstå og imøtekomme barnets behov. Får man et prematurt barn med et temperament som ikke er så enkelt å tolke og møte, så blir foreldrejobben ekstra krevende og frustrerende. 

Særlig om man får et barn som gråter mye vil foreldre lett bli både fortvilet og bekymret. Dette kan rett og slett handle om at barnets temperament innebærer at det ikke så lett lar seg trøste. Dersom man har et barn som er skeptisk til alt nytt eller spesielt sensitivt, vil dette også kunne gjøre hverdagen mer utfordrende. 

Lesetips:

Les gjerne artikkelen «Babyens temperament handler ikke bare om å være hissig» (forskning.no) der forsker Kåre S. Olafsen utdyper mer om babyer og temperament.

Det er også flere premature barn som har vansker med å regulere seg, sammenlignet med terminbarn. Selvregulering handler blant annet om evnen til å finne en slags følelsesmessig ro og balanse.  

Konkrete råd fra Stein Erik Ulvund om temperament og regulering:

  • Prøv å akseptere det barnet du har fått, med alle sine egenskaper. Også de egenskapene som gjør hverdagen krevende.
  • Gi barnet anledning til å få uforstyrret søvn.
  • La barnet få suge, også utenom måltider.
  • La barnet få spise når det selv ønsker det (selvregulert mating).
  • Hvis barnet har vanskelig for å roe seg: Prøv en ting av gangen. Evaluer tiltakene du prøver. Gå til neste tiltak om noe åpenbart ikke fungerer.
  • Om du strever: Våg å be om hjelp fra helsepersonell. Sett ord på det du opplever, spør, still krav! Husk også at dette gjelder de moderat premature barna (født i svangerskapsuke 32-36). 

Språkvansker – bør vi søke hjelp?

Det er naturlig at foreldre blir ekstra bekymret for et prematurt barn, blant annet hvis språket kommer senere enn hos andre barn på samme alder. Foreldrene er ofte klar over at barnet er i en risikogruppe for å kunne utvikle ulike problemer. Så når bør foreldre søke hjelp?

Informasjon og konkrete råd fra Stein Erik Ulvund:

Som ellers i livet handler det mye om å finne en slags balanse. Vi skal la være å sykeliggjøre eller problematisere barnet mer enn nødvendig. Samtidig skal vi heller ikke la være å søke hjelp om barnet åpenbart strever.

Et viktig funn fra studier av premature barn er at også de moderat premature barna viser seg å ha forsinket språkutvikling. Men det er også vesentlig å merke seg at de fleste barna ikke lenger har språkvansker ved 3 års alder, uavhengig av om barnet har fått oppfølging eller ikke.

Dette viser at man skal være forsiktig med å sette i gang for tidlig oppfølging av forsinket språkutvikling, da mye retter seg så lenge barnet får litt tid på seg. Samtidig er det viktig å ta tak i dette om det viser seg å bli et vedvarende problem. Særlig viktig er det å få hjelp i god tid før skolestart.

Premature er som gruppe ekstra sårbare, og vi skal være spesielt oppmerksomme på barnet i faser som innebærer store overganger. 

Dette omfatter for eksempel:

  • Overgangen til barnehage
  • Overgangen til skole

Prematurforeningen og helsestasjonen i Bærum kommune har laget en fin oversikt over nyttig informasjon til både dere foreldre og barnehage i forbindelse med barnehagestart. Denne kan dere gjerne printe ut og ta med i barnehagen der deres barn skal begynne, gjerne i god tid før barnehagestart! Da kan oppstarten planlegges godt, slik at den blir så god som mulig både for barnet og for dere foreldre. 

Prematurforeningen har lenge jobbet for at det skal bli enklere for premature barn å få utsatt skolestart. Særlig foreldre som har barn født sent på året kan oppleve at barnet vil ha godt av et ekstra år i barnehage før barnet skal forholde seg til overgangen til skole og de økte kravene som dette vil innebære for barnet. 

Lesetips:

  • Kunnskapsdepartementet jobber med å utarbeide en ny opplæringslov. Det er mulig at det vil komme nye regler for utsatt skolestart, som blant annet kan innebære at foreldre får økt medbestemmelse i vurderingen av utsatt skolestart. Hva som blir bestemt er enda uklart. Enn så lenge må det gjøres en sakkyndig vurdering om et barn skal få utsatt skolestart. 

Oppsummering

Til slutt oppsummerer både Saugstad og Ulvund sine viktigste funn og erfaringer.

Stein Eriks Ulvunds viktigste funn fra forskningen på premature barn:

Foreldre som får god veiledning får en mindre stresset familiesituasjon, faktisk en situasjon som er på nivå med foreldre som får et barn til termin. Stress er ødeleggende både for barnet og for foreldre. God veiledning fra helsepersonell gir et bedre liv for hele familien, og vi vet nå at effekten av dette er varig, helt opp til 9 års alder. 

Beskjeden ut til sykehusene og helseapparatet i kommunen er altså klar. Men det er også viktig for dere foreldre å vite at dersom dere ikke opplever å få nok veiledning, så skal dere vite at dere har all grunn til å kreve hjelp. Det er til det beste for ditt barn. Både på kort og lang sikt. 

Det største problemet når det gjelder kunnskap om premature barn er ikke at vi mangler forskning, det største problemet er at kunnskapen om premature barn ikke når ut til helsestasjoner, barnehager og skoler.

Lyttetips:

I denne podcasten snakker Ulvund mer om disse funnene: Podcasten Læring (2022) “God foreldreveiledning beskytter for tidlig fødte barn

Ola Didrik Saugstads oppsummerende ord om premature barn:

Det er veldig viktig at premature barn og familiene deres får lang nok oppfølging, særlig i overganger. Barnet trenger kanskje bare litt ekstra hjelp. Men denne hjelpen er viktig. 

Vi må også huske de moderat premature (de som er født i svangerskapsuke 32-36). Disse barna kan for eksempel få læringsvansker.

Jeg er full av beundring for foreldre til premature barn, og for hvordan de står på for barna sine. Foreldrekjærlighet er en enorm kraft, og den er lik over hele verden. Det er en utrolig sterk drift i oss mennesker, og alle som har opplevd det kan gjenkjenne det. Her er vi alle like, på tvers av alle kulturer.

Ingen av oss vet om vi kommer til å være foreldre i kort eller lang tid. Vær der fullt og helt, og stå på for barnet ditt.

Tips og nettressurser:

Du finner mye nyttig på prematurforeningen.no. For eksempel kan du lese om:

Har du små eller store bekymringer angående prematuritet, så oppfordrer prematurforeningen til å skrive inn til dem og deres ekspertpanel. De vil svare via e-post. Send inn til post@prematurforeningen.no

Du kan også følge Prematurforeningen på facebook

Universitetssykehuset i Nord-Norge har skrevet om “Lettvektere” – liten og lett for alderen

Studie fra 2022 av Stein Erik Ulvund om hvordan det går med premature barn der familien har fått veiledning

Fagprosedyre i Helsebiblioteket om kengurumetoden

Om familiesentrert omsorg i sykehuset (Family centered care)

Om oppfølging av premature barn (Av Hege Nordhus og Stein Erik Ulvund

Om prematurprosjektet (Universitetet i Tromsø)

Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2019, Funn fra Prematurforskning (s. 20-21)

Om umiddelbar hud-mor-hud-kontakt hos premature barn

Artikkel hos Ammehjelpen: Amming av premature barn

Bøker om premature barn: 

“Når barnet er født for tidlig” (2009) Ola Didrik Saugstad

“Å være foreldre til et for tidlig født barn” (2008) av Trond Markestad

Boken Noen av de største miraklene i verden er ganske små er Prematurforeningen sin medlemsbok (bestilles på post@prematurforeningen.no)

Boken “Otto og maskinene” er skrevet av en mor til et ekstremprematurt barn. Det er en svensk bildebok for barn. Du kan bestille den på norsk ved å sende e-post til: post@prematurforeningen.no

Podcaster om premature:

Podcasten Læring (2022) : God foreldreveiledning beskytter for tidlig fødte barn”

Podcasten Kvinnehelsepodden av Oslo Universitetssykehus og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning (2022): “Å føde for tidlig”

Podcasten Diagnose (2021): “Prematur”

Podcast Untaming (2020): Nils Bergman: Skin To Skin Care for Infants

Podcast Babyverden (2019): “Premature barn”

Podcasten  Foreldrerådet (2018): “Premature med fødselslege Thorbjørn Brook Steen” 

Podcasten Ekko (2014): “Premature barn”

Informasjon om trygg søvn for babyer

«Jeg har hørt om krybbedød, og jeg er ganske nervøs for det. Hvor finner jeg informasjon om hvordan jeg kan legge til rette for at det er trygt der babyen min sover?»

Ok, først av alt: Dette med sovestilling for babyer er et aldri så lite minefelt! Her er det mange ulike meninger om hva som er best, riktig, lurt, ikke lurt… Foreldre kan oppleve at ulike fagfolk gir litt ulike råd her rett og slett…. Og midt oppi det hele står man som foreldre og ønsker å ta et trygt valg for babyen sin..!

Så hvor finner du forskningsbasert og oppdatert informasjon om trygg søvn for babyer?

Heldigvis finnes det noen fagfolk som til enhver tid jobber med å oppdatere seg på forskningen som omhandler krybbedød. For det er jo dette det handler om, ikke sant: Alle dere mammaer og pappaer ønsker å unngå å utsette babyen deres for risiko for krybbedød. Samtidig ønsker dere å hjelpe babyen deres å klare å sovne.

På nettsiden til Landsforeningen for Uventet Barnedød, www.lub.no, ligger det forskningsbaserte råd om hvordan man kan forebygge krybbedød. Huff, tenker du kanskje, dette er et innmari dystert og grusomt tema! Men du, husk dette:

Krybbedød er en diagnose som rammer ekstremt få barn i Norge.

I 2016 var det kun 10 barn som døde i krybbedød. Tallene på antall krybbedødstilfeller i Norge sank betydelig fra 1989 da fagfolk begynt å anbefale å legge spedbarn i ryggleie under søvn.

Ryggleie under søvn (altså ikke i våken tilstand!) er altså det tiltaket som vi vet er aller mest effektivt for å forebygge plutselig spedbarnsdød.

Hva er egentlig så farlig med at babyen sover i mageleie?

Det er sannsynligvis flere årsaker til at noen få barn dør i krybbedød. Her trengs det stadig mer forskning. Mageleie er kun en faktor, men å anbefale ryggleie ved søvn har vist seg å være en viktig faktor for å redusere antall krybbedød. Fagfolk sier blant annet dette om søvn i mageleie hos babyer:

  • Man antar at babyen kan få for dyp søvn i mageleie og at dette er en risiko
  • Barnet kan bli for varmt, da mageleie gjør det vanskeligere å kvitte seg med overskuddsvarme
  • Barnet kan bli liggende og puste inn mer “brukt” luft
  • En liten baby er veldig hjelpeløs i mageleie, og evner ikke nødvendigvis å skaffe seg frie luftveier på egen hånd

Litt mer konkret info om trygg søvn for babyer

  • Samsoving på sofa/i lenestol er ikke ansett som trygt! Om du derfor skal samsove med babyen din, gjør det i en dobbeltseng! (Da sover du til og med kanskje bedre selv også!)
  • Lub anbefaler at temperaturen på barnets soverom er rundt 18 grader. Men aller viktigst: Tilpass babyens klær ut fra hvor varm babyen din kjennes i nakken og på brystet! Du kan lese mer om temperatur og påkledning her
  • Det er ikke anbefalt å sove selv når man bærer en baby i bæretøy eller bæretube. Les mer: Info fra Lub om Trygg tubebæring. Lubs søsterorganisasjon i England: The Lullaby Trust: om har info om: Trygg bæring og svøping av babyer.
  • Lub har ikke noen egen uttalelse angående trygg sovestilling ved svøping, her refererer de til The Lullaby Trust.
  • Planlagt samsoving ser ut til å være tryggere enn samsoving som ikke er planlagt! Vi gjør ofte dårlige vurderinger med hensyn til sikkerhet klokken 04 om natten… Tenk derfor gjennom hvordan du vil samsove med ditt barn om behovet skulle dukke opp i løpet av natten!

Noen vanlige spørsmål om babyer og trygg søvn

«Babyen min har begynt å snu seg over på magen! Dette gjør meg så stresset! Er det trygt eller må jeg snu han flere ganger om natten?»

Dette sier www.lub.no:

“Når barnet selv begynner å snu seg, er det viktig at vi som foreldre fortsetter å legge barnet ned for å sove på rygg, selv om barnet velger å selv snu seg over på siden eller mage. La så barnet få velge sin egen sovestilling. Vi anbefaler ikke bruk av seler eller på annet vis å binde babyen fast i madrassen. Vi antar at mageleie er mindre viktig som risikofaktor ettersom barnet blir eldre. Vær imidlertid obs på å sikre barnet et trygt sovemiljø; ikke for varmt og klamt, fast og ren madrass, minst mulig ekstra i sengen av kosedyr, tepper og pute, røykfritt.”

Hva med sideleie? Er det trygt at babyen min sover på siden?..

Dette sier www.lub.no:

“Det er dokumentert at det er økt risiko for krybbedød når spedbarn sover på magen eller i sideleie. Ryggleie bør være alle spedbarns sovestilling hvis ikke medisinske grunner tilsier noe annet. Selv om barnet kaster opp når det ligger på ryggen, er det ingen fare for at det vil kveles.”

Er det trygt å ha kosedyr i sengen?

Dette sier www.lub.no:

“Sørg for at barnet har frie luftveier ved at det ikke får dynen over hodet, eller ansikt ikke blir tildekket av kosedyr, kluter m.m. Derfor er det viktig å begrense antall kosedyr og annet som kan tildekke nese og munn.”

Bør babyen min ha pute?

Dette sier www.lub.no:

“Flere forskningsstudier viser en sammenheng mellom bruk av pute og plutselig uventet spedbarnsdød. Barnet risikerer å få puten over ansiktet. Dette kan føre til at barnet puster inn utåndet luft eller ikke får puste i det hele tatt.”

Hva er tryggest av dyne og sovepose? Er det trygt med soveposer med seler?

Dette sier www.lub.no:

“Sovepose/nattpose med hull til armene kan være et greit alternativ til en lett barnedyne. Disse posene anbefales i noen land (bl.a. Tyskland og Nederland) for å forebygge krybbedød. En fordel med sovepose er at babyen ikke risikerer å få dyna over hodet, noe som kan føre til at det blir tett og varmt og dårlige pusteforhold. Med en liten lett barnedyne tilpasset barnets størrelse slik som er vanlig i Norge, skal uansett ikke dette være en fare, det er verre med de tyngre teppene etc. som er mer vanlig i andre land. Men om man har en baby som har lett for å få dyna over hodet, eller babyen har lett for å sparke av seg dyna slik at det blir for kaldt, kan en nattpose være et godt alternativ. Det er for øvrig viktig at det ikke er noen knapper eller lengre snører på posen som kan utgjøre risiko.”

“…Vi anbefaler ikke bruk av seler eller på annet vis å binde babyen fast i madrassen.”

Når er babyen i størst risiko for krybbedød?

Dette sier www.lub.no:

«En stor nordisk studie på 1990-tallet fant at risikoen for dødsfall var høyest dersom barnet ble lagt på magen når det var 3 til 6 måneder gammelt. Nyere studier viser imidlertid at de få krybbedødstilfellene som skjer i dag, er mer spredt i alder. Det er kun noen få tilfeller av krybbedød hos barn over 6 måneder. Krybbedød hos over ett år gamle barn skjer, men er svært sjelden (1-2 tilfeller årlig). «

Dette sier Norsk Helseinformatikk:

“Tilstanden opptrer hyppigst i alderen 2-4 måneder, og 90% av tilfellene skjer før 6-måneders alder.“

Babyen min gulper av og til etter at hun er lagt ned i sengen. Bør hun ikke ligge i sideleie for å unngå at hun kveles av gulp eller oppkast?

Dette sier www.lub.no:

“Ryggleie bør være alle spedbarns sovestilling hvis ikke medisinske grunner tilsier noe annet. Selv om barnet kaster opp når det ligger på ryggen, er det ingen fare for at det vil kveles.”

Hva med sengekantbeskyttere? Er det trygt?

Dette sier www.lub.no:

Bruk av sengekantbeskytter øker risikoen for kvelning.

Risikoen skyldes at barnet kan bli klemt mellom sengekantbeskytteren og andre objekter, som en madrass eller lignende («wedging»). Lange festesnorer kan også forårsake kvelningsulykke. Det er generelt viktig for å forebygge plutselig spedbarnsdød og krybbedød at barnet har det luftig rundt seg når det sover. Derfor anbefaler vi å ha minst mulig i barnesengen. Faren ved sengekantbeskyttere ble aktualisert da en ny studie fra USA publisert i The Journal of Pediatrics november 2015 (Scheers, Woodard og Thach 2015) dokumenterer økt risiko.

Hva med babynest? Er det trygt?

Her finnes det rett og slett ikke forskning enda. Dette sier www.lub.no:

“Det er i dag ikke god nok evidens for å anbefale eller fraråde bruk av babynest grunnet økt risiko for krybbedød. Dette fordi det finnes lite forskning på dette. På bakgrunn av kunnskap om hva som generelt kjennetegner et trygt sovemiljø for spedbarnet og kjente risikofaktorer, kan ikke bruk av babynest aktivt anbefales. Dette er fordi LUB har en føre-var-holdning og et hovedfokus på forebygging av barnedød. Dette sikres best mulig med minst mulig oppi barnesengen.”

Når er det trygt å flytte babyen inn på eget rom?

Dette sier www.lub.no:

“Rådet om å sove i egen seng på foreldrenes soverom gjelder særlig det første halvåret. Det anses som godt og trygt for barnet å høre og lukte foreldrenes nærvær. Etter de første fire-seks månedene kan det være at foreldrene ikke sover godt nok fordi de våkner av barnets lyder. Da kan man vurdere andre søvnrutiner for barnet eller mor/far.”

Lillemini-tips om trygg søvn hos babyer

  • En “soveklut”/sovebamse skal brukes med fornuft. Husk at en søvnassosiasjon først og fremst er nyttig for babyen din når hun sovner, og ikke under søvn! Pass derfor på at en soveklut/sovebamse ikke er for stor og tung og at den ikke blir liggende over babyens nese eller munn etter innsovning. Ta den varsomt vekk fra luftveiene slik at den ikke utgjør en risiko for babyen din.
  • Legg babyen nederst i sengen når han skal sove! Altså helt nede i sengen slik at babyens bein sparker borti sengen når han strekker ut beina! Dette har (minst) to fordeler:
  1. Babyen kjenner at det er noe trygt og håndfast under beina når han sparker ifra. Det føles ofte trygt, særlig for de aller yngste. Vi kan tenke oss at dette minner litt om da babyen lå i mammas mage og sparket henne i ribbeina på slutten av svangerskapet.
  2. Noen babyer har en tendens til å “karre seg nedover” i sengen og havne under dyna. Dette unngår du om du legger babyen helt nederst i sengen, da kommer hun ikke lenger ned! Hun ligger allerede nederst i sengen.

Vil du vite mer om krybbedød? Hør denne episoden av Foreldrerådet hvor fagsjef i www.lub.no Trine Giving Kalstad snakker om krybbedød

Om du er bekymret

Etter å ha lest alt dette tenker du kanskje:

«HJELP!! Det er så mye restriksjoner mht hva som er trygt og ikke for babyen min! Jeg blir bare så innmari bekymret av all info om risiko og fare!»

Jeg må gjenta det igjen: Vi har svært lave tall på krybbedød i Norge! Dette er altså noe som skjer svært sjelden! Men helsepersonell kan kun gi råd om dette ut fra eksisterende forskning…! Og det er mye vi ikke vet enda. Men du, om du er usikker på om du gjør det du kan for å ivareta snakk med partneren din om:

  • Hvordan kan vi hjelpe babyen å kjenne seg trygg nok til å sovne og samtidig ivareta sikkerhet best mulig?
  • Har vi blitt vant til noen ugunstige vaner når det gjelder babyens søvn som vi kan endre på ved å ta små steg i riktig retning?
  • Føler jeg meg trygg på at babyen min har godt med oksygentilførsel der hun sover?
  • Føler jeg meg trygg på at babyen min ikke har det for varmt der hun sover?
  • Kan vi av og til på dagtid avlaste hverandre slik at babyen kan sove oppå brystet til en av oss mens den andre passer på?
  • Har jeg en magefølelse av at noe plager babyen og at det kan være derfor vi ikke klarer å ivareta sikkerhet rundt barnets søvn?… Bør vi derfor kontakte lege?…